Lurer på om man rett og slett bare er født med "en forbannelse" eller "velsignelse"?

[AnonymBruker]

Med det mener jeg at man kan ha potensiale til noe så mye som bare det, men om man ikke fikk de riktige kortene utdelt så vil det aldri oppnås likevel? Orker ikke lage noe langt innlegg, men jeg føler at jeg alltid er en taper. Jeg var det på skolen og ble mobbet, men er ikke bitter over dette i dag og mobberne har jeg null med å gjøre, de bryr jeg meg ikke om lenger....men saken er at jeg må ha blitt mobbeoffer av en grunn. Jeg var dårligst i mye, bortsett fra gym, men lærerne skulle alltid ha ballspill, og det var jeg dårlig i. 

Så er det karriereveiene og jobbing. Jeg har alltid fått de minst attraktive arbeidsoppgavene, og høyere stilling har jeg aldri opplevd. Det er yngre, mindre erfarne som kommer i veien også der. Er ikke sint på de, men jeg lurer på hvorfor til og med folk med mindre erfaring klatrer fort over meg slik sett. Alle venninnene mine har klart å fullføre ting de driver med, ting gikk etter planen. Vi driver med det samme, men så har vi meg, som rett og slett ikke "kommer meg videre". Har to venninner som har slitt litt med det samme, vel hun ene er mer en bekjent som jeg vet har slitt før, og hvor for øyd hun er vet jeg ikke. Men hun andre kjenner jeg og hun har hatt det slik som meg. Men til og med hun har klart å oppnå noe ordentlig nå. Føler jeg bare blir sittende igjen til tross for alder. Jeg er av de eldste i venneflokken, venninna mi med samme problemet er føst samme år som meg, men som sagt, hun har også "kommet seg videre". Nå føler jeg at jeg bare sitter igjen, at jeg kan se for meg et liv på nav og ufør.  at det er det som blir fremtiden, fordi jeg blir nedenfor, sliten og ser ingen fremtid.. 

saken er at jeg gjør ikke jobben min dårlig. Jeg ser heller ikke hva venninnene mine gjør som er så annerledes/bedre enn hva jeg gjør. Så derfor kan jeg stille meg spørsmålet, kanskje vi er født med skjebner likevel? Det hjelper jo egentlig ikke å jobbe for noe, dersom skjebnen har bestemt at dette ikke er din greie?🤔

Anonymkode: 1b1d7...09f

[AnonymBruker]

Ufør? Er du syk da?

Jeg har hatt en vond oppvekst, prøvd å gjøre alt jeg kan for å lykkes men likevel kommer jeg aldri videre da "livet" gjør et eller annet som stopper målene mine. Akkurat nå skal jeg søke om ufør grunnet en alvorlig sykdom. Jeg tror det ligger en slags forbannelse over meg, for jeg har virkelig stått på og gjort ALT i min makt for et lykkelig og suksessfullt liv!

Anonymkode: 41011...21f

[AnonymBruker]

Jeg hadde en barndom som var mye preget av ensomhet, men det kom et punkt i livet hvor jeg utviklet en tankegang om å fokusere på meg selv og på å se fremover, og viktigste var å skjønne at ting ikke kunne gå av seg selv. Begynte å tenke på hva jeg ville og hva som ville gjøre meg lykkelig, men det innebar å tråkke utenfor komfortsonen og ta flere sjanser. Ville jeg ha mer ansvar på jobb tok jeg grep og argumenterte for at jeg var klar for eventuelt mer ansvar, for jeg forventer ikke at andre skal legge merke til den gode jobben jeg gjør og automatisk få belønning for det. Det samme gjaldt omskolering, bytte av jobb, flytting og så videre. Det mest grunnleggende av alt var å kunne ta vare på meg selv, type godt kosthold, mosjon, økonomi og ha generelt kontroll i hverdagen, og ikke minst tenke positivt og være fornøyd med meg selv og det jeg gjør.

Anonymkode: ccb0d...76c

[Gliffy]

Hva er det du tenker at venninnene dine fullfører etter planen som ikke du gjør?

Jeg tror nok ikke det er sånn at det er en skjebne som er sånn at du er dømt til å mislykkes, i alle fal ikke i Norge der alle får utdanning uavhengig av hvem foreldrene er og sånn. 

[AnonymBruker]

Min erfaring er at alle "har sitt", noen har opplever kanskje tidvis mer motgang enn andre, men det er ingen som surfer gjennom livet. Tilværelsen er hva man gjør det til selv. 

Anonymkode: d11e4...64a

[AnonymBruker]

Jeg tror noen kan ha nærmest for mye flaks og jeg tror jeg er en av de. Jeg får det jeg vil eller håper på uansett. Det løser seg alltid for meg. Det blir alltid sånn jeg hadde tenkt. Det er ikke sånn at ting alltid blir som man hadde tenkt, men for meg ordner det seg alltid til slutt mot alle odds. Selv med de tingene jeg ikke kan styre ved å være den jeg er. Jeg forstår ikke hvorfor det aldri er sånn at det ikke ordner seg for meg. Men nå er det også sånn at når ens bønner blir hørt skal man ikke stille spørsmål tilbake, så jeg er svært påpasselig med dette. Jeg har min egen teori at man får tilbake det man sender ut. Min drivkraft i livet er å hjelpe andre, så kanskje jeg får så mye fordi jeg skal kunne hjelpe andre så godt som mulig, om det så er Gud eller universet eller hva det er? Jeg vet ikke og siden jeg aldri kan vite dette så lenge jeg lever er det ikke noe å gruble på, men jeg er svært takknemlig for alt hell jeg er så heldig å alltid ha. Jeg kan også veldig godt forstå at man blir bitter om man alltid opplever stor motgang i livet og ting aldri blir som en hadde tenkt. Jeg tror nok det er noe i ordtaket "smil til livet og livet smiler tilbake". Jeg kan dermed ikke være den eneste i verdnen med denne oppfatningen. 

Anonymkode: 4efaa...51f

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at alle "har sitt", noen har opplever kanskje tidvis mer motgang enn andre, men det er ingen som surfer gjennom livet. Tilværelsen er hva man gjør det til selv. 

Anonymkode: d11e4...64a

Ja,ingen har forbannelsen over seg,d fins ikke

Anonymkode: 5cea5...062

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror noen kan ha nærmest for mye flaks og jeg tror jeg er en av de. Jeg får det jeg vil eller håper på uansett. Det løser seg alltid for meg. Det blir alltid sånn jeg hadde tenkt. Det er ikke sånn at ting alltid blir som man hadde tenkt, men for meg ordner det seg alltid til slutt mot alle odds. Selv med de tingene jeg ikke kan styre ved å være den jeg er. Jeg forstår ikke hvorfor det aldri er sånn at det ikke ordner seg for meg. Men nå er det også sånn at når ens bønner blir hørt skal man ikke stille spørsmål tilbake, så jeg er svært påpasselig med dette. Jeg har min egen teori at man får tilbake det man sender ut. Min drivkraft i livet er å hjelpe andre, så kanskje jeg får så mye fordi jeg skal kunne hjelpe andre så godt som mulig, om det så er Gud eller universet eller hva det er? Jeg vet ikke og siden jeg aldri kan vite dette så lenge jeg lever er det ikke noe å gruble på, men jeg er svært takknemlig for alt hell jeg er så heldig å alltid ha. Jeg kan også veldig godt forstå at man blir bitter om man alltid opplever stor motgang i livet og ting aldri blir som en hadde tenkt. Jeg tror nok det er noe i ordtaket "smil til livet og livet smiler tilbake". Jeg kan dermed ikke være den eneste i verdnen med denne oppfatningen. 

Anonymkode: 4efaa...51f

Og selv om man smiler aldri så mye til livet og jobber beinhardt for et liv, så får alle automatisk et bedre liv? Tru'kke det du... Tenk på dem som har fått kreft og andre alvorlige sykdommer. Man har ikke kontroll på sykdommer som rammer en.

Anonymkode: 41011...21f

[Zanzibar3]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og selv om man smiler aldri så mye til livet og jobber beinhardt for et liv, så får alle automatisk et bedre liv? Tru'kke det du... Tenk på dem som har fått kreft og andre alvorlige sykdommer. Man har ikke kontroll på sykdommer som rammer en.

Anonymkode: 41011...21f

Jeg tror at for nettopp den gruppa du nevner så er innstilling og evne til å glede seg enda mer viktig! Så ja, smil så blir livet bedre.

[AnonymBruker]

Jeg tror nok at mange mennesker får flere muligheter pga sin personlighet. Kanskje de er sjarmerende, utadvendte og har god utstråling og er flinke til å snakke for seg. Det er ikke snakk om verken forbannelse eller velsignelse.

Selv er jeg innadvendt og gjerne ikke den mest sprudlende personen. Tror det har ødelagt litt for mine jobbmuligheter, men jeg prøver å fake det mest mulig på jobbintervjuer. Virke mer livlig og gøy😏

Anonymkode: 8158b...128

[AnonymBruker]

Kjære TS, jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Jeg hadde en utrolig vanskelig barndom preget av mye urolighet og psykiske lidelser. I min voksen alder så tok det lang tid før jeg kom meg på beina og fant veien. Nå er jeg i midten av 20-årene og tenker fremover. Selv om alle jeg vet om har funnet seg en karriere eller skal ta en mastergrad. Jeg vet hva jeg har opplevd av motgang og jeg er stolt av meg selv for hvor hva jeg har oppnådd så langt - selv om det ikke er hva jeg hadde tenkt meg. 

Dette syntes jeg du burde også fokusere på TS. Du har kanskje ikke kommet ditt du skulle ønske du var, men da må du begynne å kampe for det!

Gå inn i deg selv og prøv å finne ut hvorfor du ikke har klart å klatre karrierestigen selv om du gjør en bra jobb. Kan det være at du alltid unnskylder deg selv, at du ikke vil være synlig osv.? 

Livet handler ikke om å enten ha en velsignelse eller en forbannelse over seg. Tenk på de mange entreprenørene som har kommet fra fattige strøk og likevel blitt vellykket? Suksess skaper man selv. De som kanskje fremstår som de får alt servert på et gullfat får sikkert det fordi de er flinke til å snakke for seg, har en viss utstråling, har den selvtilliten som trenges osv. 

 

Jeg er en stor motstander av troen på en skjebne. DU SKAPER DIN EGEN SKJEBNE. 

 

Anonymkode: b7828...e35