Hjelp! Hvordan få en mann til å prate?

[Gjest Anonymous]

Min kjære samboer er snill og grei på alle måter, men han er lite flink til å fortelle ting. Jeg føler at jeg må dra alt ut av han både når det gjelder hva han gjør på jobb, hvordan det var på hyttetur/bytur med gutta, fortida si etc. Hvis ikke jeg spør blir ingenting sagt! Dette irriterer meg :oops:

Jeg blir av og til irritert (og kan bli sint ) fordi han forteller mye mer til venner og familie enn til meg. Synes det er dårlig at jeg skal få høre ting gjennom andre.

Jeg synes det er koselig og fortelle han om dagen min på jobb (på godt og vondt) og når jeg har gjort noe gøy uten han. Jeg forventer at han skal synes det er ok å dele ting med meg også...

Noe jeg kan gjøre eller må jeg bare akseptere at slik er han?

[Hu i Svingen]

Hvis du prater mindre så prater han mer...

[Annie]

Kanskje stygt å le, men du har et poeng der.

[Pusen]

Som om jeg skulle ha skrevet det selv... Jeg forteller om ting og han hører på, og etterpå blir det helt stille... Skulle ønske vi kunne SNAKKE om ting. Vi kommuniserer jo om ting ellers, men har nesten aldri skikkelige samtaler..

Det har nok noe med at han er ukependler og at vi ikke har felles tid, så det blir nok bedre når han slutter i den jobben til sommeren og vi får hverdagen sammen, men akkurat nå så blir jeg litt oppgitt.. Har snakket om det og han legger ikke merke til det. Legger jeg for mye i det kanskje...?

[Suzy]

Det er nok ikke alltid det er så enkelt som å snakke mindre - noen (både kvinner og menn) er mindre meddelsomme enn andre. Jeg deler hus med to ytterpunkter - Mannensom er stum og dattern som har munndiare.. så jeg vet at det ikke er min talestrøm det står på

Det beste rådet må være å si fra at du har behov for å vite praktiske ting og at du føler deg verdsatt gjennom at han viser deg tillit ved å kommunisere til deg hva som foregår i livet hans. Si at det ikke er noen selvfølge at du vet hva han tenker på og hva som skjer med ham.. de tror noen ganger det

Jeg har snakket litt med Mannen om det og han har blitt mye bedre til å informere - snakke slik jeg helst vil kommer vi nok aldri til å gjøre, men det må jeg bare finne meg i.

[Gjest Anonymous]

Hvis han ukepenlder ville jeg da tro at dere snakket om sånt i de daglge telefonsamtalene. Sier han virkelig ingenting? Kan jo da virke som han ikke vil dele ting med deg da om han forteller det til andre heller. Kanskje en grunn til at han ukependler?

[Pusen]

Vi har det kjempebra sammen! Jeg overdriver kanskje litt da, men som suzy sa; det er forskjell på mennesker. Jeg ønsker det nok mer enn det noen gang blir. Han hater å pendle og sier at han vil bo sammen med meg fulltid og det sier han til andre også, men skjønner at han ikke orker å kjøre 90 minutter hver vei hver dag. Han jobber på kontrakt i forsvaret. Han er sånn ovenfor andre også, venner og familie. Moren hans pleier å tulle med at han ikke akkurat øøøøser av seg info

Men jeg elsker ham og han elsker meg og vi har det dritbra sammen. Forelsket på 4. året.... Det er en av fordelene med å ikke se hverandre hver dag..

[Gjest gjesta]

"I gjennomsnitt har kvinner et ordforråd på 23.000 ord, mens menn bare behersker og bruker halvparten, sier psykologen."

Fra linken: http://www.midtsiden.no/midtsiden2/nyheter...rt.asp?mode=893

[Gjest Anonymous]

Herregud, 90 minnutter er da ingenting! Folk ukependler da ikke for så korte distanser vel? Har da pendlet 1 to år jeg med to timers kjøretid hver vei. Litt kjipt, men heller det enn å bo unna kjæresten...

[Gjest Anonymous]

Jeg har det nok på samme måten.

jeg har bodd sammen med min samboer i tre år nå. Da vi ble kjent lå jeg en morgen i armkroken hans og spurte "hvordan var det å være deg som liten og i oppveksten da?" og han svarte, ga meg en "oppsummering" av de første 21 åra i sitt liv. Gre it nok. Men etter det, så har han rett og slett ansett det som at "han HAR jo fortalt meg om det", så der er ikke mer å si... Han forteller lite om hverdagen, snakker ikke om tanker eller følelser, sa ikke spesielt mye da bestefaren hans døde nå nylig heller. Det er nok bare måten han er på. Og hans to yngre søstre er på samme måten, spesielt den eldste av dem. de er nok bare litt sånn.

Og jeg er tvert motsatt, jeg snakker masse, og forteller ham ALT. Noen smiler og ler og sier jeg må være mer stille, han når ikke gjennom, men det er ikke så lett.

Men, jeg har da trent opp min samboer til å snakke litt mer. Jeg spørr om enkle ting, og han svarer. Jeg forteller hvor mye det betyr for meg at han sier noe, nesten uansett hva. Jeg fortsetter å dele alle detaljer, og drar ut detaljer fra ham. Spørr om hva han tenker på, og fortsetter å fortelle hvor mye det betyr for meg når han deler. Det hjelper, nå forteller han av og til uoppfordret om hav han har gjort på jobb

[Pusen]

Herregud, 90 minnutter er da ingenting! Folk ukependler da ikke for så korte distanser vel? Har da pendlet 1 to år jeg med to timers kjøretid hver vei. Litt kjipt, men heller det enn å bo unna kjæresten...

Ja vel, deg om det. Men hadde det vært meg så hadde ikke jeg orket å kjøre så mye hver dag heller. De har så mye øvelser og jobber uregelmessige timer. Jeg har ikke noe problem med det at han har en liten hybel i leiren. Har hatt det slik i over 3 år og det har gått fint, men innrømmer at jeg begynner å bli rimelig lei nå. Godt at han gir seg til sommeren

Jeg er ihvertfall ikke alene om dette og det vet jeg godt. Veldig mange som er i min situasjon. Synes det er ganske deilig å kunne gjøre akkurat som jeg vil i uken og ikke ha noen å ta hensyn til. Har så mye å finne på at tiden flyr av gårde uansett. Helgene er dynket med kjærlighet og lykke...

Men det er opp til hvert enkelt par å løse slike ting. Du har løst det på din måte og jeg på min. Bare vi er lykkelige er alt greit.

[Gjest Anonymous]

Man kan da gjøre stort sett det en har lyst til om en bor sammen også. Hvis du mener livet er best uten noen å ta hensyn til, så bør du vel ikke flytte sammen med noen heller??

[Pusen]

Gidder ikke å svare med på dine innlegg gjest. Du bare kverulerer og er vanskelig og lite forståelsesfull for andres situasjon. Ikke alle gjør som deg, men man trenger ikke å gjøre ting feil for det!

Takk for deg.

[Gjest Anonymous]

Ser at jeg er heldig her. Min mann prater nesten like mye som meg, det blir så mye prating her i huset at vi glemmer å gå å legge oss! Og vi som tilbringer mye av dagene sammen i samme jobb! Vi storkoser oss, men det er faktisk et lite men... føler av og til at vi prater forholdet litt i senk om du forstår?

Spenningen uteblir litt når vi vet absolutt alt om hverandre....men jeg ville ikke bytta for alt i verden!

[Gjest Anonymous]

Lån boken Why Men Don't Listen and Women Can't Read Maps som diskuterer problemet ditt. Pga. ulikheter i språkdelen av hjernen kan kvinner si 6000-8000 ord om dagen, mens menn har en kapasitet på 2000-4000 ord.....

I løpet av en arbeidsdag har altså menn brukt opp "sin kvote", men kvinner har fortsatt 4000 ord å gå på utover kvelden.

Menn bruker språk til å kommunisere fakta og løsninger, kvinner bruker språk til belønnelse, knytte bånd og bearbeide problemer.

Ergo: når kvinner vil "straffe" menn med å ikke snakke med dem, virker dette svært sjeldent for menn elsker stillhet............

Den "eneste" gangen menn snakker, er når de tror den andre parten har løsningen på et problem.

[Gjest Jente, 34]

Menn elsker stillhet de kan ikke få nok av det. De vil heller ikke at jetna skal snakke mer enn 2 minutter om gangen.

Hvis de hører på deg når du babler har de koplet ut. Dvs. de later som om de hører etter. Derfor fikk de ikke med seg hva du sa!

Jeg aner ikek hvorfor de er slik, men jeg bare vet at de er laget på den måten.

Dessverre!

[Gjest Mostra]

Jeg blir av og til irritert (og kan bli sint ) fordi han forteller mye mer til venner og familie enn til meg. Synes det er dårlig at jeg skal få høre ting gjennom andre.

Sånn har jeg det også. Frustrerende. Av og til blir jeg sjalu også :oops: .. Men så, en gang innimellom åpner han seg helt og forteller masse. Og da kan jeg sveve på skyer lenge. I dag var en sånn dag.

Og, ja. Jeg tror dette er noe vi bare må godta. Vi er ikke samboere, men jeg tenker mye på det. Hvis vi en gang blir det kommer jeg til å bli enda mer såra hvis han ikke forteller meg ting... Samtidig blir vi jo da mere knytta til hverandre og mange til vil jeg jo automatisk vite om... (vet ikke helt om dere skjønner hva jeg mener?)

[Krølltoppen]

Synes det er lettes å få gutta til å prate samtidig som vi gjør noe jeg. Å sette seg ned, se de i øya og si "nå skal vi prate" funker veldig dårlig.