Har fått vite at jeg er resultatet av incest og en voldtekt

[AnonymBruker]

Jeg er adoptert og har alltid fått vite at man ikke aner noe om mitt opphav. Nå har mamma og pappa satt seg ned med meg og fortalt at jeg er resultatet sv en incestiøs voldtekt. 

Hva i all verden skal jeg gjøre? På en måte så er jeg sint på mine adoptivforeldre som aldri fortalte meg dette, og samtidig så skjønner jeg det jo. Føler hele verden min raser sammen,  og jeg vet ikke om jeg kan leve med dette. 

Anonymkode: 9f318...635

[AnonymBruker]

Noe så dustete å fortelle deg det. Hva godt skulle det være for liksom?

Anonymkode: 218eb...bf1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Noe så dustete å fortelle deg det. Hva godt skulle det være for liksom?

Anonymkode: 218eb...bf1

Jeg har jo alltid villet vite om mitt opphav. Jeg har alltid mast om det og syntes det har vært helt forferdelig ’ å ikke vite’

ts

Anonymkode: 9f318...635

[AnonymBruker]

Jeg vet dette er hardt, og jeg skjønner ikke helt hvorfor de fortalte det. Likevel tror jeg de fortalte det til deg, fordi de elsker deg; de ville ikke at du skulle tenke for resten av livet hvor opphavet ditt er fra. Hvis du føler det plager deg veldig så kan du sikkert ta en time med psykologen, det hjelper ofte å få ut det man føler. 

Anonymkode: c8be5...e28

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet dette er hardt, og jeg skjønner ikke helt hvorfor de fortalte det. Likevel tror jeg de fortalte det til deg, fordi de elsker deg; de ville ikke at du skulle tenke for resten av livet hvor opphavet ditt er fra. Hvis du føler det plager deg veldig så kan du sikkert ta en time med psykologen, det hjelper ofte å få ut det man føler. 

Anonymkode: c8be5...e28

Fordi jeg maste. Fordi jeg alltid har ønsket å vite mitt opphav. Dette er jo heller ikke ‘deres hemmelighet å holde’

Ts 

Anonymkode: 9f318...635

[puppi]

Ikke for å virke kald eller noe, men ser ikke helt problemet..

Du er jo deg, i ditt fulle og hele, uavhengig av hvordan du ble til.

Om noe, så er det kanskje litt synd på din mor. (Antar at voldtekten gikk den veien).

Endret 30. januar 2018 av puppi

[AnonymBruker]

Din identitet trenger ikke å ha noe med det å gjøre uansett. Selv om din mor ble voldtatt og fikk deg har du ingenting med det å gjøre heldig vis . Er jo trist å tenke på da når det kommer til din mor. Du kan kanskje føle at det er en del av din indentitet nå når det kommer til dnaet  men sånn må man ikke tenke om seg selv,  man skaper seg selv  og blir formet av dem man blir oppdratt av og du er heldigvis adoptert da.Å ha  empati  og være skuffet over at dem ikke har vært helt åpen er naturlig men vær takknemlig for at du slapp å være en del av problemet vertfall. Ikke se negativt på det se på det som at du er heldig så slapp å bli oppdratt av dem og måtte se traumene dem mtte gå igjennom selv,  du  ikke er noe missfoster pga dnaet  eller at er noe gale med ''DEG'' fordi det som skjedde. Må jo seffølgeligt være litt vondt å høre, vær trist å la det gå bare ikke stemple deg selv som noe negativt pga av det,

Anonymkode: 438c3...ae5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Din identitet trenger ikke å ha noe med det å gjøre uansett. Selv om din mor ble voldtatt og fikk deg har du ingenting med det å gjøre heldig vis . Er jo trist å tenke på da når det kommer til din mor. Du kan kanskje føle at det er en del av din indentitet nå når det kommer til dnaet  eller hva det skal være kanskje følelsessmessigt, men sånn må man ikke tenke om seg selv,  man skaper seg selv  og blir formet av dem man blir oppdratt av og du er heldigvis adoptert da.Å ha  empati  og være skuffet over at dem ikke har vært helt åpen er naturlig men vær takknemlig for at du slapp å være en del av problemet vertfall. Ikke se negativt på det se på det som at du er heldig så slapp å bli oppdratt av dem og måtte se traumene dem mtte gå igjennom selv,  du  ikke er noe missfoster pga dnaet  eller at er noe gale med ''DEG'' fordi det som skjedde. Må jo seffølgeligt være litt vondt å høre, vær trist å la det gå bare ikke stemple deg selv som noe negativt pga av det,

Anonymkode: 438c3...ae5

 

Anonymkode: 438c3...ae5

[AnonymBruker]

Hvordan du ble til definerer ikke hvem du er!

Du er beviset på at det faktisk kan komme noe bra ut av noe som er fælt. 

 

Anonymkode: abd81...351

[AnonymBruker]

Huff, skjønner godt at dette er vanskelig for deg. Kontakt fastlegen din, så kan han henvise deg til en psykolog så får du en upartisk person å snakke med. I mellomtiden kan du forsøke å skrive ned alle tanker i en dagbok. Der er det lov til å skrive vonde og stygge ting, og hvis du vil kan du brenne det du har skrevet. Husk at du er fremdeles deg selv. Du er ikke dine biologiske foreldre, og du har ikke noe ansvar for å påta deg deres skam. Ta vare på deg selv. Sender deg en varm klem.

Anonymkode: e12eb...ad1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, puppi skrev:

Ikke for å virke kald eller noe, men ser ikke helt problemet..

Du er jo deg, i ditt fulle og hele, uavhengig av hvordan du ble til.

Om noe, så er det kanskje litt synd på din mor. (Antar at voldtekten gikk den veien).

Nei, jeg er ikke ‘meg’ lenger. Alt jeg er og har er forandret. Hele verden min og mitt verdensbilde er forandret. Jeg føler at jeg ikke burde vært født. 

 

Ts

Anonymkode: 9f318...635

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Din identitet trenger ikke å ha noe med det å gjøre uansett. Selv om din mor ble voldtatt og fikk deg har du ingenting med det å gjøre heldig vis . Er jo trist å tenke på da når det kommer til din mor. Du kan kanskje føle at det er en del av din indentitet nå når det kommer til dnaet  men sånn må man ikke tenke om seg selv,  man skaper seg selv  og blir formet av dem man blir oppdratt av og du er heldigvis adoptert da.Å ha  empati  og være skuffet over at dem ikke har vært helt åpen er naturlig men vær takknemlig for at du slapp å være en del av problemet vertfall. Ikke se negativt på det se på det, du er  heldig så slapp å bli oppdratt av dem og måtte se traumene dem måtte gå igjennom selv,  du  ikke er noe missfoster pga dnaet  eller at er noe gale med ''DEG'' fordi det som skjedde. Må jo seffølgeligt være litt vondt å høre, vær trist å la det gå bare ikke stemple deg selv som noe negativt pga av det,

Anonymkode: 438c3...ae5

 

Anonymkode: 438c3...ae5

[Tyren95]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

Endret 30. januar 2018 av Tyren95

[AnonymBruker]

Det kan hende det var nødvendig å fortelle deg dette slik at du ikke skal oppsøke dine biologiske foreldre. Dersom du er myndig har du vel krav på innsyn i adopsjonspapirene dine, og kunne nok ha funnet ut av dette selv. Ved å fortelle deg dette vet du at dersom du skulle få lyst til å oppsøke din biologiske mor en gang er det ikke sikkert det er noen god ide, da dette nok vil fremkalle mange vonde minner for henne. Og nettopp derfor er det viktig at du vet, slik at du ikke dukker opp på døren hos din biologiske mor en dag og blir skuffet når reaksjonen ikke er en hjertelig velkomst. 

Anonymkode: d1415...e92

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Anonymkode: abd81...351

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det kan hende det var nødvendig å fortelle deg dette slik at du ikke skal oppsøke dine biologiske foreldre. Dersom du er myndig har du vel krav på innsyn i adopsjonspapirene dine, og kunne nok ha funnet ut av dette selv. Ved å fortelle deg dette vet du at dersom du skulle få lyst til å oppsøke din biologiske mor en gang er det ikke sikkert det er noen god ide, da dette nok vil fremkalle mange vonde minner for henne. Og nettopp derfor er det viktig at du vet, slik at du ikke dukker opp på døren hos din biologiske mor en dag og blir skuffet når reaksjonen ikke er en hjertelig velkomst. 

Anonymkode: d1415...e92

Ja, det var jo mitt neste skritt. Jeg skjønte ikke hvorfor foreldrene mine ikke ville dele adopsjonspapirene mine med meg. 

Dette føler jeg endrer alt ved hvem jeg er! 

Anonymkode: 9f318...635

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du?

Anonymkode: abd81...351

22

 

ts

Anonymkode: 9f318...635

[AnonymBruker]

Er du resultatet etter et forhold mellom far og datter eller liknende? I så fall forstår jeg jo at det må føles ganske jævlig. Men du kan jo ikke noe for at du ble til uansett, og det er lite du får gjort med dette. Det er ikke annet en å bite tennene sammen, og gå videre. Men jeg tror ikke jeg ville ha annonsert dette til alle og enhver, altså. Man vet jo aldri hvordan folk reagerer.

Anonymkode: 44cf5...b4b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg er ikke ‘meg’ lenger. Alt jeg er og har er forandret. Hele verden min og mitt verdensbilde er forandret. Jeg føler at jeg ikke burde vært født. 

 

Ts

Anonymkode: 9f318...635

Ikke heng deg opp i arvematerialet ditt. Det har ingenting med deg å gjøre. Det er du som bestemmer hvordan du skal være. Hvordan du takler den informasjonen du nå har fått er det som teller. Snakk med noen, få det ut. Og kom deg tilbake til livet ditt igjen. 

 

Anonymkode: 1aa4b...e2b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg er ikke ‘meg’ lenger. Alt jeg er og har er forandret. Hele verden min og mitt verdensbilde er forandret. Jeg føler at jeg ikke burde vært født. 

 

Ts

Anonymkode: 9f318...635

Sånn følte jeg det lenge og. Fått føle på kroppen hele livet at jeg ikke er ønsket av min egen mor. Så jeg kjenner følelsen din ganske godt.

Hva med å bruke livet du har fått tross alt, til noe viktig? Jeg velger å tro at alt skjer så en grunn. Har opplevd mye vondt som ingen burde oppleve selv. Velger å tro at jeg måtte gjennom den tunge tiden og alt det der for å hjelpe noen senere. Eller lignende da, det er noe jeg skal med all min erfaring føler jeg.

Anonymkode: ef9ec...812