Et brev til min eksmann's nye kjæreste

[AnonymBruker]

Dette brevet har vært på nettet i noen år nå. Men jeg har tenkt mer på det etter å ha lest flere innlegg om samlivsbrudd, nye kjærester, stebarn, vanskelige ekser og alt det som hører med her inne. 

Hva tenker dere? Er hun en kul eks som skriver et sånt brev, eller er hun bare maktsyk? 

You must be cringing as you read this. You must be thinking I’m going to school you on how to treat your new boyfriend. You must be thinking I’m going to lay down some laws about how to treat my children.

That is not at all what this letter is about.

I would like to welcome you.

Welcome to this unique dynamic of “modern family.” Welcome to the way we wing this life and this relationship. Yes, I said relationship, but not by its standard definition.

The children keep us in a relationship, much like your work keeps you in a relationship with your boss. If success is the goal, whether in work or parenting, the relationship between those who strive for that is important. I will not fill this letter with none-of-my-business-type of advice on how to treat a man I have known since I was 20. I won’t tell you anything that is personal about him; Anything that he chooses to share is between you two. I’m not going to tell you why things did not work between us. All I will say on the subject of us is what I say to everyone:

To me, he’s a great guy for someone else.

This might sound weird, but I’m so excited about you. My sons will see a side of their father that they don’t even know they missed. They’ll witness the kind of happiness that blooms from the excitement, joy and mystery that comes with a new relationship. They’ll see their father beaming with hope. They’ll hear him laugh (too much and too loud, as they’ve reported to us) and speak with a new charm in his voice. And because they love and admire him, all of these things will make them happier, too.

I want you to know that it is so important to be yourself around us. Please don’t ever feel threatened, intimidated or out of place around us. Just like you, we are also fumbling through the newness of your place in our lives. We trust that if you are good enough for him, you are good enough for us. We expect you to have quirks, flaws, and a uniqueness about you that might leave us scratching our heads from time to time.

And we don’t want you to change a thing.

Don’t ever feel like you can’t speak to me, my (new) husband or any of the boys. Say anything. Or say nothing at all. Please be you.

You’re going to see us (the kids, mostly, but also my husband and me) quite often. You’re going to find yourself sitting with us at concerts, plays, games, graduations and many other events. It will feel awkward at first, maybe, but I hope that changes quickly. While the kids know very well that their father and I are divorced and done, they need to know that we are united in our support of them, and this is one of the many ways we will unapologetically display that support.

I want them to look out at the audience while on stage and see all of us together watching them with pride and excitement. Many of my friends have asked me if sitting between their father and stepfather feels weird. I have done weirder things to esteem, encourage, teach and build my sons. (Singing ridiculous songs about potty training is the first thing that comes to my mind.) This is no sweat. I ask that you join us (when you are ready) and become part of the united front that supports them unconditionally.

You may find yourself sitting through conversations between him and I. Please understand that we need to communicate in order to run our successful “business” of raising amazing humans. Sometimes we need to do it often. And along with the trust I mentioned in the former paragraph, there is trust that you will know when it’s appropriate to chime in. Should you ever feel uncomfortable or insignificant during times like this, I ask that you look at the bigger picture and keep in mind that our communication outside the subject of our children is almost non-existent.

He will never call to ask me advice on fashion (which is a good thing because I have none!)

He won’t call me to chat about a TV show he enjoys.

He won’t call me to complain about his work day.

Our relationship revolves around three growing boys. While other subjects may arise while we’re in the same space for a long period of time, please know that my role in his life is “mother of his children.”

Nothing more.

I give you a lot of credit for embarking on a relationship with a father of teenage boys! This is new to them, too, and they have no idea what to do or say around you. They are teenagers with their own lives, hopes, dreams and intentions, and they may not always be at their best. I ask that as you become more of a presence in their lives, you get to know them individually.

My hope is that as time goes by and you are around them more, that you’ll have a unique relationship with each of them. This will take deliberate work and effort. And at times it won’t be easy, much like anything else that is worthwhile.

I hope this letter doesn’t scare you off. I imagine you understand that there is no way I could get all of this out when I met you for the first time and wondered if I was supposed to awkwardly shake your hand.

Carefully and respectfully, I welcome you

Anonymkode: 03511...f16

[Maiava88]

Det spørs på «hva» du er ovenfor den nye kjæresten til eksen din? Kul eller maktsyk?

Hadde eksen til min samboer sendt meg dette, hadde det ikke falt i god jord hos meg. Men det er fordi hun er i kategorien «maktsyk».

[AnonymBruker]

Hadde jeg fått det av eksdama til typen, hadde jeg blitt meget smigret... for jeg vet hun hadde gjort det for å være vennlig  

Anonymkode: ca7a7...05a

[Biloba]

Veldig territoriell under påstand om å være det motsatte. Og pompøst etter norske forhold.

Hadde blitt rimelig skeptisk om mannens eks sendte meg noe slikt.

[AnonymBruker]

1 time siden, Biloba skrev:

Veldig territoriell under påstand om å være det motsatte. Og pompøst etter norske forhold.

Hadde blitt rimelig skeptisk om mannens eks sendte meg noe slikt.

Dette er jeg enig i. Vi har en annen kultur, og et slikt brev ville ikke føles som noe naturlig.

Det er andre ting man kan gjøre å skrive et brev. Show dont tell og alt det. Smil og vær vennlig når du møter den nye kjæresten, si «dere» i stedet for «du» når du snakker til mannen (der det passer - f.eks. «Hvilke planer har dere for sommeren» «hei gutter, hadde dere det fint hos pappa og Trine i helga»). Si takk og gi komplimenter når kjæresten gjør noe hyggelig for/med barna. Involver kjæresten i samtaler og behandle henne som en del av familien, du trenger ikke SI «nå skal jeg være så snill og behandle deg sånn og slik og vi skal ha denne typen forhold til hverandre». Dette fremstår, som du sier, som pompøst og lite genuint.

Anonymkode: 2420d...9f4

[AnonymBruker]

Litt pompøst kanskje. Ville ikke sendte et sånt brev selv nei. Men jeg tenker at det brevet viser et mål for hva man bør jobbe mot, altså et ideelt "etter samlivsbrudd" familieforhold. Og jeg tenker at det er det som er meningen med brevet. Å få fram den nye familisettingen, og hvordan den kan/bør være. Jeg håper jeg kan se på min eks nye dame på denne måten etter hvert, men skal innrømme at det må svelges noen kameler først. Men det gjør man jo for barna. (og det er ikke pga mitt forhold til eksen, men på grunn av hvordan deres forhold startet. Sliter med å ha respekt for folk som er utro.) Om jeg hadde fått et sånt brev fra kjærestens eks så tror jeg at jeg bare hadde tatt det positivt. Har ikke møtt henne ennå, men ser ingen grun til at hun skal ha noe negativt syn på meg siden hun har hatt ny kjæreste selv en god stund, og barna er straks voksne så jeg vil ikke bli involvert i deres liv på den måten. Har allerede et godt forhold til barna da.

Anonymkode: 44401...22b

[AnonymBruker]

Alt for pompøst og lite genuint. Ser også for meg at dette typisk er sånt som avsender hadde postet på veggen sin på facebook for å være sikker på at alle får med seg hvor flink og generøs hun er. 

Jeg tenker at handlinger betyr mer enn ord i denne sammenhengen. Vær hyggelig, samarbeid godt og vær positiv overfor ungene. 

Anonymkode: 97c31...e11

[AnonymBruker]

Nedlatende og belærende - hadde jeg fått et sånt brev ville det gjort mer skade enn nytte. Hadde moren til en kjærestes barn tatt kontakt og ønsket at vi tok en prat rundt samarbeid og ungene, bli litt kjent  og med det legge grunnlaget for et greit forhold mellom oss ville jeg vært veldig positiv til det, men et sånt brev før vi i det hele tatt har truffet hverandre... Det skriver "jeg er usikker og kontrollerende og overhodet ikke klar for at du skal ha en plass i livet til eksen og barna mine, men jeg pøver hardt å skjule det".

Anonymkode: daea3...573

[Gjest Overrasket]

11 hours ago, Biloba said:

 Og pompøst etter norske forhold.

 

10 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er jeg enig i. Vi har en annen kultur, og et slikt brev ville ikke føles som noe naturlig.

 

Anonymkode: 2420d...9f4

Helt enig. Uten at jeg vet hvem som skrev brevet opprinnelig, vil jeg med 100 % sikkerhet sette penger på at personen er amerikansk/bor i USA. I lys av det vil jeg tippe at brevet faktisk er veldig genuint ment. Men for nordmenn blir dette bare kvalmt. 

[AnonymBruker]

😳 hvem sender et slikt brev???? Helt koko. 

Anonymkode: c9a51...b58

[bortebra]

Det er, for å si det på brevskriverens eget språk over-the-top. Hjelp. Virker som det handler mer om å overbevise om hvor sinnssykt tolerant brevskriveren er, enn bare å være hyggelig. 

[T-Rex]

Hadde sendt en bekymringsmelding til barnevernet. Hun må gå på noe.

[AnonymBruker]

Det brevet hadde vært spikeren i kista for et hvert forsøk på normal omgang, alminnelig høflighet eller noe forsøk på samarbeid fra min side. Jeg hadde derimot konfrontert min mann/kjæreste med det, nekta å noensinne hilse på den dama og venta med å flytte sammen med ham noen år til. Så sånn sett ville det jo fungert godt for avsenderen. Jeg vet liksom ikke hvordan beskrive henne, kontrollerende er jo en underdrivelse. "Hei, du har min tillatelse til å eksistere, men du må følge mine regler og respektere meg og skjønne at jeg betyr mest for han, jeg var der først, jeg har kjent ham siden jeg var 20, jeg er barnas mor, du skal få lov til å smile og hilse og være imøtekommende mot meg og gjøre som jeg sier fordi jeg har bestemt at det er til mine gutters (tre "amazing human beings") beste. Du må stå på og forstå og støtte dem og innse hvor unike de er. Hvis du føler deg underlegen og uviktig, må du skjønne at det er det du er. Vekommen" (What the fuck: Velkommen!!?! )

Anonymkode: 0fb7e...c72