AnonymBruker Skrevet 31. januar 2018 #1 Skrevet 31. januar 2018 https://www.utdanningsnytt.no/utdanning/reportasjer/2017/-ikke-alle-trenger-venner/ – Jeg er ikke utredet. Men da et av barna mine ble utredet og fikk diagnosen Aspergers syndrom (AS), forsto både jeg selv og utrederen at dette var noe jeg, mor, også hadde. Det var en lettelse for Gro at hun endelig, etter alle disse årene, kunne forstå hvorfor hun var annerledes. Hun hadde strevd slik i oppveksten og på skolen. I mange situasjoner slet hun seg ut. Du har også barn med samme diagnose. Hvordan har du opplevd skolegangen deres? – Skolen har blitt vanskeligere å holde ut for elevene siden den gang jeg var barn. Det har blitt mye større fleksibilitet. Mye mer kaos og ulike gruppeorganiseringer, elevstyrt undervisning, valgfri ukeplan, åpne løsninger. Mer mangel på forutsigbarhet og struktur. Når læreren i prinsippet skal være mer veileder enn autoritet som strukturerer dagen, blir det større sosialt uro, mer uberegnelige dager. Barna hadde i løpet av én uke ti-tolv ulike sosiale organiseringer. Sånn som storklasse, halvklasse, mellomtrinnet, smågrupper, de som var flinke i matte, guttene og jentene atskilt, fri organisering (sitte og jobbe hvor de vil og med hvem de vil), gruppearbeid med selvvalgte grupper, valgfagsgrupper. Dette gav for stor sosial uforutsigbarhet til at barna orket å være på skolen. ** Jeg tror jeg hadde hadde store problemer med å takle skolen i dag. Det var vanskelig nok "den gang", men i dag tror jeg det ikke hadde gått i det hele tatt. Det er ikke noe lettere i arbeidslivet, hvor alle skal være så sosiale, utadvente, blide og det er åpne kontorlandskap, prosjektjobbing og skiftende forhold hele tiden. Ikke rart mange faller utenom og blir uføre når det er slik. Anonymkode: b40d3...d7e
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2018 #2 Skrevet 31. januar 2018 Det hadde jeg aldri taklet. Selv storefri ble for mye kaos for meg. Anonymkode: d7047...c5f
AnonymBruker Skrevet 31. januar 2018 #3 Skrevet 31. januar 2018 De tingene med kaos og frihet og mangel på rutiner og faste mønstre, hadde nok vært en alvorlig utfordring for meg. Samtidig er forskjellen at i dag vet man faktisk at dette er en diagnose, og man får spesialtilpasninger og hjelp, i stedet for å bare bli stemplet som et vanskelig problembarn som stadig får kjeft og blir irettesatt. Så på mange måter har det blitt vanskligere, men det har også blitt adskillig lettere på andre måter. Anonymkode: 42643...243
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå