Jeg klarer ikke å innse at han har gått videre.

[AnonymBruker]

Var så vanvittig forelsket i en fyr. Han ville ikke noe seriøst så jeg satt ned foten etter ekstremt mye vingling. Jeg trodde han kom til å angre og innse at han ville ha meg på ordentlig likevel. Jeg har lurt meg selv så lenge i håpet om at han vil ha meg. Men nå, 8 mnd senere er han i et forhold, de er samboere. Tanken på hele den greia her er uutholdelig. Det går bedre og jeg er på veg videre men jeg føler meg så innmari såret. Hva er det hun har som ikke jeg har? Han har hele veien holdt kontakt med meg. Selv nå, etter at de flyttet sammen får jeg snapper av han. Ikke at det betyr så mye, men hvorfor gjør han det? Vil han bare vite at han fortsatt kan få meg om han vil? 

Jeg har nå møtt en fyr, vi har ikke vært mye sammen enda men jeg liker han litt. Er veldig redd for at jeg skal ødelegge for meg selv ved å tenke at han ikke er som han andre. Men egentlig vil jeg jo ikke ha han andre etter måten han behandlet meg på. Jeg vil jo ha en som vil ha meg. Men det tærer så vanvittig på stoltheten at jeg ikke var god nok for han. Jeg har et konkurranseinnstinkt utenom det vanlige og for meg handler det nok mest om det nå. At jeg ikke klarer å tape eller innse nederlag. Hvordan kan jeg snu tankegangen og komme helt over han? Jeg kan ikke håpe lenger, han ville ikke ha meg og så enkelt er det jo egentlig .. Jeg trenger råd! 

Anonymkode: 3730d...424

[DonaldDuck]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Var så vanvittig forelsket i en fyr. Han ville ikke noe seriøst så jeg satt ned foten etter ekstremt mye vingling. Jeg trodde han kom til å angre og innse at han ville ha meg på ordentlig likevel. Jeg har lurt meg selv så lenge i håpet om at han vil ha meg. Men nå, 8 mnd senere er han i et forhold, de er samboere. Tanken på hele den greia her er uutholdelig. Det går bedre og jeg er på veg videre men jeg føler meg så innmari såret. Hva er det hun har som ikke jeg har? Han har hele veien holdt kontakt med meg. Selv nå, etter at de flyttet sammen får jeg snapper av han. Ikke at det betyr så mye, men hvorfor gjør han det? Vil han bare vite at han fortsatt kan få meg om han vil? 

Jeg har nå møtt en fyr, vi har ikke vært mye sammen enda men jeg liker han litt. Er veldig redd for at jeg skal ødelegge for meg selv ved å tenke at han ikke er som han andre. Men egentlig vil jeg jo ikke ha han andre etter måten han behandlet meg på. Jeg vil jo ha en som vil ha meg. Men det tærer så vanvittig på stoltheten at jeg ikke var god nok for han. Jeg har et konkurranseinnstinkt utenom det vanlige og for meg handler det nok mest om det nå. At jeg ikke klarer å tape eller innse nederlag. Hvordan kan jeg snu tankegangen og komme helt over han? Jeg kan ikke håpe lenger, han ville ikke ha meg og så enkelt er det jo egentlig .. Jeg trenger råd! 

Anonymkode: 3730d...424

Det handler ikke nødvendigvis om at du ikke var god nok for han. Forelskelse er noe som ikke kan påtvinges, og kan heller ikke alltid forklares. Det finnes en annen som er riktig for deg og du for han. Kanskje han du har truffet nå? Ikke la "han som slapp unna" ødelegge fremtidige forhold. Du burde nok bare kutte all kontakt og blokkere han på snap.

[AnonymBruker]

Hvorfor spør du han ikke bare rett ut om hvorfor han stadig kontakter deg når han har avvist deg og er i en nytt forhold når det forvirrer deg?

Du har ingenting å tape på det. Han kommer i verste fall med noe skvip om at han anser deg som en venn og derfor holder kontakten og du kan slette han og gå inn i noe nytt uten spøkelser i skapet, hvis det er svaret. 

Anonymkode: 0ad44...feb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor spør du han ikke bare rett ut om hvorfor han stadig kontakter deg når han har avvist deg og er i en nytt forhold når det forvirrer deg?

Du har ingenting å tape på det. Han kommer i verste fall med noe skvip om at han anser deg som en venn og derfor holder kontakten og du kan slette han og gå inn i noe nytt uten spøkelser i skapet, hvis det er svaret. 

Anonymkode: 0ad44...feb

Er vel fordi jeg ikke vil at han skal tro jeg fortsatt tenker på han og bryr meg om han. Men jeg burde absolutt gjort det.. Vi har en del felles venner så kommer til å treffe på han og da ønsker jeg at han skal tro jeg gir totalt f, spør jeg om det nå vil han forstå at jeg ikke gjør det. Handler vel om stoltheten, igjen ... 

Anonymkode: 3730d...424

[AnonymBruker]

Det ser ut som det var bare deg som var forelsket .han hadde ikke mye følelser for deg ,hvor gammel er han !?

Anonymkode: 3bff7...081

[AnonymBruker]

Kutt kontakten med ham, du bare nuger oppunder hans ego. Han vet at om han knipser, så kommer du løpende. Ved å holde kontakt så har han også hatt kontroll på deg og ditt liv. Og han har følt at bruddet har gått smertefritt siden dere har vært gode venner hele veien, så da har han ikke hatt så veldig dårlig samvittighet.

Jeg har vært i dine sko. Trodde jeg hadde møtt mr petfect, vi hadde 6 utrolige måneder sammen, planla fremtiden, og han var tullerusk forelsket. Helt til hans store kjærlighet fra ungdommen tok kontakt. Da snudde han helt om. Og jeg ble dumpet og han hoppet rett inn i et forhold med henne, og etter 2 mnd var de samboere. Ikke var hun pen, og etter hva hun la ut på face, ikke så lur av seg heller. Ja, jeg måtte snoke litt. Og da kom tankene, hvorfor henne og ikke meg?? Følelser kan man ikke styre, tok noen mnd å innse det. Hun hadde noe jeg ikke hadde. Og hva det nå er så er det ett fett.

Men jeg sperret ham der han sperres kan etter at han sendte lange hyggelige meldinger, sikkert i håp om at jeg skulle tilgi ham, forbli hans venn. For han var venn med alle sine exer og gamle dater, viktig for ham å vise at man fortsatt kan omgås. For meg er ex en ex, slett dem og gå videre, jeg vil ikke at de skal følge med på meg og mitt, ta kontakt og rippe opp i gamle ting.

 

Anonymkode: 7d4e9...bb8

[winnie89]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kutt kontakten med ham, du bare nuger oppunder hans ego. Han vet at om han knipser, så kommer du løpende. Ved å holde kontakt så har han også hatt kontroll på deg og ditt liv. Og han har følt at bruddet har gått smertefritt siden dere har vært gode venner hele veien, så da har han ikke hatt så veldig dårlig samvittighet.

Jeg har vært i dine sko. Trodde jeg hadde møtt mr petfect, vi hadde 6 utrolige måneder sammen, planla fremtiden, og han var tullerusk forelsket. Helt til hans store kjærlighet fra ungdommen tok kontakt. Da snudde han helt om. Og jeg ble dumpet og han hoppet rett inn i et forhold med henne, og etter 2 mnd var de samboere. Ikke var hun pen, og etter hva hun la ut på face, ikke så lur av seg heller. Ja, jeg måtte snoke litt. Og da kom tankene, hvorfor henne og ikke meg?? Følelser kan man ikke styre, tok noen mnd å innse det. Hun hadde noe jeg ikke hadde. Og hva det nå er så er det ett fett.

Men jeg sperret ham der han sperres kan etter at han sendte lange hyggelige meldinger, sikkert i håp om at jeg skulle tilgi ham, forbli hans venn. For han var venn med alle sine exer og gamle dater, viktig for ham å vise at man fortsatt kan omgås. For meg er ex en ex, slett dem og gå videre, jeg vil ikke at de skal følge med på meg og mitt, ta kontakt og rippe opp i gamle ting.

 

Anonymkode: 7d4e9...bb8

Enig! Det som slo meg var "har holdt kontakt hele tiden" eller hva det nå var. Det er som å gi en alkoholiker litt alkohol i ny og ne for å holde avhengigheten ved like. Du må kutte han helt ut for en lengre periode, og unngå han i sosiale lag. Det tror jeg kan hjelpe deg. Vi blir jo helt koko hvis vi stadig får oppdateringer på hva som skjer i livene deres, og SPESIELT på kjærlighetsfronten.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kutt kontakten med ham, du bare nuger oppunder hans ego. Han vet at om han knipser, så kommer du løpende. Ved å holde kontakt så har han også hatt kontroll på deg og ditt liv. Og han har følt at bruddet har gått smertefritt siden dere har vært gode venner hele veien, så da har han ikke hatt så veldig dårlig samvittighet.

Jeg har vært i dine sko. Trodde jeg hadde møtt mr petfect, vi hadde 6 utrolige måneder sammen, planla fremtiden, og han var tullerusk forelsket. Helt til hans store kjærlighet fra ungdommen tok kontakt. Da snudde han helt om. Og jeg ble dumpet og han hoppet rett inn i et forhold med henne, og etter 2 mnd var de samboere. Ikke var hun pen, og etter hva hun la ut på face, ikke så lur av seg heller. Ja, jeg måtte snoke litt. Og da kom tankene, hvorfor henne og ikke meg?? Følelser kan man ikke styre, tok noen mnd å innse det. Hun hadde noe jeg ikke hadde. Og hva det nå er så er det ett fett.

Men jeg sperret ham der han sperres kan etter at han sendte lange hyggelige meldinger, sikkert i håp om at jeg skulle tilgi ham, forbli hans venn. For han var venn med alle sine exer og gamle dater, viktig for ham å vise at man fortsatt kan omgås. For meg er ex en ex, slett dem og gå videre, jeg vil ikke at de skal følge med på meg og mitt, ta kontakt og rippe opp i gamle ting.

 

Anonymkode: 7d4e9...bb8

Du har veldig rett! Han føler nok at han har en viss form for kontroll fremdeles. Tror det er viktig for han å vite det og derfor tar han kontakt innmellom.

Føler det på akkurat samme måte som deg. Hun er ikke spesielt pen og faktisk mindre smart. Derfor det føles så sårt. Men tydeligvis er det noe der, ellers hadde han vel ikke blitt samboer med henne. Og hva det er får jeg nok aldri svar på. 

Jeg må ta tak nå, har det jo bra men er jo ikke helt over han. Han har heldigvis ikke lagt ut noe som helst av henne, så har sluppet å se noe sånt til nå.. Virker jeg veldig bitter om jeg plutselig sletter han nå? Ettersom det har gått så pang tid og jeg ikke har gjort det før? Vet jo at jeg kommer til å se han igjen. Hadde jeg ikke gjort det hadde jeg heller ikke brydd meg om han trodde jeg var bitter 

Anonymkode: 3730d...424

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det ser ut som det var bare deg som var forelsket .han hadde ikke mye følelser for deg ,hvor gammel er han !?

Anonymkode: 3bff7...081

Nå skal det sies at det var jeg som avslutta pga all vinglingen. At jeg hadde mer følelser enn han er det ingen tvil om. Er sårt når alt virket så lett med hu nye.. Han er 25. Hvordan det?

Anonymkode: 3730d...424

[AnonymBruker]

TS, du MÅ blokkere denne fyren på snap. Og har du han på andre sosiale medier, så fjerner eller blokkerer han der også. Du kan ikke helt tiden få små håp og lengsler i form av snapper fra han. Fortsetter du å ha kontakt med han på snap. så kommer det nesten garantert til å gå dårlig med denne nye fyren. Du kommer bare til å fortsette å lengte etter han første. Og han skal ut av livet ditt.

Når det kommer til avvisning: ja, det suger. Men da var han dessverre ikke forelsket i deg. Og det handler ikke om at han ikke likte deg som person, for det gjorde han nok. Han fikk bare ikke de samme følelsene, og det er helt greit. Tenk at du ikke kan behage alle. Det er det ingen som kan  Jeg har blitt avvist flere ganger, men tenker bare at ''vi var ikke ment for hverandre''.

Anonymkode: 70620...46e

[AnonymBruker]

Gå videre. Enkelt og greit. Ikke vits i å sitte og lengte etter en som har samboer når du er så ung som du er. Det er masse andre menn du kan få kjemi med og ha det fint med.

Anonymkode: c3cdf...13f

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS, du MÅ blokkere denne fyren på snap. Og har du han på andre sosiale medier, så fjerner eller blokkerer han der også. Du kan ikke helt tiden få små håp og lengsler i form av snapper fra han. Fortsetter du å ha kontakt med han på snap. så kommer det nesten garantert til å gå dårlig med denne nye fyren. Du kommer bare til å fortsette å lengte etter han første. Og han skal ut av livet ditt.

Når det kommer til avvisning: ja, det suger. Men da var han dessverre ikke forelsket i deg. Og det handler ikke om at han ikke likte deg som person, for det gjorde han nok. Han fikk bare ikke de samme følelsene, og det er helt greit. Tenk at du ikke kan behage alle. Det er det ingen som kan  Jeg har blitt avvist flere ganger, men tenker bare at ''vi var ikke ment for hverandre''.

Anonymkode: 70620...46e

Ja, jeg er helt enig! Han må vekk .. Dette nytter jo ikke. Hvordan klarer du å tenke at dere ikke "var ment for hverandre" om du har vært forelsket i de? Det jeg sliter med. Skjønner jo at det høres helt patetisk ut, men jeg klarer liksom ikke å innse at vi ikke er det, sånn med hele meg. Jeg skjønner det jo og all fornuft jeg har tilsier jo selvfølgelig at vi IKKE er ment for hverandre, for da hadde det jo ikke endt som det gjorde, men det er ett eller annet inni meg som ikke klarer å gi opp den tanken. Høres sikkert helt sykt ut og jeg skjønner ikke hvorfor den "følelsen" eller hva jeg skal kalle det fremdeles er der. 

Anonymkode: 3730d...424

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg er helt enig! Han må vekk .. Dette nytter jo ikke. Hvordan klarer du å tenke at dere ikke "var ment for hverandre" om du har vært forelsket i de? Det jeg sliter med. Skjønner jo at det høres helt patetisk ut, men jeg klarer liksom ikke å innse at vi ikke er det, sånn med hele meg. Jeg skjønner det jo og all fornuft jeg har tilsier jo selvfølgelig at vi IKKE er ment for hverandre, for da hadde det jo ikke endt som det gjorde, men det er ett eller annet inni meg som ikke klarer å gi opp den tanken. Høres sikkert helt sykt ut og jeg skjønner ikke hvorfor den "følelsen" eller hva jeg skal kalle det fremdeles er der. 

Anonymkode: 3730d...424

Jeg forstår det godt. Det er nok fordi du fortsatt har kontakt med han, og med det opprettholder et lite håp. Følelser er ikke alltid fornuftige. Hjertet er dumt som er brød noen ganger  Jeg hadde det på sett og vis også slik som deg: jeg følte at vi passet så godt sammen, men etter hvert som jeg kom over vedkommende, så klarte jeg å se mer og mer av våre ulikheter, og innså bare at vi egentlig ikke passet sammen i det hele tatt. Og det vil du også innse. Det tar bare litt tid. Etter noen måneder uten kontakt, vil du garantert komme til et punkt hvor du tenker: "Wtf? What did I see in him?" 

Lykke til!

Anonymkode: 70620...46e

[AnonymBruker]

Sier bare HALLELUJA!!! Endelig en som tenker og har det "nesten" heeelt likt som meg. 
Jeg er med en fyr nå også og jeg er så forelsket at jeg får han bare ikke ut av hodet mitt, tenker på han 24/7... Blir gaaaalen. 
Selvsagt vil ikke denne "fjotten" noe seriøst og vi er bare sammen for sex, men han er som din vingler ekstremt mye. 
I noen få øyeblikk virker det som han vil noe mer, i det andre er han veldig fraværende og gidder knapt å svare på meldinger- 

Han har sagt det aldri kommer til å bli oss to, men jeg er som deg at jeg bare klarer ikke å få ut det "lille håpet" fra hodet. For jeg har en liiiten god magefølelse på at han ikke vet selv hva han vil. Nå har jo jeg blitt kjent med en del folk i hans omgangskrets og han snakker mye om meg. Sender bilder av meg når jeg er med han til venner og div...
Og broren sier han liker meg veldig godt... Alt i alt så er det myyye frem og tilbake..
Jeg har til og med gått det steget i å gå til en spådame som jeg fikk anbefalt av en god venninne ( veldig treffsikker ), etter hva de andre har erfart. 
Og hun beskrev han utrolig godt på veldig mange områder, ble faktisk overbevist. 
Hun sa jeg måtte ha han som en god venn en god stund framover og gi han tid og frihet.... 
For jeg merker når jeg er veldig på og vil treffes mye og div, trekker han seg unna og kan si det blir for mye. 
Vi har prøvd å avbryte det hele et par ganger, men faller alltid tilbake til hverandre, og han vil jo fremdeles være med meg... 
Kanskje det er derfor jeg har et lite håp enda. 
Jeg har snoket i tidligere ex'er/flammer og jeg vil påstå at jeg er en flottere jente enn de, men som sagt så handler slike ting om så myye mer en bare utseende. 
Han sier selv at jeg er en av de fineste jentene han noensinne har vært med, så det har ingenting med det å gjøre. 
Jeg er som du et veldig konkurranse menneske, så hva har andre jenter som jeg ikke kan tilby han. Hva ser han etter som jeg ikke har?? Alle disse tankene dukker opp jevnlig, så bare vit at det er mange som oss der ute. 
Og vi kan som de andre skriver - ikke være den rette/ eller klaffe med alle <3 Har ingenting med utseende eller "smarthet".
Har bare med at vi bare ikke er en match. Å det kan være så mangt... Det kan være personligheten, oppførsel, ulike ståsteder i livet, ulike verdier og interesser som hobbyer osv.. Å klaffe på alle disse områdene skal godt gjøres. 

Det er så vanskelig å innse nederlag... Og jeg lever etter en gylden regel, aldri si aldri. Så man skal ikke gi opp håpet, men ikke oppsøk han, og la han eventuelt komme til deg. Det kan ta mnd, år før han innser at .. Shiiit, hva lot jeg gå? 
Men da må du kutte han ut og ikke sende han noe eller ikke åpne snappene hans, bare slett de og ikke åpne de  Da lurer han sikkert på - hmm? Hvorfor åpner hun ikke de. Du trenger ikke å blokke han, men som sagt prøv å ikke send noe/åpne snappene du får tilsendt. Så kan det være på magisk vis at noe skjer, eller han tar kontakt. 

Poenget er at INGEN vet hva fremtiden vil bringe... Og det kan godt være at meg og han jeg er med innser at oi, vi var faktisk ganske like eller vi var en god match også utvikler det seg til et forhold. 
Han har sagt at visst han møter den "rette" så går han inn i et forhold nå, men det har jeg svært vanskelig med å se for meg. Da han sier at han får veldig sjeldent følelser og han har vært på ekstremt mange jenter før meg og ingen av de var "god nok" heller. 
Men her er vi 7 mnd senere og han vil fremdeles være med meg, så jeg tenker at et lite håp er det nok, ellers hadde han aldri giddet å være med meg   Eller for å si det på en annen måte, han liker meg godt over gjennomsnittet ift andre jenter han har vært med  

 

Lykke til!! Sender en varm klem <3 

Anonymkode: 0b28f...406