Når man vet at man «mister» barna til barnemor..

[AnonymBruker]

Jeg er en mann som er skilt for flere år siden. Vi har to barn sammen.

problemene begynte rett etter skilsmissen , hvor min ex brukte barna aktivt i en svertekampanje mot meg. Det har vært tøft å stå i det, både for min egen del, og fordi jeg ser at barna ikke har hatt det bra.

Jeg hører stadig «voksenprat» fra barna, som tyder på mye negativ snakking om ting barna ikke skulle måtte ta stilling til.

Barna har fått så sympati med mamman sin, både psykisk og økonomisk , og de syntes synd på henne. Hun har også lagt all skyld på meg for samlivsbruddet, og dette har jeg hørt fra barna selv og til og med fra barnas venner .

Eldstemann fortalte meg i går at mamma maste om at hun kunne bo hos henne fast . Dette vet jeg også hun gjør med yngste. 

Jeg stiller opp for de, og gjør det jeg makter for at de skal trives her, men jeg kan rett og slett ikke hamle opp med fri barneoppdragelse og godteri hver dag. Samt at de får være hjemme fra skolen om de har lyst.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få beholde de hos meg. 

Føler jeg har tapt uansett hva jeg gjør.

 Det hjelper sikkert ikke at jeg ikke klarer å ha en «normal» samtale med henne, på grunn av alt som har skjedd. Hun er sur og grinete uansett, og kjefter på meg foran barna. 

Jeg har ny samboer og det samme har hun. Mine barn har et kjempegodt forhold til begge, men til mammaen sier de at min samboer er fæl og slem. Vondt å høre, da hun stiller opp mer for våre barn enn noen andre. 

Vet ikke hva jeg vil med innlegget her, men er så frustrert, lei meg og redd for å miste barna mine. 

Føler jeg må ofre meg, gi opp og la henne ha barna, så de slipper å bli dratt i mellom.. (vanskelig å forklare) 

Anonymkode: ec3b1...7bd

[AnonymBruker]

Huff, det er så trist (og bedritent) gjort når foreldre oppfører seg sånn.  Barna skal aldri brukes på den måten i et samlivsbrudd! Hvor gamle er barna? 

Er det mulig å feks avtale et møte på familievernkontoret? Ellers ville jeg gjort det klart ovenfor barna at du både ønsker og setter pris på samværet med dem. La de vite at det er åpen dør hos deg/dere når som helst. Barn har lett for å være lojale mot den ene forelderen og det kan være mor har lyktes i å «vinne» dem rett og slett, for denne gang. Men jeg synes ikke du bare skal gi opp og miste kontakten med barna. Fortsett å være involvert. Dersom de ønsker bo hos mor, følg likevel opp med fritidsaktiviteter, ta de med på turer og opplevelser. Vær tilstedeværende. 

Anonymkode: 8c9ee...74d

[AnonymBruker]

Hvis de får være hjemme fra skole uten sykdom o.l hadde jeg kontaktet BV. Det gjør nok skolen snart også

Jeg vet hvordan det er. Er samboer med en mann som har det veldig likt. Er ikke så mye å gjøre med det enn å bare stå i det. Her ligger det oppi hodet til barnas mor så endringer hjelper ikke. Gå og ta fungerer ikke. Hennes ord og behov er barnas lov, og forsåvidt våres lov også. 

Anonymkode: b0abf...3f7