Jeg er så svak!

[AnonymBruker]

Jeg datet en fyr i litt over en måned, og kjemien var fantastisk. Vi traff hverandre flere ganger i uka, gikk turer, lagde mat og hadde fantastisk sex. 

Jeg har skjønt at han er litt vanskelig når det kommer til følelser, og jeg er litt sånn selv. Men han sa han hadde følelser for meg og det hadde jeg for han. Jeg merket det på han og, noe lille usikre meg egentlig aldri gjør. 

Jeg spurte han rett ut i forrige uke om noe hadde forandret seg, for jeg fikk en sånn magefølelse. Han sa at det hadde desverre det, og han hadde ikke helt "de" følelsene for meg lenger. Han syntes jeg var ei fantastisk jente og bla bla bla. Men jeg sa det var greit, og det var det egentlig. Vi bestemte oss for å være venner, siden vi bor så nærme hverandre, begge har barn på samme skole og vi bor ti minutter unna hverandre. 

Først følte jeg meg litt letta for at jeg slapp å tenke noe mer over det. Og jeg følte i flere dager at jeg var litt over hele greia. Men nå, så kjenner jeg at jeg er så himla betatt av han. Vi har skrevet hver dag siden vi brøyt ting. Og han flørter fortsatt på en måte.. Og hver gang nå får jeg sommerfugler i magen når han skriver. 

Jeg er såpass oppegående at jeg skjønner at han kanskje holder meg på gress og sånn. Men jeg klarer ikke la være å skrive med han! Og jeg er sikker på at om han hadde spurt om å møtes nå - og da vet jeg at det selvfølgelig hadde handlet om sex, så hadde jeg helt sikkert sagt ja. Hjelp! Hva gjør jeg? Jeg har tydeligvis null respekt for meg selv da, men hvordan får jeg tankene over på noe annet? Skal jeg date andre? Jeg har tenkt på å blokkere han, men jeg synes det er litt "fjortis". Han har jo ikke gjort noe galt. Jeg vil bare være sterk og ikke la han vite hvor svak jeg er for han

 

Anonymkode: 7ab45...047

[AnonymBruker]

Så, etter dere har datet 3 uker er det forventet at dere skal være stormforelsket? Det er evt ikke rart at han da "mista følelsene" (han egentlig ikke hadde) etter 3 uker. Høres ut som dere begge har gått i en felle der dere ikke har hatt pusterom og da kan det være man i en liten periode er mer betatt av tanken om å være i et forhold enn at man faktisk liker så godt den personen man treffer. 

Tenker en lærepenge til neste gang må være å gi både seg selv og den andre pusterom. 

Og angående fjaset om at du er svak og hadde dratt dit om han ville ligget med deg: ta deg sammen. Jeg høres hard ut, men det er ikke sånn at du liksom ikke kan for det om du ligger med han og lar deg bli brukt. Få litt selvrespekt og bli litt hardere. 

Anonymkode: 4f42d...e7f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så, etter dere har datet 3 uker er det forventet at dere skal være stormforelsket? Det er evt ikke rart at han da "mista følelsene" (han egentlig ikke hadde) etter 3 uker. Høres ut som dere begge har gått i en felle der dere ikke har hatt pusterom og da kan det være man i en liten periode er mer betatt av tanken om å være i et forhold enn at man faktisk liker så godt den personen man treffer. 

Tenker en lærepenge til neste gang må være å gi både seg selv og den andre pusterom. 

Og angående fjaset om at du er svak og hadde dratt dit om han ville ligget med deg: ta deg sammen. Jeg høres hard ut, men det er ikke sånn at du liksom ikke kan for det om du ligger med han og lar deg bli brukt. Få litt selvrespekt og bli litt hardere. 

Anonymkode: 4f42d...e7f

Vi datet syv uker. Ikke tre. Og jeg har ikke nevnt noe om forelskelse? Vi hadde god kjemi og hadde dette pusterommet du snakker om. Når han hadde sønnen sin og jeg hadde datteren min, så gikk det en uke før vi så hverandre igjen. Så det er ikke det dette her handler om. 

Og jeg sier heller ikke at jeg ikke kan noe for det om jeg har sex med han igjen. Jeg prøver så absolutt ikke å fremstå som et offer. Så hvordan blir jeg hardere? Hvordan "tar jeg meg sammen"? Hvordan stopper jeg å tenke på han? Gjerne kom med konkrete tips. 

Ts

Anonymkode: 7ab45...047

[AnonymBruker]

Rart det der, har folk rundt meg som er lykkelige og godt gift i åresvis, ingen av de trengte annet pusterom enn ønske om å være med sin utvalgte.

Til ts: aktiviser deg selv med andre ting, har du kontakt mater du følelser.

Anonymkode: a796d...a77

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg sier heller ikke at jeg ikke kan noe for det om jeg har sex med han igjen. Jeg prøver så absolutt ikke å fremstå som et offer. Så hvordan blir jeg hardere? Hvordan "tar jeg meg sammen"? Hvordan stopper jeg å tenke på han? Gjerne kom med konkrete tips. 

Ts

Anonymkode: 7ab45...047

La deg tillate å ha følelser.. være lei deg og aksepter at det vil ta tid.

Han jeg er intressert i ønsker ikke noe forhold, ikke lenge siden han gikk ut av et. Har tenkt mye på han og vært mye lei meg. Men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å akseptere at sånn er det bare. En tanke som også har kommet sterkere i det siste er at denne mannen antagelig ikke ville være rett for meg heller.

Anonymkode: e4c0a...dce

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi datet syv uker. Ikke tre. Og jeg har ikke nevnt noe om forelskelse? Vi hadde god kjemi og hadde dette pusterommet du snakker om. Når han hadde sønnen sin og jeg hadde datteren min, så gikk det en uke før vi så hverandre igjen. Så det er ikke det dette her handler om. 

Og jeg sier heller ikke at jeg ikke kan noe for det om jeg har sex med han igjen. Jeg prøver så absolutt ikke å fremstå som et offer. Så hvordan blir jeg hardere? Hvordan "tar jeg meg sammen"? Hvordan stopper jeg å tenke på han? Gjerne kom med konkrete tips. 

Ts

Anonymkode: 7ab45...047

Virket som det var 3 siden du skreiv at dere datet i litt over en måned og at han for en uke siden sa at han ikke hadde følelser. Det som menes med pusterom er å få tid til å kjenne på om man faktisk har følelser for den man treffer og eventuelt bruke tid på å kjenne at man savner den andre og at man tenker på den andre når man ikke sees. Jeg har selv gått i den fella der jeg har truffet noen 1-2 ganger i uka over noen uker og så trodd jeg var forelska, men fant så ut at det var mer tanken på å være sammen med noen som virket hyggelig. 

Du sier at du pga dine følelser for han ikke ville greid å holde deg unna dersom han hadde sendt deg melding og spurt om du kunne komme. Da høres det virkelig ut til at du faktisk nevner noe om forelskelse, eller hvilke følelser er det du mener om det ikke er de? Og du skriver jo også om følelser ellers i innlegget, så du må gjerne opplyse meg om det ikke er forelskelsen han mener når han sier han ikke har de følelsene for deg lengre. 

Det virker som om at du stakkarsliggjør deg selv så mye. Du skriver  "lille usikre meg" i tillegg til selve trådens tema da som er "jeg er så svak". Det er ganske vanskelig å forklare hvordan man tar seg sammen, fordi jeg gikk ut i fra at de aller fleste har tatt seg sammen før i livet sitt og dermed vet hvordan man gjør dette. Jeg kan dog forklare hva du kan gjøre for å ta deg sammen: Du kutter kontakten med han. Om han spør om dere vil møtes når du vet han bare vil en ting tenker du "nei, jeg er for bra for dette. Jeg fortjener ikke å bli brukt. Drittsekken får bare drite og dra", og du kan gjerne si at han får drite og dra også. Allerede der har du gått ganske langt fra denne teite mentaliteten om at du liksom MÅ gi etter om han vil ha deg bare for sex. Det er bare tull, og det tror jeg du vet innerst inne. Du MÅ ingenting her, du velger det helt og holdent selv. 

Anonymkode: 4f42d...e7f