Når vennene ikke liker din nye kjæreste

[vscare]

Som tittelen tilsier så har jeg nylig fått meg en kjæreste som ingen av vennene mine er noe spesielt begeistrede for. Det er ikke det at de misliker ham fordi han er slem eller noe sånt altså, det handler vel mer om at de ser på ham som en litt "awkward" type (noe han for så vidt er, men uten at det plager meg), som de ikke synes så mye om å tilbringe tid med.

Ingen av de har sagt noe rett ut, men det er jo ikke så vanskelig å lese mellom linjene. Når jeg var sammen med eksen og ble invitert med på noe, så kom invitasjonen alltid med en kommentar som, "Ta med deg *eksens navn* og da!", og selv nå som det har vært slutt mellom oss i godt over et år så kommer de hele tiden med kommentarer om at han var så morsom å henge med, hvor flink han var til ditt og datt, spør hvordan det går med ham, lurer på om han er sammen med noen, osv. Eksen var med andre ord godt likt av vennene mine. Med den nye typen derimot, så må jeg alltid spørre, "Er det greit om *typens navn* blir med også?" hvis jeg fks. blir invitert med på fest eller ut eller noe lignende, eller hvis jeg blir invitert med på noe som jeg har lyst til å være med på, men allerede hadde lagt planer med typen. Svaret er da nesten alltid et lunkent, "Joda, går sikkert fint det". 

Så sent som forrige uke skulle en liten gjeng av oss lage middag sammen og deretter vorse litt og gå på byen. Jeg, to venninner og typen til den ene venninna stod og lagde middag, så spør den ene venninna, "Skal vi høre om *eksens navn* vil være med?" (vi er fortsatt venner og henger litt sammen (sammen med andre også) i ny og ne), og jeg svarte da at han var på ferie i London, men at jeg kunne jo høre med typen om han ville være med. Venninna mi trakk da bare på skuldrene og fortsatte så med den hun drev med. Ikke bare falt det henne naturlig å foreslå og invitere eksen min, men attpåtil gjorde hun det veldig klart at hun ikke var interessert i at typen skulle inviteres. Merket jeg ble ganske så lei meg, i tillegg til irritert over mangelen på respekt for typen og for forholdet vårt.

Jeg er ikke den som har behov for å ta med meg kjæresten overalt altså, men vi er i en alder hvor det i min omgangskrets er naturlig å tilbringe mye tid med venner (gå ut, ha fest, lage middag sammen, gå på fjelltur, sitte i parken og grille, osv.), og de som har kjæreste tar da gjerne med seg ham/henne, og da ønsker jo jeg også å ta med typen iblant så han kan bli kjent med vennene mine, spesielt hvis det er en stor gjeng som skal samles. Jeg vet ikke om han har bitt seg merke i dette selv, men jeg kjenner jeg får helt vondt inni meg ved tanken, for han er virkelig bare snill, god, smart, morsom og generelt herlig, om enn litt "awkward". 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med saken. Jeg har prøvd å hinte litt frampå om det til vennene mine uten at det har gitt noe resultat, og det blir jo til at jeg ikke ønsker å ta typen med meg når jeg skal være med venner, både fordi jeg synes det er vondt å tenke på at han er i selskap hvor han ikke er så altfor ønsket (selv om han kanskje ikke merker det selv), men også fordi jeg selvsagt ikke ønsker at vennene mine skal føle at de er nødt til å tilbringe tid med noen de ikke liker. 

Jeg skjønner jo at saken hadde stilt seg annerledes hvis vi hadde vært i en alder og/eller omgangskrets hvor det å sosialisere med venner og kjæreste samtidig ikke hadde vært naturlig, men nå er det nå en gang det, så å bare skille mellom kjæresten og vennene blir litt vanskelig uten at det vil føles som å ekskludere ham fra en stor del av livet mitt, noe han antakeligvis hadde reagert på før eller siden. Er det noen som har vært i en lignende situasjon og har noen råd eller tanker å komme med?

[AnonymBruker]

Enten dine venner er ikke veldig kloke eller fyren din er skikkelig snål (mer enn du tror).

Anonymkode: 4fe3b...b3a

[vscare]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enten dine venner er ikke veldig kloke eller fyren din er skikkelig snål (mer enn du tror).

Anonymkode: 4fe3b...b3a

Tror ikke sistnevnte er tilfellet. Jeg er relativt kresen når det kommer til "snåle" typer, klarer ikke å tolerere så mye på den fronten i det lange løp, men det eneste som gjør han her litt snål er at han ikke snakker så altfor mye og at han har en tendens til å svare litt kortfattet på ting. Men det kan jo selvsagt hende at jeg tar feil

[Gjest supernova_87]

Høres ut som en kjedelig situasjon. 

Er det mulig at vennene dine føler på at de ikke blir likt av typen din siden han er kortfattet? Hvis de går rundt og føler at han er overlegen heller enn snål så kan jo det føre til at de blir lunkne til å ha ham med. Vet de at det er sånn han er, rolig, stille og litt tilbaketrukken. Det var i alle fall en tanke jeg fikk, at hvis de selv føler på at han oppfører seg som at han er for god for dem (selv om du vet at det handler om kanskje sjenerthet eller snålhet), så kan det føre til at de ikke er så gira på å ha ham med. 

[vscare]

Akkurat nå, Rainstorm skrev:

Høres ut som en kjedelig situasjon. 

Er det mulig at vennene dine føler på at de ikke blir likt av typen din siden han er kortfattet? Hvis de går rundt og føler at han er overlegen heller enn snål så kan jo det føre til at de blir lunkne til å ha ham med. Vet de at det er sånn han er, rolig, stille og litt tilbaketrukken. Det var i alle fall en tanke jeg fikk, at hvis de selv føler på at han oppfører seg som at han er for god for dem (selv om du vet at det handler om kanskje sjenerthet eller snålhet), så kan det føre til at de ikke er så gira på å ha ham med. 

Akkurat det har jeg faktisk ikke tenkt på, men det kan godt hende, ja... Huffda, får ta en liten forklaringsrunde med vennene mine, eventuelt be ham om å bli mer pratsom Tusen takk for svar!

[Gjest supernova_87]

Akkurat nå, vscare skrev:

Akkurat det har jeg faktisk ikke tenkt på, men det kan godt hende, ja... Huffda, får ta en liten forklaringsrunde med vennene mine, eventuelt be ham om å bli mer pratsom Tusen takk for svar!

Er jo gjerne vanskelig for deg å tenke på for du VET jo så godt at kjæresten din ikke er sånn! Og du oppfatter ham utifra at du kjenner ham. Men de som ikke kjenner ham så godt, og heller ikke blir kjent med ham så godt siden han er kortfattet, vet jo ikke hva dette kommer av. Hvis de opplever at han ikke er interessert i å bli kjent med dem kan de jo gjerne bli litt på vakt og stenge ham ute, for ingen liker å få den følelsen av at man ikke er "godt nok" selskap, verken vennene dine, eller kjæresten din. 

Kanskje du kan snakke med en av disse vennene dine under fire øyne og spørre helt direkte hva som er årsaken til at de virker lunkne til å ha ham med?

[vscare]

6 minutter siden, Rainstorm skrev:

Er jo gjerne vanskelig for deg å tenke på for du VET jo så godt at kjæresten din ikke er sånn! Og du oppfatter ham utifra at du kjenner ham. Men de som ikke kjenner ham så godt, og heller ikke blir kjent med ham så godt siden han er kortfattet, vet jo ikke hva dette kommer av. Hvis de opplever at han ikke er interessert i å bli kjent med dem kan de jo gjerne bli litt på vakt og stenge ham ute, for ingen liker å få den følelsen av at man ikke er "godt nok" selskap, verken vennene dine, eller kjæresten din. 

Kanskje du kan snakke med en av disse vennene dine under fire øyne og spørre helt direkte hva som er årsaken til at de virker lunkne til å ha ham med?

Det er absolutt en mulighet, er jo selvsagt ikke noe kjekt å henge med noen man oppfatter som totalt uinteressert i deg eller i situasjonen. Men ja, tror jeg skal gjøre det!

[AnonymBruker]

Minner om typen til en venninne av meg. Han virker totalt uinteressert i å være sammen med oss! Har snakka med venninna mi om det, og hun sier at han er så morsom og pratsom når det er bare de to eller når de er med hans venner. Dette har vart så lenge nå at hun vurderer å gå fra han. Slitsomt å leve med en som endrer væremåte så ekstremt etter hvem han er med. Hun har snakket med han om det, men han sier at han ikke gidder å endre seg for oss... Tingen er jo at det er det han gjør allerede.

Anonymkode: 11280...ba1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Minner om typen til en venninne av meg. Han virker totalt uinteressert i å være sammen med oss! Har snakka med venninna mi om det, og hun sier at han er så morsom og pratsom når det er bare de to eller når de er med hans venner. Dette har vart så lenge nå at hun vurderer å gå fra han. Slitsomt å leve med en som endrer væremåte så ekstremt etter hvem han er med. Hun har snakket med han om det, men han sier at han ikke gidder å endre seg for oss... Tingen er jo at det er det han gjør allerede.

Anonymkode: 11280...ba1

Det høres litt ut som sosial angst. Han føler seg ikke trygg nok på vennene til kjæresten sin til å være seg selv. 

Jeg var akkurat sånn tidligere. 

Anonymkode: b3dc0...87a

[AnonymBruker]

Hun er nok forelsket i han. Så hun vil at du skal dumpe han slik at hun kan komme inn fra siden.

Anonymkode: 41e7b...4a0

[I Grosny]

11 timer siden, Rainstorm skrev:

Høres ut som en kjedelig situasjon. 

Er det mulig at vennene dine føler på at de ikke blir likt av typen din siden han er kortfattet? Hvis de går rundt og føler at han er overlegen heller enn snål så kan jo det føre til at de blir lunkne til å ha ham med. Vet de at det er sånn han er, rolig, stille og litt tilbaketrukken. Det var i alle fall en tanke jeg fikk, at hvis de selv føler på at han oppfører seg som at han er for god for dem (selv om du vet at det handler om kanskje sjenerthet eller snålhet), så kan det føre til at de ikke er så gira på å ha ham med. 

TS, er det mulig at typen din ikke liker vennene dine, og at de merker det og speiler skepsisen tilbake? Typisk problem knyttet til sjalusi.

[AnonymBruker]

Det kan jo tenkes at de opplever kjæresten din som avvisende og uinteressert, ja - og at de derfor holder en viss avstand. Uansett så er det ganske taktløst av dem å gnåle om eksen din, synes jeg. Vennskap innebærer å akseptere hverandres nåværende liv (med mindre det er ekstreme ting så klart). Selv om man ikke ville gjort samme valg av kjæreste selv, så kan man ikke gjøre det til noe tema eller lage ubehageligheter omkring det. 

Støtter forslaget om å snakke med de av vennene dine som du står nærmest og har best kontakt med. Ikke på en anklagende måte, men på en åpen og ærlig måte. Fortell at du har plukket opp en del signaler på at kjæresten din ikke inkluderes i gjengen, at det gjør deg trist, og om det skyldes noe spesielt? Og i så fall, hvordan dere best kan ordne det slik at alle føler seg mer avslappet i hverandres selskap. Kanskje de ikke er klar over hva din kjærestes stillhet skyldes, kanskje de feiltolker sjenanse som arroganse. I så fall kan du jo oppklare litt der, forklare at han ikke er verdens mest utadvendte fyr men at det på ingen måte handler om dem. 

Anonymkode: c2b7d...3d8

[AnonymBruker]

På 31.1.2018 den 0.38, vscare skrev:

Som tittelen tilsier så har jeg nylig fått meg en kjæreste som ingen av vennene mine er noe spesielt begeistrede for. Det er ikke det at de misliker ham fordi han er slem eller noe sånt altså, det handler vel mer om at de ser på ham som en litt "awkward" type (noe han for så vidt er, men uten at det plager meg), som de ikke synes så mye om å tilbringe tid med.

Ingen av de har sagt noe rett ut, men det er jo ikke så vanskelig å lese mellom linjene. Når jeg var sammen med eksen og ble invitert med på noe, så kom invitasjonen alltid med en kommentar som, "Ta med deg *eksens navn* og da!", og selv nå som det har vært slutt mellom oss i godt over et år så kommer de hele tiden med kommentarer om at han var så morsom å henge med, hvor flink han var til ditt og datt, spør hvordan det går med ham, lurer på om han er sammen med noen, osv. Eksen var med andre ord godt likt av vennene mine. Med den nye typen derimot, så må jeg alltid spørre, "Er det greit om *typens navn* blir med også?" hvis jeg fks. blir invitert med på fest eller ut eller noe lignende, eller hvis jeg blir invitert med på noe som jeg har lyst til å være med på, men allerede hadde lagt planer med typen. Svaret er da nesten alltid et lunkent, "Joda, går sikkert fint det". 

Så sent som forrige uke skulle en liten gjeng av oss lage middag sammen og deretter vorse litt og gå på byen. Jeg, to venninner og typen til den ene venninna stod og lagde middag, så spør den ene venninna, "Skal vi høre om *eksens navn* vil være med?" (vi er fortsatt venner og henger litt sammen (sammen med andre også) i ny og ne), og jeg svarte da at han var på ferie i London, men at jeg kunne jo høre med typen om han ville være med. Venninna mi trakk da bare på skuldrene og fortsatte så med den hun drev med. Ikke bare falt det henne naturlig å foreslå og invitere eksen min, men attpåtil gjorde hun det veldig klart at hun ikke var interessert i at typen skulle inviteres. Merket jeg ble ganske så lei meg, i tillegg til irritert over mangelen på respekt for typen og for forholdet vårt.

Jeg er ikke den som har behov for å ta med meg kjæresten overalt altså, men vi er i en alder hvor det i min omgangskrets er naturlig å tilbringe mye tid med venner (gå ut, ha fest, lage middag sammen, gå på fjelltur, sitte i parken og grille, osv.), og de som har kjæreste tar da gjerne med seg ham/henne, og da ønsker jo jeg også å ta med typen iblant så han kan bli kjent med vennene mine, spesielt hvis det er en stor gjeng som skal samles. Jeg vet ikke om han har bitt seg merke i dette selv, men jeg kjenner jeg får helt vondt inni meg ved tanken, for han er virkelig bare snill, god, smart, morsom og generelt herlig, om enn litt "awkward". 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med saken. Jeg har prøvd å hinte litt frampå om det til vennene mine uten at det har gitt noe resultat, og det blir jo til at jeg ikke ønsker å ta typen med meg når jeg skal være med venner, både fordi jeg synes det er vondt å tenke på at han er i selskap hvor han ikke er så altfor ønsket (selv om han kanskje ikke merker det selv), men også fordi jeg selvsagt ikke ønsker at vennene mine skal føle at de er nødt til å tilbringe tid med noen de ikke liker. 

Jeg skjønner jo at saken hadde stilt seg annerledes hvis vi hadde vært i en alder og/eller omgangskrets hvor det å sosialisere med venner og kjæreste samtidig ikke hadde vært naturlig, men nå er det nå en gang det, så å bare skille mellom kjæresten og vennene blir litt vanskelig uten at det vil føles som å ekskludere ham fra en stor del av livet mitt, noe han antakeligvis hadde reagert på før eller siden. Er det noen som har vært i en lignende situasjon og har noen råd eller tanker å komme med?

Du jeg orket ikke lese alt men det er jo ikke de som skal være sammen han så ... 

Anonymkode: 9f1d9...59d