Utbrent sosionom, forslag til veien videre?

[AnonymBruker]

Hei,

håper noen kan hjelpe meg å "tenke" her, for jeg går litt i surr og klarer ikke lande. Er sosionom med 2årig tilleggsutdanning (ikke master).  Er 38 år, og pr nå utbrent. I denne perioden hvor jeg nå er sykmeldt, kjenner jeg at det er på tide å ta en ny retning. Jeg ønsker ikke lenger å bruke så mye energi som jeg har gjort til nå, jeg har rett og slett gitt meg tom.

Jeg har tidligere tenkt at jeg skulle bli gestalt terapeut (4 nye år), ta en bachelor i psykologi, juss eller evt bli familieterapeut. Men akkurat nå klarer jeg ikke finne ut av hva jeg faktisk vil, bortsett fra at jeg ønsker meg en solid utdanning som jeg liker og som gir bedre lønn.

Sannheten er at jeg er god innen terapi, samtale, lytting og alt det der, men det er også det som har slitt meg ut. Kunne tenkt meg å vært selvstending næringsdrivende, evt hatt en partner/firma, slik at jeg kan styre dagene selv...men jeg vet ikke ut eller inn.

Noen som har forslag til interessante master-studier? kan hende jeg ikke har oversikt over alt og kunne fått noen nye idèer og tips? Og kan det tenkes, når jeg blir bra av utbrentheten, at jeg kanskje vil kjenne at teapeutiske retninger likevel er noe for meg? eller bør jeg satse på noe helt annet, som f.eks bachelor i juss, master i kriminologi e.l , altså noe som ikke er terapeutisk rettet.

Noen som har erfaring med å være utbrent i omsorgsyrket, og ta en helt ny retning?

På forhånd takk.

 

Anonymkode: 2d1eb...12a

[AnonymBruker]

Om du er i Oslo så har du Unity senteret midt i sentrum rett ovenfor Youngstorget. Her har de litt bredde og et alternativt syn på behandling, flott sted, kanskje et tips både for nye tanker/innspill/inspirasjon og for hjelp med utbrenthet. 

 http://unity.no/mudah/

Anonymkode: c238d...647

[AnonymBruker]

Hei. Jobber innen samme retning og ble for snart to år siden utbrent, fortsatt delvis sykemeldt, men stabler meg sakte på beina igjen. Utbrenthet kan graderes og jeg vet ikke hvor ille du har det. Men mitt tips til deg er å la ting bero litt, jeg var ikke istand til å tenke klart da det var som verst. Hoppet fra ide til ide og skjønte ingenting.. Tenker det er lurt å endre jobb, jeg har byttet og har god erfaring med det! 

Lykke til!! 

Anonymkode: fd944...588

[AnonymBruker]

Hvilken tilleggsutdanning er det du har? Tror du det kunne ha hjulpet å skiftet arbeidsplass eller vil du være i samme type jobb uansett?

Jeg er selv på tanker om ny studie og jeg tenker at så lenge økonomien tilsier det og du har motivasjon til å fullføre så er det noe du bør følge. 

Jeg jobbet 4 år i en institusjon for ungdom og synes det var befriende å komme til en jobb der jeg ikke måtte «bry meg» mer. 

Men så er det vel noe med personligheten min da, for jeg kjenner jo at jeg lengter litt etter den type jobb. Optimalt sett skulle jeg ønske at jeg hadde 4 ulike baceholer slik at jeg kunne bytte fagfelt når jeg trengte en pause😂

Anonymkode: 8eca0...faf

[AnonymBruker]

Jeg vil si at din utdanning kan være veldig relevant i kommunal sektor, da mer som saksbehandler på helse/sosialfeltet. Du kan også jobbe i prosjekter.

Men, det er vanskelig å finne deltidsjobber, dog fungerer det mye bedre for enkelte med administrative og mer «akademiske» jobber enn dem hvor en må bruke mye energi på å lytte til mennesker på daglig basis som ikke er en kollega.

Det kan være etterutdanning på ulike vis, men jeg ville også bare søkt på diverse underveis når du har kommet deg litt på beina igjen.

Pedagogikk kan være relevant(master, HRjobber f.eks), og endel annet.

Men å gå videre med det som sliter deg ut ser jeg ikke helt meningen med. 

Anonymkode: c844d...fed

[AnonymBruker]

Hvor har du jobbet? Type felt?

Anonymkode: 68025...d72

[AnonymBruker]

Hva med rådgivning i noe som ikke er behandlingsrettet? 

Hva nøyaktig er det som har brent deg ut? Kan det være at du har behov for å sette grenser for deg selv? 

Anonymkode: 27982...c8e

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om du er i Oslo så har du Unity senteret midt i sentrum rett ovenfor Youngstorget. Her har de litt bredde og et alternativt syn på behandling, flott sted, kanskje et tips både for nye tanker/innspill/inspirasjon og for hjelp med utbrenthet. 

 http://unity.no/mudah/

Anonymkode: c238d...647

Jeg er dessverre langt unna Oslo, men skal sjekke ut nettsiden likevel. Takk for tips

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jobber innen samme retning og ble for snart to år siden utbrent, fortsatt delvis sykemeldt, men stabler meg sakte på beina igjen. Utbrenthet kan graderes og jeg vet ikke hvor ille du har det. Men mitt tips til deg er å la ting bero litt, jeg var ikke istand til å tenke klart da det var som verst. Hoppet fra ide til ide og skjønte ingenting.. Tenker det er lurt å endre jobb, jeg har byttet og har god erfaring med det! 

Lykke til!! 

Anonymkode: fd944...588

Å, nesten litt "godt" å høre om flere som har det slik, misforstå meg rett  Jeg har vært helt kjørt, sykemeldt i 7 mndr nå, begynner veldig smått å komme meg, men legen mener jeg enda er svært utmattet og at dette vil ta tid. Lurt det du sier, om å la ting bero litt...men det går mot vår og søknadsfrister som utgår. Tenker det kan være ok å søke noen steder (studie altså....usikker på om jeg orker jobb igjen med det første) bare for å ha gjort det. Og ja, det å bytte jobb kan absolutt også være en idè. Takk for innspill!

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken tilleggsutdanning er det du har? Tror du det kunne ha hjulpet å skiftet arbeidsplass eller vil du være i samme type jobb uansett?

Jeg er selv på tanker om ny studie og jeg tenker at så lenge økonomien tilsier det og du har motivasjon til å fullføre så er det noe du bør følge. 

Jeg jobbet 4 år i en institusjon for ungdom og synes det var befriende å komme til en jobb der jeg ikke måtte «bry meg» mer. 

Men så er det vel noe med personligheten min da, for jeg kjenner jo at jeg lengter litt etter den type jobb. Optimalt sett skulle jeg ønske at jeg hadde 4 ulike baceholer slik at jeg kunne bytte fagfelt når jeg trengte en pause😂

Anonymkode: 8eca0...faf

Ja, det kan absolutt være bra å endre arbeidsplass, for der har jeg vært i 9 år og gitt meg tom. Jobbet som terapeut på psyk. Orker det bare ikke mer. 

Vi har økonomi til at jeg kan studere. Kunne evt tatt et deltidsstudie og jobbet noe, men vet jo ikke hva jeg vil studere.... Sukk...

Jeg er forørvig som deg, skulle gjerne hatt et par bachelor utdanninger, i stedet for å bli veldig spesialisert...men hvor lurt det er, vet jeg ikke  Ellers, likt som deg, jeg orker snart ikke "bry meg mer"....

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil si at din utdanning kan være veldig relevant i kommunal sektor, da mer som saksbehandler på helse/sosialfeltet. Du kan også jobbe i prosjekter.

Men, det er vanskelig å finne deltidsjobber, dog fungerer det mye bedre for enkelte med administrative og mer «akademiske» jobber enn dem hvor en må bruke mye energi på å lytte til mennesker på daglig basis som ikke er en kollega.

Det kan være etterutdanning på ulike vis, men jeg ville også bare søkt på diverse underveis når du har kommet deg litt på beina igjen.

Pedagogikk kan være relevant(master, HRjobber f.eks), og endel annet.

Men å gå videre med det som sliter deg ut ser jeg ikke helt meningen med. 

Anonymkode: c844d...fed

Been there, done that. Saksebehandler altså. Ikke noe for meg. Sa opp i protest en gang fordi jeg mente arbeidsplassen min behandlet mennesker som "saker" og ikke mennesker. Ble helt dårlig. 

Takk for innspill om videreutdanning. Vært innom tanken, men tror ikke det er helt meg. Som du skjønner vet jeg ikke ut eller inn....

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har du jobbet? Type felt?

Anonymkode: 68025...d72

Det meste. Er nokså "gammel" i gamet nå. Vært innom psykiatri (både ungd, barn og voksen), somatikken, ppt, barnevern, kriminalomsorgen, nav (tidl. sosialkontor), saksbehandling fylkeskommunen....you name it. Jobbet alt fra saksbehandling til terapeutisk.

Sikkert noen felt jeg ikke har vært innom, som skole, fengsel, rus (helt uaktuelt forøvrig) og ...tja, jeg vet ikke. Klarer ikke tenke klart. 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med rådgivning i noe som ikke er behandlingsrettet? 

Hva nøyaktig er det som har brent deg ut? Kan det være at du har behov for å sette grenser for deg selv? 

Anonymkode: 27982...c8e

Ja, det kunne nok vært noe, men hvor? Kan du komme med konkret eksempel? det hadde hjulpet meg litt. 

Det som har brent meg ut er å hele tiden være "på alerten" i jobben min. Jeg må løpe når noe er akutt og jeg må stille opp i kriser og samtaler til enhver tid. Jeg gir og gir og gir, og har dessverre ikke klart å finne påfyll på privaten, da det har vært en beintøff familiesituasjon her (ikke ekteskapet heldigvis) som har sugd energien ut av meg. 

Jeg kommer meg liksom ikke opp. Sliter og litt med helsen, stoffskifteproblematikk samt leddverk. 

Du slår definitivt spikeren på hodet når du snakker om grensesetting. Jeg går faktisk i samtale pr i dag for å få hjelp til nettopp dette, jeg er litt "grenseløs" på den måten at jeg skal vært til for alle, være snill og tilstede når som helst og totalt ja-menneske. Blir veldig feil i lengden og jobber iherdig med dette. Det å si ja, har også vært med på å brenne meg ut.

 

Jeg blir rett og slett kvalm av tanken på å tilbake på jobb. Privat går ting mye, mye bedre. Kjenner det er godt å være hjemme, bare gå turer og ta livet svært med ro. Leser mye bøker og sover mye. Helt utslitt. Har 2 barn og klarer heldigvis, så vidt, å få litt overskudd gjennom dagen så jeg kan ha krefter til dem. Men så faller jeg sammen når  de er i seng igjen. 

Jeg ønsker nok å studere, men kjenner jeg er livredd for å velge noe som vil føre til ny utbrenning. I hovedsak har jeg lyst til å ta gestaltterapi, og forhåpentlig i løpet av de årene vil jeg bli enda bedre kjent med meg selv og klare sette mer grenser. Men...jeg vet bare ikke hva som er lurt lenger. Kanskje bare jobb-bytte, men til hva?

kom gjerne med nye innspill, dere som orker. beklager at dette blir langt, er et stort hjertesukk fra meg her.....

ts

Anonymkode: 2d1eb...12a

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er dessverre langt unna Oslo, men skal sjekke ut nettsiden likevel. Takk for tips

Å, nesten litt "godt" å høre om flere som har det slik, misforstå meg rett  Jeg har vært helt kjørt, sykemeldt i 7 mndr nå, begynner veldig smått å komme meg, men legen mener jeg enda er svært utmattet og at dette vil ta tid. Lurt det du sier, om å la ting bero litt...men det går mot vår og søknadsfrister som utgår. Tenker det kan være ok å søke noen steder (studie altså....usikker på om jeg orker jobb igjen med det første) bare for å ha gjort det. Og ja, det å bytte jobb kan absolutt også være en idè. Takk for innspill!

Ja, det kan absolutt være bra å endre arbeidsplass, for der har jeg vært i 9 år og gitt meg tom. Jobbet som terapeut på psyk. Orker det bare ikke mer. 

Vi har økonomi til at jeg kan studere. Kunne evt tatt et deltidsstudie og jobbet noe, men vet jo ikke hva jeg vil studere.... Sukk...

Jeg er forørvig som deg, skulle gjerne hatt et par bachelor utdanninger, i stedet for å bli veldig spesialisert...men hvor lurt det er, vet jeg ikke  Ellers, likt som deg, jeg orker snart ikke "bry meg mer"....

Been there, done that. Saksebehandler altså. Ikke noe for meg. Sa opp i protest en gang fordi jeg mente arbeidsplassen min behandlet mennesker som "saker" og ikke mennesker. Ble helt dårlig. 

Takk for innspill om videreutdanning. Vært innom tanken, men tror ikke det er helt meg. Som du skjønner vet jeg ikke ut eller inn....

Det meste. Er nokså "gammel" i gamet nå. Vært innom psykiatri (både ungd, barn og voksen), somatikken, ppt, barnevern, kriminalomsorgen, nav (tidl. sosialkontor), saksbehandling fylkeskommunen....you name it. Jobbet alt fra saksbehandling til terapeutisk.

Sikkert noen felt jeg ikke har vært innom, som skole, fengsel, rus (helt uaktuelt forøvrig) og ...tja, jeg vet ikke. Klarer ikke tenke klart. 

Ja, det kunne nok vært noe, men hvor? Kan du komme med konkret eksempel? det hadde hjulpet meg litt. 

Det som har brent meg ut er å hele tiden være "på alerten" i jobben min. Jeg må løpe når noe er akutt og jeg må stille opp i kriser og samtaler til enhver tid. Jeg gir og gir og gir, og har dessverre ikke klart å finne påfyll på privaten, da det har vært en beintøff familiesituasjon her (ikke ekteskapet heldigvis) som har sugd energien ut av meg. 

Jeg kommer meg liksom ikke opp. Sliter og litt med helsen, stoffskifteproblematikk samt leddverk. 

Du slår definitivt spikeren på hodet når du snakker om grensesetting. Jeg går faktisk i samtale pr i dag for å få hjelp til nettopp dette, jeg er litt "grenseløs" på den måten at jeg skal vært til for alle, være snill og tilstede når som helst og totalt ja-menneske. Blir veldig feil i lengden og jobber iherdig med dette. Det å si ja, har også vært med på å brenne meg ut.

 

Jeg blir rett og slett kvalm av tanken på å tilbake på jobb. Privat går ting mye, mye bedre. Kjenner det er godt å være hjemme, bare gå turer og ta livet svært med ro. Leser mye bøker og sover mye. Helt utslitt. Har 2 barn og klarer heldigvis, så vidt, å få litt overskudd gjennom dagen så jeg kan ha krefter til dem. Men så faller jeg sammen når  de er i seng igjen. 

Jeg ønsker nok å studere, men kjenner jeg er livredd for å velge noe som vil føre til ny utbrenning. I hovedsak har jeg lyst til å ta gestaltterapi, og forhåpentlig i løpet av de årene vil jeg bli enda bedre kjent med meg selv og klare sette mer grenser. Men...jeg vet bare ikke hva som er lurt lenger. Kanskje bare jobb-bytte, men til hva?

kom gjerne med nye innspill, dere som orker. beklager at dette blir langt, er et stort hjertesukk fra meg her.....

ts

Anonymkode: 2d1eb...12a

Hva med logopedi? 🙂

Anonymkode: 95d50...393

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med logopedi? 🙂

Anonymkode: 95d50...393

Takk for tipset men bor for langt unna studiested.....og jeg har mann og familie, så det går nok ikke, dessverre. 

Men takk  

Anonymkode: 2d1eb...12a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

håper noen kan hjelpe meg å "tenke" her, for jeg går litt i surr og klarer ikke lande. Er sosionom med 2årig tilleggsutdanning (ikke master).  Er 38 år, og pr nå utbrent. I denne perioden hvor jeg nå er sykmeldt, kjenner jeg at det er på tide å ta en ny retning. Jeg ønsker ikke lenger å bruke så mye energi som jeg har gjort til nå, jeg har rett og slett gitt meg tom.

Jeg har tidligere tenkt at jeg skulle bli gestalt terapeut (4 nye år), ta en bachelor i psykologi, juss eller evt bli familieterapeut. Men akkurat nå klarer jeg ikke finne ut av hva jeg faktisk vil, bortsett fra at jeg ønsker meg en solid utdanning som jeg liker og som gir bedre lønn.

Sannheten er at jeg er god innen terapi, samtale, lytting og alt det der, men det er også det som har slitt meg ut. Kunne tenkt meg å vært selvstending næringsdrivende, evt hatt en partner/firma, slik at jeg kan styre dagene selv...men jeg vet ikke ut eller inn.

Noen som har forslag til interessante master-studier? kan hende jeg ikke har oversikt over alt og kunne fått noen nye idèer og tips? Og kan det tenkes, når jeg blir bra av utbrentheten, at jeg kanskje vil kjenne at teapeutiske retninger likevel er noe for meg? eller bør jeg satse på noe helt annet, som f.eks bachelor i juss, master i kriminologi e.l , altså noe som ikke er terapeutisk rettet.

Noen som har erfaring med å være utbrent i omsorgsyrket, og ta en helt ny retning?

På forhånd takk.

 

Anonymkode: 2d1eb...12a

Har vurdert å søke sosionom til høsten selv, men er redd for å havne i samme situasjon som deg da jeg er litt samme type tror jeg. 

Kan du si litt om hvordan det var å jobbe i kriminalomsorgen? Har kikket litt på dette tidligere, og det virket som en spennende jobb. 

Anonymkode: ce3a0...fa5

[AnonymBruker]

Hva med å studere noe som ikke krever at du må "bryr deg".

F.eks ingeniør eller IT yrker har ingen oppfølging eller kontakt med personer i vanskelige livssituasjoner. Studere kan du gjøre på internett innen disse yrkene hvis nødvendig. 

Anonymkode: dd28f...c18

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vurdert å søke sosionom til høsten selv, men er redd for å havne i samme situasjon som deg da jeg er litt samme type tror jeg. 

Kan du si litt om hvordan det var å jobbe i kriminalomsorgen? Har kikket litt på dette tidligere, og det virket som en spennende jobb. 

Anonymkode: ce3a0...fa5

Hei,

ikke vær redd for å søke sosionom. Det er et fantastisk yrke på mange måter, men jeg har hatt mine utfordringer i jobb (og privat) og da kan det kjennes litt "mye" å gi på alle kanter, om du skjønner. Og jeg tror det er alpha og omega for en sosionom å ha evnen til å si nei, sette grenser. Den evnen er dessverre litt fraværende hos meg.

Kriminalomsorgen var faktisk svært givende. Utrolig spennende jobb, med oppfølging av dem som fikk samfunnstjeneste. Jeg likte den jobben veldig godt og skulle gjerne vært der lenger, hadde bare et vikariat i ett år.

Har vært innom tanken på master i kriminologi, som tillegg til min bachelor. Det er jo kanskje også noe for deg?

Du kan be spesifikt om å få praksisen hos kriminalomsorgen, så ser du litt hva det går i

Lykke til, håper studiet blir som ønsket for deg!

Anonymkode: 2d1eb...12a