Bidrag- hjelp.

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg er en ung jente som har valgt å søke om utvidet barnebidrag etter fylte 18. Dette er noe man har krav/mulighet til i Norge, fra den part man ikke bor med. Jeg ønsker gjerne at de som svarer setter seg litt inn i dette med bidrag etter fylte 18, slik at svarene gir mening og stemmer overens med NAV. 

Saken er slik at jeg ikke omtrent har noe kontakt med min pappa. Han og mamma skilte seg da jeg var veldig liten, men de har to andre barn sammen også. Vi er 3 søsken. Han har ikke stilt opp noe særlig med noe gjennom oppveksten, og har ikke vært en "pappa". Det er det min stefar som har vært for meg. Han har gang på gang skuffet meg og søskenene mine, og kom for eksempel ikke i konfirmasjonen til hverken meg eller mine andre søsken. 

Det var da slik at ettersom at jeg har mobilregning jeg betaler selv, treningssenter og annen fritid ønsket jeg å se på han ville bidra litt. Vi har såkalrt hatt litt kontakt her og der, men det ble ikke godt mottatt da jeg spurte om dette. NAV anbefaler å finne frem til en egen avtale før man tar det gjennom dem, men dette fikk jeg ikke til. Jeg ba i utgangspunkt om penger til de førstnevnte tingene, men fikk ikke noe respons på det. Fokuset ble kun kastet over på hvor mye mamma bidro osv osv. Dermed tok jeg det gjennom NAV. Det er både basert på at jeg syntes det er rettferdig at han bidrar, og når denne muligheten finnes tenkte jeg faktisk at det var rettferdig for alle parter! Samt at det var mitt eget valg.

Bidraget ble regnet ut og havnet på cirka 5000 kroner. Det står beskrevet hos NAV hvorfor bidraget blir slik som det blir. Dette er basert på min egen inntekt, hans inntekt og min mors (der jeg bor). Det var ingenting jeg kunne gjøre for å påvirke dette, og grunnene til at summen ble det den ble står forklart i vedtaket vi begge mottok fra nav.  Dette ble IKKE godt motatt, og jeg mottar når stygge kommentarer fra andre i denne siden om familien, og pappa sender meg meldinger han også. Han spør om hvor jeg har fått denne griskheten fra, og hvorfor jeg ikke eier selvrespekt. Han sier jeg har ødelagt livet hans- til hans nye kone og min halvbror. 

Jeg sliter med å fostå at jeg kan ha ødelagt noens liv og økonomi når det eneste jeg gjorde var å sende informasjonen NAV krevde om meg, og han sendte inn- og deretter har nav gjort alt. Jeg jobber deltid, og tjener rundt 5000 i månenden selv. Jeg er veldig fornøyd med dette, og dette er selvføgelig oppgitt hos NAV. Det sliter ekstremt på meg å motta slike meldinger fra han, og han legger listen for at mine barn aldri skal få ha noe kontakt med sin ekte far, og jeg syntes hele opplegget er ekstremt vondt. 

Jeg har tenkt på flere muligheter. Avslutte hele greia, for min egen del. Men selv om ikke dette er noen "kamp" så føles det neste som det har blitt det for meg- og han "vinner". Meldingene har hjulpet og hans væremåte og samvittighet har fungert på meg.. Samt har jeg vurdert å ringe NAV og fortelle saken, og høre om de har noen tips.

Men først om fremst skriver jeg dette i håp om at det er noen voksne der ute som kan hjelpe meg og støtte meg litt annet enn mamma og vennene mine. Selvfølgelig betyr deres hjelp mye, men jeg føler jeg trenger noen "utenforstående" som ikke har noe med saken personlig å gjøre.. 

Så jeg lurer egentlig på om noen har noen formening? Begynner jeg å bli gal om jeg faktisk sitter igjen å føler at i en alder av 18 år har jeg ødelagt livet til en annen person. En person jeg bryr meg så mye om. 

Velger å være anonym i frykt for at han faktisk finner dette, og jeg kommer nok mest sannsynlig til å slette etterhvert. 

Anonymkode: 0fae3...fed

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 

Jeg er en ung jente som har valgt å søke om utvidet barnebidrag etter fylte 18. Dette er noe man har krav/mulighet til i Norge, fra den part man ikke bor med. Jeg ønsker gjerne at de som svarer setter seg litt inn i dette med bidrag etter fylte 18, slik at svarene gir mening og stemmer overens med NAV. 

Saken er slik at jeg ikke omtrent har noe kontakt med min pappa. Han og mamma skilte seg da jeg var veldig liten, men de har to andre barn sammen også. Vi er 3 søsken. Han har ikke stilt opp noe særlig med noe gjennom oppveksten, og har ikke vært en "pappa". Det er det min stefar som har vært for meg. Han har gang på gang skuffet meg og søskenene mine, og kom for eksempel ikke i konfirmasjonen til hverken meg eller mine andre søsken. 

Det var da slik at ettersom at jeg har mobilregning jeg betaler selv, treningssenter og annen fritid ønsket jeg å se på han ville bidra litt. Vi har såkalrt hatt litt kontakt her og der, men det ble ikke godt mottatt da jeg spurte om dette. NAV anbefaler å finne frem til en egen avtale før man tar det gjennom dem, men dette fikk jeg ikke til. Jeg ba i utgangspunkt om penger til de førstnevnte tingene, men fikk ikke noe respons på det. Fokuset ble kun kastet over på hvor mye mamma bidro osv osv. Dermed tok jeg det gjennom NAV. Det er både basert på at jeg syntes det er rettferdig at han bidrar, og når denne muligheten finnes tenkte jeg faktisk at det var rettferdig for alle parter! Samt at det var mitt eget valg.

Bidraget ble regnet ut og havnet på cirka 5000 kroner. Det står beskrevet hos NAV hvorfor bidraget blir slik som det blir. Dette er basert på min egen inntekt, hans inntekt og min mors (der jeg bor). Det var ingenting jeg kunne gjøre for å påvirke dette, og grunnene til at summen ble det den ble står forklart i vedtaket vi begge mottok fra nav.  Dette ble IKKE godt motatt, og jeg mottar når stygge kommentarer fra andre i denne siden om familien, og pappa sender meg meldinger han også. Han spør om hvor jeg har fått denne griskheten fra, og hvorfor jeg ikke eier selvrespekt. Han sier jeg har ødelagt livet hans- til hans nye kone og min halvbror. 

Jeg sliter med å fostå at jeg kan ha ødelagt noens liv og økonomi når det eneste jeg gjorde var å sende informasjonen NAV krevde om meg, og han sendte inn- og deretter har nav gjort alt. Jeg jobber deltid, og tjener rundt 5000 i månenden selv. Jeg er veldig fornøyd med dette, og dette er selvføgelig oppgitt hos NAV. Det sliter ekstremt på meg å motta slike meldinger fra han, og han legger listen for at mine barn aldri skal få ha noe kontakt med sin ekte far, og jeg syntes hele opplegget er ekstremt vondt. 

Jeg har tenkt på flere muligheter. Avslutte hele greia, for min egen del. Men selv om ikke dette er noen "kamp" så føles det neste som det har blitt det for meg- og han "vinner". Meldingene har hjulpet og hans væremåte og samvittighet har fungert på meg.. Samt har jeg vurdert å ringe NAV og fortelle saken, og høre om de har noen tips.

Men først om fremst skriver jeg dette i håp om at det er noen voksne der ute som kan hjelpe meg og støtte meg litt annet enn mamma og vennene mine. Selvfølgelig betyr deres hjelp mye, men jeg føler jeg trenger noen "utenforstående" som ikke har noe med saken personlig å gjøre.. 

Så jeg lurer egentlig på om noen har noen formening? Begynner jeg å bli gal om jeg faktisk sitter igjen å føler at i en alder av 18 år har jeg ødelagt livet til en annen person. En person jeg bryr meg så mye om. 

Velger å være anonym i frykt for at han faktisk finner dette, og jeg kommer nok mest sannsynlig til å slette etterhvert. 

Anonymkode: 0fae3...fed

Hei

Først og fremst veldig synd at du har et så dårlig forhold til faren din, og at han har vært en så dårlig far for deg og søsknene dine.
Din far må ha veldig god inntekt, siden bidraget ble satt såpass høyt. Han betaler vel på dine to søsken, pluss at barnet han har med ny kone regnes inn. I tillegg tjener du 5000 kr selv og din mors inntekt teller også inn da begge foreldre blir tatt med i beregningen når bidraget fastsettes.

Så lenge du går på videregående har du krav på bidrag, og det er riktig at du selv må søke når du er myndig. Mange bidragspliktige reagerer på det, men det er faktisk slik loven er. Du har retten på din side. 
Jeg vet ikke grunnlaget for hvorfor bidraget ble så høyt, og som sagt må han ha skyhøye bidragsutgifter hver mnd med 3 stk barn å betale på. Dette er ikke ditt problem og jeg synes han oppfører seg lite voksent. 
Det hadde vært mye mer voksent av ham å snakke med deg og eventuelt tilbudt deg en privat avtale hvor dere ble enig om en sum begge synes var riktig.
Siden er 18 år, regner jeg med at du kun har 1 år igjen på videregående, så denne krangelen om dette bidraget gjelder uansett bare dette året.
Du må tenke på deg selv her, og vurdere hva som er best for deg. 

Anonymkode: 25ed9...59e

[AnonymBruker]

Jeg gir deg min fulle støtte! Jeg har inntrykk av at enkelte mener at barn skal klare seg selv etter de har fylt 18 år, men saken er at du bor jo hos moren din og hun tar sin del av å forsørge deg med hus, strøm og mat. Ser ingen grunn til at han skal slippe unna nå, og du har jo helt tydelig gitt han inntrykk av at du hadde vært fornøyd med et lite bidrag, hvilket han ikke ville. At Nav da beregner et langt høyere beløp er ikke ditt problem, du ga han sjansen til å gi uten Navs innblanding. 

Jeg kan ikke fatte og forstå foreldre som ikke skjønner at man faktisk har forsørgerplikt så lenge barna går på videregående, det må da være noe som tilsier at når du bor kun hos mor bør han bidra på andre måter? 

Du har slett ikke ødelagt livet til faren din, og du har ingen feil i dette. Det er faren din som oppfører seg dårlig her, og det er han som får ta på sin kappe at forholdet deres ikke er så bra for tiden. Hev deg over dette og innse at han bare er sånn. Han har ut fra det du skrevet vært fraværende og ikke stilt opp slik en far skal gjøre. 

Jeg skjønner at du har det vondt og at du sliter med dette, men igjen: det er faren din som har gjort feil, og det er han som oppfører seg dårlig! Tenker at du ikke bør svare på ufine meldinger og kommentarer fra han og familien, og heller holde deg unna en stund. 

Tror neppe at om du omgjør på avtalen vil ting bedre seg, ikke la deg presse til det, du har med loven i hånd og moralsk sett rett til disse pengene. 

Stor klem til deg!

Anonymkode: bff90...6f2

[Ulrikke]

Det er ikke en unormal sum for en 18-åring. Jeg er stemor til et par som er ca like gamle som deg, og min mann betaler omtrent det samme pr barn nå som de har blitt så store at de ikke har "fast samvær" lenger, men fortsatt går på videregående skole.

Jeg skal være ærlig og si at jeg synes summen virker høy, men det er jo det samme for alle. At han tjener bedre enn barnas mor påvirker selvfølgelig. Og det er en selvfølge at han skal betale for barna sine! Det er verken barnas mor eller barna som har fastsatt summens om du sier, det er NAV!

Hos oss syntes selv barnas mor det var en høy sum, så hun betaler en tusenlapp eller to tilbake til min mann når hun ser det går. Men det er jo ene og alene fordi vi har et godt samarbeid og fordi "barna" ofte spiser hos oss, er med på kino, er med på turer osv til tross for at NAV opererer med null samvær.

Din far har sunket altfor lavt og burde holde seg ALTFOR god til å holde på sånn! Og du? Ikke svar på meldinger hvor han anklager deg for å være grisk osv! Hvis du vil gjøre noe smart for deg selv, forvalter du pengene godt! Gjerne spare, tenke langsiktig osv. Selvfølgelig etter at du har betalt det du må/skal! Så lenge tallene hos NAV stemmer, så er det sånn det er for din far! Man synker lavt om man begynner å kjefte på sin egen datter for det.

Min mann synes om sagt summen her kan være høy, men ALDRI om han involverer mine stebarn i det! Det er noe vi har mumlet litt i skjegget om på tomannshånd, men ungene vet ingenting om det! Og selvfølgelig betaler man!

Ikke svar faren din på sånne meldinger. De aller, aller, aller fleste 18-åringer jeg vet om søker og får fortsatt bidrag fra sin far (de jeg vet om bor hos mor). Gjør deg selv en tjeneste og bruk pengene klokt, men ikke føl at du ikke har "rett" til disse pengene, for det har du!

[miramia]

Synes absolutt at faren din overreagerer litt... Nå er loven slik som den er og da må han nesten bare betale det nav sier. Allikevel synes jeg det var en latterlig høy sum! Så med inntekten din og bidraget har du 10 000 til «lek og moro» hver eneste mnd. Ta nå i det minste å spar så mye du kan, noe sier meg at du ikke kommer til å få noe hjelp av han senere når han oppfører seg slik som han gjør nå

[AnonymBruker]

Din far krisemaksimerer for å gi deg dårlig samvittighet. Du ødelegger da ikke livet hans. Han skal bidra, så enkelt er det. La Nav ta seg av innkrevingen og alt.

Din far har god inntekt er pliktig til å betale for din forsørgelse. Ignoerer det han sier, han vil bare redde sin egen bak.

Anonymkode: 92aad...c10

[AnonymBruker]

Og en liten ting til: han vil sikkert sende inn en klage på nav sin beregning. Han vil i mellomtiden fremdeles måtte betale det beløpet Nav (foreløpig) har satt.

Anonymkode: 92aad...c10

[AnonymBruker]

13 minutter siden, miramia skrev:

Synes absolutt at faren din overreagerer litt... Nå er loven slik som den er og da må han nesten bare betale det nav sier. Allikevel synes jeg det var en latterlig høy sum! Så med inntekten din og bidraget har du 10 000 til «lek og moro» hver eneste mnd. Ta nå i det minste å spar så mye du kan, noe sier meg at du ikke kommer til å få noe hjelp av han senere når han oppfører seg slik som han gjør nå

Enig i det at du bør spare mest mulig, tror neppe faren din vil sponse bittelitt på flybillett hjem til jul om du studerer på andre kanten av landet, ikke for det; tror uavhengig av dette med bidraget at han IKKE hadde sponset uansett... 

Anonymkode: bff90...6f2

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Ingrid Østlyng skrev:

Det første arket jeg fikk fra nav om bidrag oppga både min, pappas og mamma sin inntekt- og det sto svart på hvitt hva han tjente. Noe som også forklarte meg hvorfor summen ble som den ble. Men når han gir meg en så annerledes følelse, og sender meg bilder av kontoutskrifter og faste utgifter o.l. begynte det bare å slå meg at nav kunne ha feil tall. Derfor tenker jeg kanskje jeg tar en telefon uansett, når jeg føler for det.

Utgiftene og lån en person har har ingen betydning på bidragssummen. Det er inntekten, antall personer som skal forsørges og alder + samvær som har betydning på bidragets størrelse (fra begge sider selvsagt). Dersom han ikke hadde hatt sønnen, hadde bidragets hans blitt høyere. Hadde han hatt flere barn, hadde bidraget også blitt lavere.

Som du sier, han har betalt mindre enn hva han skulle gjennom mange år. Han kan se på det som en payback for å ikke ha gjort de endringene. Han får akkurat som fortjent nå. Ris til egen bak kalles det.

Jeg vet veldig godt hvordan det er å ha en far som kun er det på papiret og ikke i praksis så ser din side av saken veldig godt.

At hans foreldre blander seg inn i saken er ikke rett. Det angår ikke dem på noen som helst måte og de burde dermed holde stilt.

Anonymkode: 92aad...c10

[solmåneogstjerner]

Men siden du bor hos din mor og du nå får bidraget som hun har fått tidligere (evt skulle ha hatt) mener jeg faktisk at du skulle betale litt leie/kost til din mor. Hun har fortsatt utgifter på deg men ingen å dele disse kostnadene med. Kostnadene går på bolig, mat osv.

Kanskje skal du betale 3000 til henne. Samtidig gir du beskjed til far og hans familie om at du gjør det og grunnen til det. 

Endret 30. januar 2018 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.1.2018 den 11.06):

Hei. 

Jeg er en ung jente som har valgt å søke om utvidet barnebidrag etter fylte 18. Dette er noe man har krav/mulighet til i Norge, fra den part man ikke bor med. Jeg ønsker gjerne at de som svarer setter seg litt inn i dette med bidrag etter fylte 18, slik at svarene gir mening og stemmer overens med NAV. 

Saken er slik at jeg ikke omtrent har noe kontakt med min pappa. Han og mamma skilte seg da jeg var veldig liten, men de har to andre barn sammen også. Vi er 3 søsken. Han har ikke stilt opp noe særlig med noe gjennom oppveksten, og har ikke vært en "pappa". Det er det min stefar som har vært for meg. Han har gang på gang skuffet meg og søskenene mine, og kom for eksempel ikke i konfirmasjonen til hverken meg eller mine andre søsken. 

Det var da slik at ettersom at jeg har mobilregning jeg betaler selv, treningssenter og annen fritid ønsket jeg å se på han ville bidra litt. Vi har såkalrt hatt litt kontakt her og der, men det ble ikke godt mottatt da jeg spurte om dette. NAV anbefaler å finne frem til en egen avtale før man tar det gjennom dem, men dette fikk jeg ikke til. Jeg ba i utgangspunkt om penger til de førstnevnte tingene, men fikk ikke noe respons på det. Fokuset ble kun kastet over på hvor mye mamma bidro osv osv. Dermed tok jeg det gjennom NAV. Det er både basert på at jeg syntes det er rettferdig at han bidrar, og når denne muligheten finnes tenkte jeg faktisk at det var rettferdig for alle parter! Samt at det var mitt eget valg.

Bidraget ble regnet ut og havnet på cirka 5000 kroner. Det står beskrevet hos NAV hvorfor bidraget blir slik som det blir. Dette er basert på min egen inntekt, hans inntekt og min mors (der jeg bor). Det var ingenting jeg kunne gjøre for å påvirke dette, og grunnene til at summen ble det den ble står forklart i vedtaket vi begge mottok fra nav.  Dette ble IKKE godt motatt, og jeg mottar når stygge kommentarer fra andre i denne siden om familien, og pappa sender meg meldinger han også. Han spør om hvor jeg har fått denne griskheten fra, og hvorfor jeg ikke eier selvrespekt. Han sier jeg har ødelagt livet hans- til hans nye kone og min halvbror. 

Jeg sliter med å fostå at jeg kan ha ødelagt noens liv og økonomi når det eneste jeg gjorde var å sende informasjonen NAV krevde om meg, og han sendte inn- og deretter har nav gjort alt. Jeg jobber deltid, og tjener rundt 5000 i månenden selv. Jeg er veldig fornøyd med dette, og dette er selvføgelig oppgitt hos NAV. Det sliter ekstremt på meg å motta slike meldinger fra han, og han legger listen for at mine barn aldri skal få ha noe kontakt med sin ekte far, og jeg syntes hele opplegget er ekstremt vondt. 

Jeg har tenkt på flere muligheter. Avslutte hele greia, for min egen del. Men selv om ikke dette er noen "kamp" så føles det neste som det har blitt det for meg- og han "vinner". Meldingene har hjulpet og hans væremåte og samvittighet har fungert på meg.. Samt har jeg vurdert å ringe NAV og fortelle saken, og høre om de har noen tips.

Men først om fremst skriver jeg dette i håp om at det er noen voksne der ute som kan hjelpe meg og støtte meg litt annet enn mamma og vennene mine. Selvfølgelig betyr deres hjelp mye, men jeg føler jeg trenger noen "utenforstående" som ikke har noe med saken personlig å gjøre.. 

Så jeg lurer egentlig på om noen har noen formening? Begynner jeg å bli gal om jeg faktisk sitter igjen å føler at i en alder av 18 år har jeg ødelagt livet til en annen person. En person jeg bryr meg så mye om. 

Velger å være anonym i frykt for at han faktisk finner dette, og jeg kommer nok mest sannsynlig til å slette etterhvert. 

Anonymkode: 0fae3...fed

Nei vet du hva, la dritten betale, han har sneket seg unna i 18 år, ta pengene og s m i l. Han er en dritt, da fortjener han dritt. 

Anonymkode: b4212...ebf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei vet du hva, la dritten betale, han har sneket seg unna i 18 år, ta pengene og s m i l. Han er en dritt, da fortjener han dritt. 

Anonymkode: b4212...ebf

Tråden er nesten seks år gammel…. 

Anonymkode: e7ed5...869