AnonymBruker Skrevet 29. januar 2018 #1 Skrevet 29. januar 2018 Min situasjon... 30 år. 4 år samboer med mann som har 3 tette barn. Siste begynner på skole nå. Min er halvveis i barneskolen. Gikk inn i forholdet med tanken om at en etterpåklatt var aktuelt, eller ingen flere. For 2 år siden fikk jeg bekreftet at mitt barn ikke var som alle andre, at det ikke bare var sen utvikling. Sjansen for at barnet mitt kommer til å få egen familie eller vanlig arbeid er liten. Nå etterpå har mitt behov for å få ett barn til blitt større, men min samboer er ikke klar nå, som er fult forståelig. Sist dialog vi hadde var minst 5 år til, men likevel ikke sikkert. Bekymringen kveler meg. Vi har gjeld opp til halsen så planlegging må til. Ingen av oss kan sitte igjen med det vi har i dag alene så tanken på at hans barn skal miste det trygge hos faren sin er vondt om forholdet går andre vei på grunn av dette. Jeg føler også at jeg er såpass avhengig av at den andre praten ønsker barnet fordi jeg har ett stort ansvar fra før med min førstefødte så at samboer skulle gitt seg på å få en til kun for å tilfredsstille meg er ikke noe jeg ønsker. Samboer er pliktoppfyllende, men en skal være to om å få barn. Noen som har vært i lignende situasjon?? Anonymkode: 8e473...e94
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå