Min kjære har diabetes

[Gjest Anonymous]

Jeg har nettopp blitt sammen med en topp gutt, men han har arvet diabetes etter sin far. Vi har ikke hatt noe problemer med det hittil untatt en episode som skjedde nå nylig.

Plutselig oppførte han seg helt rart, fikk svetteanfall og var tungpustet. Han sa mye rart til meg også, noe som skremte livet av meg. Dumme meg, visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det viste seg at han fikk noe som het "føling" (lavt blodsukker?)Det var aller første gangen at jeg har så ham slik. Og det var veldig ekkelt.

Nå vet jeg ikke helt om jeg klarer å takle sånne anfall igjen...Det var skikkelig skremmende da det skjedde. Når jeg er med ham, er jeg mer på vakt og forsikrer meg hele tiden at han har det bra.

Jeg merker at jeg begynner å bli glad i denne gutten...Han er det beste som har hendt meg, men jeg lurer på om jeg er i stand til å ha et godt forhold til en som har diabetes. Sexlivet er bra, men enkelte ganger merker jeg at han har problemer med ereksjonen sin, og da blir han lei seg og unnskylder.

Jeg har ikke lyst til å gjøre det slutt med ham pga at han er diabetiker. Det er vel mulig å ha et godt forhold til en person som er "syk"?? Noen som har klart det? Han vil selvfølgelig ikke ha noe sympatiforhold av noe slag og insisterer på at han kan ta vare på seg selv. Men etter den hendelsen begynner jeg virkelig å lure :o

[Gjest Melk]

Synes han burde lære deg litt om sykdommen, hva du må gjøre, tegn osv. Mange diabetikere kan selv kjenne når de får føling.

Synes ikke du skal gi han opp pga dette. De fleste anfall blir en vane om man ser det ofte nok, selv har jeg mye erfaring med epilepsi. Det som for andre ser vondt og brutalt ut, er for meg helt normalt og jeg tar det med ro (har det ikke selv).

[Gjest gjest1]

det vender du deg til, inge komplisert sykdom (stortsett) min første type jeg bodde med hadde epelepsi.. ekkelt den første gangen, men man vedte seg til det.

Min mann har CP og er delvis lam. Har jo ikke noe annfall med litt spasmer. Ikke noe problem i det hele tatt. Kjærligheten siler ikke ut fuksjonsheminger..

[Nella]

Syns ikke du skal gi slipp på han pga dette. Diabetes er jo såpass vanlig i dag og ikke noe stort problem å leve med.

Syns han bør lære deg litt om det . Søk og les litt rundt på nettet.

Onkelen min fikk diabetes for noen år siden og lever helt vanlig med det. De har vært på litt kurs (kona også) og er stadig på noe kurs i regi av sykehuset eller diabetesforeningen eller hvem som holder de.

Hva med å gå på noen sånne?

Men du blir nok ndt for å lære deg hva du skal gjøre om han får føling og sånn igjen, men det kommer til å gå kjemepfint. Som regel har de kontroll på dette så lenge matinntaket er regelmessig og kost de kan spise

Sats på gutten du!

[Catzy]

Diabetikere er mennesker de også, selv om de har en stoffskiftesykdom. Skaff deg mer informasjon om sykdommen, så blir det mindre skummelt. I tillegg kan du sørge for å alltid ha noe å spise på tilgjengelig, så han kan unngå føling. Diabetes er greiest å forholde seg til når den som har det spiser regelmessig og tar sine forholdsregler. Noen må ta insulin, andre holder det i sjakk med å spise riktig. Spør kjæresten din om alt han vet om sykdommen, og så kan du sjekke mer på internett.

Selv om det ikke skulle funke mellom dere over tid, så har du ihvertfall lært noe om en av Norges mest vanlige sykdommer.

Catzy

[Gjest Anonymous]

To av mine beste venner har kjærester med diabetes. Den ene har en godt kontrollert diabetes, dvs at blodsukkeret er relativt stabilt og han ikke får så mange merkbare symptomer. Den andre har mere svingninger, og han som er sammen med henne innrømmer at han sover lett fordi han er redd for at hun skal bli dårlig, dessuten kan hun være skikkelig grinete når blodsukkeret er på bånn. Men begge disse parene er kjempeseriøse og ingen har planer om å gå ut av forholdene, hverken pga sykdom eller andre ting:)

En lur ting det ene paret gjorde var å melde seg på et "samlivskurs" for unge par hvor en har diabetes. Tror det beroliget kameraten min en del. Det finnes jo en ganske stor og proff organisasjon rundt sykdommen, anbefaler deg/dere å kontakte denne.

[Gjest Anonymous]

Jeg har selv hatt diabetes siden jeg var 8, er nå 27 og jeg ser rett og slett ingen grunn til at du skal dumpe denne gutten fordi han har diabetes. De fleste diabetikere vil ikke karakterisere seg som syke, da håndteringen av sykdommen etterhvert blir en livsstil og man lærer seg i stor grad å takle alt som har med dette å gjøre. Det jeg imidlertid tror du trenger er mer informasjon om diabetes fra noen profesjonelle, pluss at han blir nødt til å fortelle deg litt om hvordan han takler sin diabetes og hvordan hans reaksjoner i gitte tilfeller er, slik at du blir forberedt. Ingen personer er like. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med Norsk Diabetesforbund (www.diabetes.no) for å få litt brosjyrer, evt at dere sammen snakker med diabeteslegen hans. Legen vil også kunne sende dere på et kurs om diabetes, da de fleste sykehus har slike tilbud. Her i Oslo/Akershus-området harNorsk Diabetikersenter mye kurs og er veldig oppdaterte på alt som har med diabetes å gjøre! (www.diabetikersenter.no).

Det går fint an å ha et normalt og godt samliv selv om den ene har diabetes!

Lykke til!!!

[Gjest Xavia]

Diabetikere er mennesker de også,

Det var det vel aldri noen tvil om...?

[Gjest Anonymous]

Du får et "magert" utvalg å velge i til slutt... Det er noe med oss alle mennesker. Noen plager/lyter og sykdom.

Har vel noe med innstillingen til folk+

hva om du går ut av døren og en bil kjører over og skader deg. Vil kjæresten din gjøre det slutt?

Om du fikk en sykdom? brystkreft er jo vanlig blant jenter...tenk før du skriver.

Diabetes er en sykdom man skal ta hensyn til. det går fint an å være diabetiker/jobbe/skole osv. Det er kosten man må passe på.

Blir irritert når jeg leser slike innlegg som du har skrevet.

Vet du hvor mange barn som får diabetes,hva om du får et barn med diabetes?

Dete er satt på spissen,men synes du skal se deg rundt. Det er så mye alvorligere ting rundt deg enn diabetes.

[smidja]

Synes nå ikke at du skal dumpe han pga dette. Det er jo HAN du bryr deg om vel? Sikkert skremmende når han får et sånt anfall første gangen, men man kan lære seg til å takle slikt.

Når det gjelder det med potensen så kan vel det bunne i usikkerhet og dårlig selvtillit kanskje? Utrolig hvordan sånne ting kan fikse seg etter hvert. Og man må vel ikke ha prenetering for at det skal være godt? Man kan jo gjøre så mye annet :D

[Gjest Anonymous]

Du får et "magert" utvalg å velge i til slutt... Det er noe med oss alle mennesker. Noen plager/lyter og sykdom.

Har vel noe med innstillingen til folk+

hva om du går ut av døren og en bil kjører over og skader deg. Vil kjæresten din gjøre det slutt?

Om du fikk en sykdom? brystkreft er jo vanlig blant jenter...tenk før du skriver.

Diabetes er en sykdom man skal ta hensyn til. det går fint an å være diabetiker/jobbe/skole osv. Det er kosten man må passe på.

Blir irritert når jeg leser slike innlegg som du har skrevet.

Vet du hvor mange barn som får diabetes,hva om du får et barn med diabetes?

Dete er satt på spissen,men synes du skal se deg rundt. Det er så mye alvorligere ting rundt deg enn diabetes.

Innleggeren skriver at hun ikke vil gjøre det slutt pga at han har diabetes. Jeg tror ikke det er snakk om noen form for diskriminering. Det er snakk om hennes måte å forholde seg til sykdommen hans på. Hun har tydeligvis aldri opplevd noe sånt, og er redd for ikke å takle det så bra. Det er jo veldig forståelig!! Det at hun skriver inn på KG for å få råd (før hun eventuelt dumper ham) er bedre enn mange andre som dumper folk for så mye mindre. Tenk før du skriver!!

Til trådstarter: Sats på gutten din du! Jeg bor med mannen min som har diabetes, og vi har vært sammen i flere år nå. Husker godt hvordan jeg følte første gangen han fikk et sånt anfall, og jeg den gang ikke visste hva jeg skulle gjøre. Det så så ubehagelig og vondt ut, og han var ikke seg selv. Jeg følte meg rimelig hjelpeløs og dum og tenkte at kanskje han trengte noen som kunne ta bedre vare på ham enn det jeg kunne. Jeg snakket med ham om det jeg følte og hvor usikker jeg var. Men han beroliget meg med at det ikke var så farlig og vondt som det så ut som. Han har lært meg masse om sykdommen sin, og jeg føler meg tryggere nå enn den gangen. Jeg passer alltid på at han har det bra både fysisk og psykisk, og viser ham at det er HAM jeg elsker. Det er egentlig ikke så vanskelig

Ønsker deg masse lykke til!

[Cand alt]

Her er en link: http://www.diabetesinfo.no/view.asp?id=1

Anbefales.

[koldbruna]

Jeg synes du skal satse på gutten din.Du vil etter hvert få ett annet syn på diabets,og jeg er sikker på at gutten din vil forklare deg om sykdommen din.

Koldbruna