Jeg hater den autistiske broren min.

[Qwerty55]

Jeg hater ham. Jeg vet jeg ikke burde si det, og jeg HATER han vel kanskje ikke, men jeg skulle ønske han ikke fantes. Han er 19 år, bor fortsatt hjemme, ikke gjort noen forsøk på å komme seg ut. Alt han gjør er å skape konflikter i hjemmet, det eneste han gjør er å ligge og se på tv, han gjør ikke en dritt husarbeid eller skolearbeid, og foreldrene mine bryr seg ikke om det siden han har den «unnskyldningen» at han er autist.

Det er bråk i hjemmet hver eneste kveld, skrik, brøling, gråt og mas, fordi han skal lage bråk ut av alt. Han ødelegger tingene mine, forteller superprivate ting til slektninger på besøk, og han ler hardt og rått hver gang han psykisk knuser meg så hardt at jeg strigråter. Dette er hver eneste dag, og jeg orker ikke mer. Gråter meg til søvne alt for mye. Noen vil nok si at dette er normal søskenkrangling, men det er det absolutt ikke. I tillegg, siden har er autistisk, kommer han aldri til å klare seg på egenhånd, og foreldrene mine forventer at jeg skal være hans verge når vi blir voksne, ta han med på turer, feire alle høytider osv siden vi ikke har så mye annen familie, men det er noe jeg absolutt ikke har lyst til å binde meg til i det hele tatt, og når jeg sier det til foreldrene mine så kjefter de på meg, kaller meg egoistisk og omsorgsløs, og jeg synes det er DRITT at det må være akkurat meg som går gjennom dette. 

Sorry, måtte bare få det ut. Har lyst til å flytte hjemmefra bare på grunn av ham.

Hilsen jente 16.

Endret 27. januar 2018 av Qwerty55

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Qwerty55 said:

Jeg hater ham. Jeg vet jeg ikke burde si det, og jeg HATER han vel kanskje ikke, men jeg skulle ønske han ikke fantes. Han er 19 år, bor fortsatt hjemme, ikke gjort noen forsøk på å komme seg ut. Alt han gjør er å skape konflikter i hjemmet, det eneste han gjør er å ligge og se på tv, han gjør ikke en dritt husarbeid eller skolearbeid, og foreldrene mine bryr seg ikke om det siden han har den «unnskyldningen» at han er autist.

Det er bråk i hjemmet hver eneste kveld, skrik, brøling, gråt og mas, fordi han skal lage bråk ut av alt. Han ødelegger tingene mine, forteller superprivate ting til slektninger på besøk, og han ler hardt og rått hver gang han knuser meg så hardt at jeg strigråter. Dette er hver eneste dag, og jeg orker ikke mer. Gråter meg til søvne alt for mye. Noen vil nok si at dette er normal søskenkrangling, men det er det absolutt ikke. I tillegg, siden har er autistisk, kommer han aldri til å klare seg på egenhånd, og foreldrene mine forventer at jeg skal være hans verge når vi blir voksne, ta han med på turer, feire alle høytider osv siden vi ikke har så mye annen familie, men det er noe jeg absolutt ikke har lyst til å binde meg til i det hele tatt, og når jeg sier det til foreldrene mine så kjefter de på meg, kaller meg egoistisk og omsorgsløs, og jeg synes det er DRITT at det må være akkurat meg som går gjennom dette. 

Sorry, måtte bare få det ut. Har lyst til å flytte hjemmefra bare på grunn av ham.

Hilsen jente 16.

Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg gir def masse klemmer

Anonymkode: 235b7...eca

[AnonymBruker]

Hvor hardt rammet er han? Har han autisme eller Asperger? Det høres ut som dere trenger litt hjelp utenfra for denne situasjonen høres alt annet enn bra ut for deg, og da tror jeg ikke den er så bra for hele familien heller. Har du noen du kan snakke med om dette? Helsesøster på skolen?

Anonymkode: fa7db...29f

[emilie123]

Skjønner godt problemstillingen din, det er ikke en lett situasjon du er i. Har du noen trygge voksne rundt deg som du kan prate med? Noen andre enn foreldrene dine. Innimellom kan det både være lurt og godt å ha noen andre enn nære familiemedlemmer å prate med. Feks helsesøster eller rådgiver

Det kan tenkes at ting blir annerledes når du blir voksen, men skjønner godt at du tenker som du gjør nå.

[Qwerty55]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor hardt rammet er han? Har han autisme eller Asperger? Det høres ut som dere trenger litt hjelp utenfra for denne situasjonen høres alt annet enn bra ut for deg, og da tror jeg ikke den er så bra for hele familien heller. Har du noen du kan snakke med om dette? Helsesøster på skolen?

Anonymkode: fa7db...29f

Han har ganske sterk autisme.

Vil ikke snakke med noen om dette, er ikke så glad i å åpne meg for folk.

[Sirah]

Akkurat nå, Qwerty55 skrev:

Han har ganske sterk autisme.

Vil ikke snakke med noen om dette, er ikke så glad i å åpne meg for folk.

Skjønner at dette ikke er enkelt for deg å prate om, men en prat med helsesøster eller rådgiver på skolen vil nok gjøre det godt. De kan hjelpe deg med kommunikasjonen med dine foreldre slik at de lettere kan se din side av saken  Du bør absolutt vurdere det selv om det er vanskelig. 

[WubWub]

Det er verdt å huske på at når du blir voksen så er det ingen som kan tvinge deg til å ta han med på ferier eller være hans verge. 

Så om du i voksen alder bestemmer deg for å bryte all bånd så er du i din fulle rett til og gjøre det. Jeg vet om flere i voksen alder som ikke har kontakt med en autistisk bror eller søster da sårene rett og slett er blitt for dype grunnet en vanskelig oppvekst. 

[Vinky]

Han er ikke ditt ansvar. Du skal ikke måtte ta deg av han i voksen alder.

[Qwerty55]

1 minutt siden, WubWub skrev:

Det er verdt å huske på at når du blir voksen så er det ingen som kan tvinge deg til å ta han med på ferier eller være hans verge. 

Så om du i voksen alder bestemmer deg for å bryte all bånd så er du i din fulle rett til og gjøre det. Jeg vet om flere i voksen alder som ikke har kontakt med en autistisk bror eller søster da sårene rett og slett er blitt for dype grunnet en vanskelig oppvekst. 

Vet at jeg har retten på min side, men det hjelper ikke på skyldfølelsen av å svikte broren min som ikke har noen annen familie enn foreldrene mine, og å takle hatet fra mamma og pappa.

[Perle]

Jeg skjønner deg godt. Det høres ut som et h%*#**. 

Og dette med at han blir DITT ansvar siden, er ikke sant. Du må legge fra deg de tankene evnt. få hjelp til å sortere de. Deg er uholdbart at du skal gå rundt å grue deg til dette. 

Snakk med helsesøster! 

[WubWub]

Akkurat nå, Qwerty55 skrev:

Vet at jeg har retten på min side, men det hjelper ikke på skyldfølelsen av å svikte broren min som ikke har noen annen familie enn foreldrene mine, og å takle hatet fra mamma og pappa.

Du trenger ikke ha skyldfølelse for at du ivaretar egen helse. Å være nærmeste pårørende til noen som sliter voldsomt kan gjøre en ganske så syk. 

Når du blir eldre vil foreldrene dine bli mindre relevante da du stifter din egen familie å blir selvstendig. Ting vil løsne seg opp for deg når du flytter ut.

Og han er ikke ditt ansvar. 

[AnonymBruker]

Vet du, jeg synes faktisk du skal snakke med helsesøter om dette. Og at hun hjelper deg å finne rett måte å ta dette opp med dine foreldre på. Det høres ut som du er kommet i skyggen av din brors utfordringer kun fordi du er den «normale», men du skal ikke behove å leve slik som det her. Dine  foreldre må også se og prioritere dine behov og din trivsel. 

Og du.. Du skal på ingen måte være forpliktet til å ta deg av din bror resten av livet! Det er ikke din byrde! Du skal planlegge og leve livet dit akkurat slik du selv ønsker! Om du ønsker å trå til - flott! Hvis ikke - ikke ditt ansvar! 

Anonymkode: 4eb3c...b8f

[Frkwitch]

God klem til deg.

Autisme er ikke enkelt,desverre. Mye av det han gjør skyldes nettopp hans sykdom,men det høres ut som dere som familie burde fått litt hjelp. Er det  noe avlastning? Han kan kanskje prøve å jobbe litt i en vernet bedrift Så han kommer seg ut litt? Søk litt på nett og undersøk hvilke muligheter dere har autismeforeningen kanskje har en rådtlf/støttetlf du kunne ha ringt til? 

 

 

Endret 27. januar 2018 av Frkwitch

[Qwerty55]

1 minutt siden, Frkwitch skrev:

God klem til deg.

Autisme er ikke enkelt,desverre. Mye av det han gjør skyldes nettopp hans sykdom,men det høres ut som dere som familie burde fått litt hjelp. Er det  noe avkastning? Han kan kanskje prøve å jobbe litt i en vernet bedrift Så han kommer seg ut litt? Søk litt på nett og undersøk hvilke muligheter dere har aurismeforeningen kanskje har en rådtlf/støttetlf du kunne ha ringt til? 

 

 

Vi har søkt om støttekontakt, hjelpebolig osv men alt tar så lang tid så jeg tror vi nærmest har gitt opp.

[Gjest GoldenLioness]

Her synes jeg foreldrene dine har sviket deg.

Jeg skjønner at det er hardt for dem at sønnen har autisme, men med så sterk autisme at det blir terror å leve med han og at han faktisk utøver vold mot deg er noe som skal tas alvorlig og de burde få hjelp til å håndtere han.

Det er horribelt å kreve at du ska være vergen hans og skal måtte ta ansvaret for han i fremtiden. Det finnes andre tiltak for mennesker med så sterk autisme der det er folk som er profesjonelle og har kunnskap og ikke minst fyisisk styrke til å håndtere slike tilfeller. 

For ditt eget beste så må du oppsøke helsesøster på skolen og fortelle hva du gjennomgår. Kanskje det beste for deg er å få deg eget sted og siden du er mindreårig så kan du få hjelp til det økonomiske det innebærer. 

Rist av deg skyldfølelse og samvittighet. Dette er ikke ditt ansvar eller byrde og det burde foreldrene dine innse.

Endret 27. januar 2018 av GoldenLioness

[Frkwitch]

1 minutt siden, Qwerty55 skrev:

Vi har søkt om støttekontakt, hjelpebolig osv men alt tar så lang tid så jeg tror vi nærmest har gitt opp.

Jeg skjønner. Da bør dere få litt hjelp utenfra. Tildelingskontoret i kommunen er en plass og der skal dere få hjelp til avlastning og div.annet. Har dere kontakt med bup/hab. tjenesten? Der har de sosionomer som også kan hjelpe dere. Jeg har en sønn som skal utredes for lett autisme og har god greie på hva slags hjelp man har krav på og hvor dere må henvende dere så om du vil så kan du sende meg en pm.

[AnonymBruker]

Må ikke si du hater ham da.

Anonymkode: 0061c...35e

[AnonymBruker]

Men skjønner deg på en måte så klart. 

Anonymkode: 0061c...35e

[AnonymBruker]

Du er i din fulle rett til å si nei til å være hans verge, og du har vår støtte, håper det er noe hjelp i det.   

Anonymkode: d0e22...8e4

[AnonymBruker]

Du må huske at det er ikke hans feil. 

Anonymkode: 0061c...35e