Bonusfamilie? Stefamilie? Deltidsfamilie? mosaikkfamilie - kjært ste/bonusbarn har mange navn og relasjoner

[Bonusfamilie]

Før jeg ble en del av en slik konstellasjon hadde jeg for det første alltid sett litt ned på, syntes litt synd på de som var 1)skilt 2) hvert år, ved alle markeringsdager, ferier osv måtte legge en kabal eller puslespill om man vil, for å få hverdag og fest å gå opp. 3) Benevnelsen bonusmor eller annet fikk meg til å grøsse. Som tidligere karrierekvinne som ikke hverken likte, ønsket eller planla barn, var jeg gift med en med samme verdier i så måte - tenkte jeg. 10 etter, er vi skilt, null felles barn, men vi endte som foreldre på hvert vårt hold. JA, jeg har endret det overfladiske synet på jobb og barn, FØR jeg ble gravid. Og med i den nye pakken av et forhold fikk jeg 3 bonus-barn/ungdommer inkl. en ekskone som også vil være en del av det stora paketet. Og hadde livet mitt tidligere vært preget av voksenliv og litt lett luksus, skal gudene vite at den tiden er over. Av alle problemstillinger jeg har møtt på i mitt nye forhold, hadde jeg i min villeste fantasi ikke hørt om før. Noen flere som kjenner seg igjen? 

[AnonymBruker]

Aner ikke hvilke problemstillinger du sikter til? Men har du ikke familie med barn eller noe? Virker som du har levd veldig i din egen boble om du ikke har fått med deg noe om hvordan livet med familie/barn er.

Ja, en skilsmisse gir ekstra utfordringer, men først og fremst for barna. De voksne (også du) har jo til en viss grad valgt denne situasjonen selv, det har ikke barna. De må bare leve med det.

Anonymkode: ce3dc...036

[Ulrikke]

Vel, stebarna har ikke valgt skilte foreldre som skal få nye partnere og nye barn, evt. at de nye partnerne hadde barn fra før. De har ikke valgt nye "stebesteforeldre, stetanter, steonkler" og hva vet jeg... De blir tvunget inn i det, på et vis... Jeg som voksen hadde et valg da jeg ble sammen med min samboer som hadde barn fra før. Det hadde ikke de!

Når det er sagt: å være i en sånn familie gjør selvfølgelig ikke at man kan oppføre seg som man vil, snakke stygt til andre osv. MEN: om JEG synes det er slitsomt at ferier må planlegges i flere ledd (alt etter som hvor mange eks og ste det er i de ulike leddene, med og uten barn osv), så synes garantert ikke barna det er noe enklere! Man skal ikke synes synd på dem og overkompansere, men man kan ha et visst snev av forståelse!

Noe luksusliv som voksen hadde jeg ikke før jeg møtte min samboer og hans barn. Ja, jeg hadde en annen samboer og vi var barnløse. Vi hadde det kanskje fritt. Men luksus? Nei! Jeg var heldig som fikk lov til å bli en del av familien til hans barn! Gikk det knirkefritt? Nei. Ville jeg gjort det igjen? Usikker! Altså, jeg ville aldri vært foruten hans barn NÅ, jeg er fryktelig glad i dem. Men ville jeg gått inn i forholdet om jeg visste alt jeg vet nå, 16 år etter? Tvilsomt, kanskje.... Mest fordi man på en måte mister noe av påvirkning og innflytelse på eget liv. Men kan jeg si NÅ at det har vært verdt det? På alle måter!! Fordi barna har en fornuftig mamma, hun og jeg har god kontakt, stefar er en ok fyr, vi feirer alle bursdager og konfirmasjoner osv sammen, stebarna har blitt flotte store barn/voksne og man er ikke lenger avhengig av all den logistikken man var før...

Jeg ville aldri vært foruten nå, men jeg tror kanskje jeg ikke ville gått inn i forholdet om jeg visste alt jeg vet nå, som sagt. Det har ikke vært noen store greier, men det er vel mer summen av småting. 

Høres ut som om du ikke var helt klar for å legge fra deg det å bare tenke på deg selv. Vet ikke hvor lenge du har vært i forholdet, men du kan jo vurdere å A) ikke la deg engasjere mer i det eller B) tenke at du fortsatt har til gode å bli vant til situasjonen...

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke helt hva slags problemstillinger du har møtt på konkret, men de fleste som er involvert i en såkalt moderne familie - både de voksne og barna - synes vel det er en utfordring. Hos noen fungerer det likevel bra, hos andre mindre bra. Litt tilfeldigheter spiller inn også tror jeg, som at man har naturlig god kjemi med stebarna for eksempel. 

Når det er sagt så er det å bli stemor til tre unger ikke en situasjon man bare "havner oppi" som voksen. Man må gå inn i det med øynene åpne, bruke god tid på å bli kjent med stebarna og bygge et grunnlag av tillit og gjensidig respekt. Kjenne etter om dette er noe man virkelig vil før man begynner med huskjøp, fellesbaby osv. Nytter ikke å bli gravid med en gang, og så skal man liksom få bonusfamilien til å funke uten at noe av forarbeidet er gjort. Det tror jeg ofte fører til problemer.

Anonymkode: cd81a...75f

[AnonymBruker]

Det handler jo først og fremst om barna, og ikke hvordan vi føler oppi slike familieforhold.... Vi velger jo det fordi vi ønsker det - mens barna blir påtvunget det! Det er mange som kun ser seg selv, og ikke barna. Så lenge barna ikke sier noe, tror mange at de "elsker dette livet". Sannheten er vel en helt annen (jo snakker av erfaring)  Og spesielt for de første barna som må svinge mellom flere familier, en haug med stebesteforeldre osv osv. 

Anonymkode: f7a8b...60f

[AnonymBruker]

12 timer siden, Bonusfamilie skrev:

Før jeg ble en del av en slik konstellasjon hadde jeg for det første alltid sett litt ned på, syntes litt synd på de som var 1)skilt 2) hvert år, ved alle markeringsdager, ferier osv måtte legge en kabal eller puslespill om man vil, for å få hverdag og fest å gå opp. 3) Benevnelsen bonusmor eller annet fikk meg til å grøsse. Som tidligere karrierekvinne som ikke hverken likte, ønsket eller planla barn, var jeg gift med en med samme verdier i så måte - tenkte jeg. 10 etter, er vi skilt, null felles barn, men vi endte som foreldre på hvert vårt hold. JA, jeg har endret det overfladiske synet på jobb og barn, FØR jeg ble gravid. Og med i den nye pakken av et forhold fikk jeg 3 bonus-barn/ungdommer inkl. en ekskone som også vil være en del av det stora paketet. Og hadde livet mitt tidligere vært preget av voksenliv og litt lett luksus, skal gudene vite at den tiden er over. Av alle problemstillinger jeg har møtt på i mitt nye forhold, hadde jeg i min villeste fantasi ikke hørt om før. Noen flere som kjenner seg igjen? 

Det høres ut som du har tatt vann over hodet..

og «deltidsfamilie».. hva i alle dager slags begrep er det? Stakkars unger som bare får «deltidsforeldre».. Trist. 

Anonymkode: 71c2c...f30