AnonymBruker Skrevet 29. januar 2018 #1 Skrevet 29. januar 2018 I denne verden eksisterer det så mye godt. Du kan høre fuglene kvittre, se dyrene kose seg og barna le. I denne verdenen er det mye mer godt enn vondt, selv om vi gjerne fokuserer mer på det vonde enn det gode. Selv i de fattigste delene av verden lever de fleste godt. Med de gleder, sorger og alt som hører livet til. Hvert år får selv de det bedre og bedre. I mellomtiden, her sitter jeg. Ikke som en del av verdens lykke, men som et dypt hull, mens alt rundt meg er godt. Selv om de gjerne ikke ser det selv. Min ulykke kommer ikke fra min egen umoral eller lathet. Den kommer fra noe jeg ikke har kontroll over selv. Den kommer fra at hjernen min, mer presist delen som har med frykt å gjøre og evnen til å se bort fra ting, ikke fungerer som den skal. For den har gjort at livet mitt er full av angst, frykt og kroppslige symptom som gjør at jeg ikke kan fungere optimalt. Jeg kan ikke få venner eller kjæreste, som er noe jeg ønsker mer enn alt gull, sølv, god mat og nytelse som kan finnes på denne siden av eksistensen. Den indre uroen og stresset har samtidig gjort meg mindre godt å se på, fordi det du opplever, blir du. Sjelen min er derimot sterk som stål og jeg har gjort alt for å bli bedre og for å få et godt liv. Jeg har søkt hjelp og det har hjulpet. Har utdannet meg mye, men sitter i dag på mitt andre halvår som arbeidsledig. Livet mitt, ikke til foreldrene mine eller Guds skyld, har vært en unødvendig opplevelse. Som en plante i tørr og doven jord, som prøver å vokse, men er dømt til å bli sin egen utviklings død. Det er trist å være en del av det vonde, i en ellers så god verden. Anonymkode: 6ef55...9d9
Djungelvrål Skrevet 29. januar 2018 #2 Skrevet 29. januar 2018 Du eksisterer fordi foreldrene dine hadde sex. Din oppgave i livet er å gjøre livet ditt så bra du kan for deg selv og for dine nærmeste. Du er din egen lykkes smed og lite kommer gratis. Og les denne, flere ganger. We are going to die, and that makes us the lucky ones. Most people are never gonna die because they are never gonna be borne. The potential people that could have been here in my place, but who would in fact never se the light of day, outnumbers the sand grains of Sahara. Certainly, those unborn ghosts include greater poets than Kees, scientists greater than Newton. We know this, because the set of possible people allowed by our DNA so massively outnumbers the set of actually people. In the teeth of these stupefying odds it is you and I, in our ordinariness, that are here. We privilege few, who won the lottery of birth against all odds, how dare we whine at our inedible return to that prior state for which the vast majority have never stirred.” - R. Dawkins 1
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2018 #3 Skrevet 29. januar 2018 36 minutter siden, Peonjenta skrev: Du eksisterer fordi foreldrene dine hadde sex. Din oppgave i livet er å gjøre livet ditt så bra du kan for deg selv og for dine nærmeste. Du er din egen lykkes smed og lite kommer gratis. Og les denne, flere ganger. Livet er meningsløst og du har ingen oppgave her i livet heller. Sant som du sier er det hva du gjør det til selv. Ellers kan du gjøre hva få en du vil Anonymkode: 52d04...055
Gjest Balian de Ibelin Skrevet 29. januar 2018 #4 Skrevet 29. januar 2018 Du eksisterer fordi foreldrene dine hadde sex.
AnonymBruker Skrevet 29. januar 2018 #5 Skrevet 29. januar 2018 17 minutter siden, Balian de Ibelin skrev: Du eksisterer fordi foreldrene dine hadde sex. Men hvorfor er jeg meg? Anonymkode: 52d04...055
Gjest Balian de Ibelin Skrevet 30. januar 2018 #6 Skrevet 30. januar 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men hvorfor er jeg meg? Anonymkode: 52d04...055 Det er et filosofisk spørsmål det ikke finnes et fasit svar på. Men kultur og miljø er en del av det som gjør deg til den du er.
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #7 Skrevet 30. januar 2018 21 minutter siden, Balian de Ibelin skrev: Det er et filosofisk spørsmål det ikke finnes et fasit svar på. Men kultur og miljø er en del av det som gjør deg til den du er. Doh Anonymkode: 52d04...055 1
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #8 Skrevet 30. januar 2018 Du er iallefall ikke alene om å tenke på disse tingene TS. Hvorfor...kanskje fordi du skal lære å sette pris på de små tingene? De små øyeblikkene kan være livets hemmelighet. Prøv å skrive ned en god ting hver dag og samle lappene i ett glass. Gjør det hver dag i en måned og se hva som skjer. Anonymkode: 877dc...71a
Djungelvrål Skrevet 30. januar 2018 #9 Skrevet 30. januar 2018 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Livet er meningsløst og du har ingen oppgave her i livet heller. Sant som du sier er det hva du gjør det til selv. Ellers kan du gjøre hva få en du vil Anonymkode: 52d04...055 Hva en velger å ha som oppgave er opp til hver enkelt. Hvis du velger å ha det rævva og gjør dine nærmestes liv til rævva så er det helt opp til deg. Men da kan du ikke forvent at andre vil høre på sytet ditt.
Djungelvrål Skrevet 30. januar 2018 #10 Skrevet 30. januar 2018 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Men hvorfor er jeg meg? Anonymkode: 52d04...055 Fordi to celler smeltet sammen, delte seg utallige ganger også ble det deg. Du arvet halvpartene av genene til foreldrene dine. Ikke noe hokus pokus.
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #11 Skrevet 30. januar 2018 6 timer siden, Peonjenta skrev: Hva en velger å ha som oppgave er opp til hver enkelt. Hvis du velger å ha det rævva og gjør dine nærmestes liv til rævva så er det helt opp til deg. Men da kan du ikke forvent at andre vil høre på sytet ditt. Hvor får du det fra at jeg syter? :S En anelse passiv-aggressiv eller? Lol Anonymkode: 52d04...055
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #12 Skrevet 30. januar 2018 Ikke alle får de beste kortene i livet, slik er der bare. Men istedenfor å lengte etter bedre kort, må man lære å spille med de man har og gjøre det beste ut av det. Jeg er ex mobbeoffer fra en trangsynt plass. Jeg flyttet lang unna plassen og miljøet. lengtet jeg lenge etter nære venner og få nettverk. Men å få venner, uten «grunnvenner» med seg, var umulig. Jeg meldte meg i studentforeninger, inviterte folk fra klassen hjem på alt middag eller vors, ga av meg selv. Meldte meg i røde kors. Jeg kjempet hardt, men fikk aldri nære venner, bare masse gode bekjente. Fikk noen jeg trodde var venner, men de utnyttet bare min snillhet. De fleste har nok med seg selv og har vennene de trenger, å komme innpå folk var vanskelig, og umulig. Lenge gråt jeg meg i søvn fordi jeg aldri ville oppleve en nyttårsaften fest invitasjoner eller jentetur med veninner, og at innsatsen ikke hjalp. Det var urettferdig at mobbing skulle ødelegge for det. Dårlige kort! Urettferdig, jeg ba aldri om å bli mobbeoffer. Men til slutt endrer jeg fokus. Istedenfor å gråte over vennene jeg ikke hadde, satt jeg pris på se bekjente jeg hadde og perifere jeg hadde. Noen har ikke det engang. Jeg har noen jeg kan snakke med på jobb, dra ut å spise med innimellom. Jeg har også fått meg samboer og kjærest som elsker meg høyr. Under at jeg har han, de fleste gutter «løp andre veien» når de oppdaget jeg ikke hadde stort sosialt nettverk eller jentegjeng. endre fokus! Tenk på det du har, ikke hva du ikke har ! Anonymkode: 082e9...704
AnonymBruker Skrevet 30. januar 2018 #13 Skrevet 30. januar 2018 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Men hvorfor er jeg meg? Anonymkode: 52d04...055 Pga tilfeldigheter. Skulle det ha vært en grunn til din eksistens, måtte dette ha vært forutbestemt før du ble født. Det er det, så vidt vi vet, ikke noen grunn til. Anonymkode: b695d...994
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå