når jeg er psyk..

[Gjest miaa]

Hvordan takle at partneren er psykisk syk?

(da tenker jeg spesielt mot selvskading, spiseforstyrrelse, selvmordstanker/handlinger, depresjon..)

Noe som går ant å lære seg å leve med, og bli sterkere sammen, eller han man noen sjanse?

Hvordan påvirkes forholdet, å den friske partneren?

[Gjest Anonymous]

Selvsagt finnes det unntak, men som oftest er det til det beste at man er singel til man har lært å leve med seg selv.

[Gjest Anonymous]

En liten kommentar til.

Eventyr-forestillingen om at man skal komme gjennom det sammen og bli sterke sammen KAN funke. Men ofte har partneren blitt sammen med den personen ut fra en motivasjon om å hjelpe, og blir paradoksalt nok et hinder for at personen skal bli helt frisk og selvstendig. Og hvis ingen av partene er i forholdet på riktig grunnlag, er det egentlig kjærlighet? Jeg tror mennesker som sliter har bedre av å ha flere gode venner rundt seg, enn en kjæreste som skal hjelpe og støtte og som man skal smelte sammen med og bli frisk sammen med. Mye med slike problemer er nettopp at man må lære seg å bli selvstendig.

[Gjest gjest1]

tror det er viktig med å få profesjonell hjelp så man ikke "bruker opp" partneren. Og at man har noen kjøreregler.. Det er ikke umulig, man trenger bare mere tolmodighet og større toleranse..

[Gjest Anonymous]

To blinde kan ikke følge hverandre over veien, var det --- Ulfen fra Sverige som sa det?

Men om man møter en som er psykisk sterk, og i tillegg ikke bruker partneren som krykke, kan det gå. Men se opp for at du blir overstyrt. Det kan lett skje. Den andre blir overbeskyttende og det hele blir skjevt.

Tror ikke det finnes noen regel på det.

Mennesker er forskjellige og noen innehar mer kunnskap (uten at de er fagfolk) enn andre, og kan være en støtte.

Jeg nekter å tro at dersom du f.eks har en spiseforstyrrelse så må du være singel.

vega