Bør jeg bli lærer?

[AnonymBruker]

Ser at det «enkleste» for meg ville blitt å utdanne meg til lærer, da det er nok jobb ved skolene i nærmiljøet, og jeg ønsker kort reisevei pga mine små barn. Jeg er flink med folk/barn og alltid vært sterk faglig. MEN, jeg merker at jeg blir veldig sliten etter f eks tre dager i strekk som vikar ved en skole, og jeg tipper det ikke blir mindre stress som lærer akkurat?

Det var aldri min drøm å bli lærer, men ser jo at jeg kan passe til det, og at det kunne løst mange problemer (bedre lønn, stabil jobbhverdag osv). Men er redd jeg angrer på det om jeg går den veien yrkesmessig.. Jeg har hendene fulle med egne barn og ønsker være der for dem. Synes det er morsomt med barn nå, men er det noe jeg virkelig ønsker jobbe med i alle år fremover..? Ser for meg det er å lett å brenne seg ut som lærer?

Ville dere anbefalt en slik vei når man ikke er helt sikker, eller er det ikke så ille å jobbe som lærer som alle skal ha det til?

Jeg har en bachelor allerede, men omtrent umulig å få jobb innen den retningen, så jeg må finne på noe nytt. Er i 30-årene og ønsker meg jo etterhvert en god karriere og å tjene gode penger. 

Anonymkode: 3e167...dda

[Jentadi]

Det er mye postitivt med læreryrket, men det er er tøft yrke. Om du synes det er heftig som vikar, så er det ingenting mot de første årene i full jobb. Etterhvert får man rutiner som letter på trykket, men det er ingen lettvint jobb. For min del er det elevene og kollegaene som veier opp for ulempene. 

 

Endret 27. januar 2018 av Jentadi

[AnonymBruker]

 

Det er mange lærere som blir utbrent de første årene i yrket. De jobber 43 timer per uke (når rutinene er på plass), og selve undervisningen er det som tar minst tid. Det er oppfølging av enkeltelever, mange telefoner til og fra foreldre (til sent på kveld og i helg), masse møter, retting av prøver, osv

Det er svært stressende de første årene. Om du blir lærer IKKE bli kontaktlærer mens du har små barn. Kontaktlærer er en drittjobb.

Anonymkode: 28d40...d02

[AnonymBruker]

Nei høres ikke ut som en bra match 

Anonymkode: 14469...04b

[AnonymBruker]

Takk for svar! Er det inntrykket jeg og har. Er litt redd for at det virker som en lettvint løsning, men så er det egentlig ikke det. Kanskje det på sikt er bedre med noe annet, til tross for lengre reisevei:/

Anonymkode: 3e167...dda

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei høres ikke ut som en bra match 

Anonymkode: 14469...04b

Ok, kan du utdype det?

Anonymkode: 3e167...dda

[AnonymBruker]

Ja, trur det... redd du kommer til å angre deg voldsomt og da er det synd å ha studert for å bli det. 

Hva med renovasjon? Gode penger der. 

 

Anonymkode: 14469...04b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Jentadi skrev:

Om du synes det er heftig som vikar, så er det ingenting mot de første årene i full jobb.

Jeg er veldig uenig med deg. Jeg jobbet som vikar mens jeg studerte til å bli lektor, og det var totalt og fullstendig jævlig. Jeg tvilte på om jeg hadde valgt riktig og gruet meg virkelig til å bli ferdig, men fordi jeg hadde kommet ganske langt var det ikke et alternativ å slutte. Nå har jeg jobbet mitt første år som lærer, og det er noe helt annet enn å være vikar. Fremdeles hater jeg når jeg må være vikar for kollegaer som er borte, men jeg rett og slett elsker jobben min og får mye skry av både elever og ledelsen, så jeg er på ingen måte dårlig i jobben min.

Anonymkode: 75b6e...3c7

[AnonymBruker]

Du sier ikke hvilken utdanning du har tidligere, men kan praktisk-pedagogisk utdanning være noe? Kortere utdanning og du får undervist i noe relevant til det du var interessert i. 

Anonymkode: 3ebd1...235

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ok, kan du utdype det?

Anonymkode: 3e167...dda

Jeg er selv lærer og har alltid villet bli det. Men det er så mye jobb og jeg har alltid dårlig samvittighet. Jeg er så lei av foreldre som tror man ønsker barna deres vondt. Lei av å ikke nå gjennom. Lei av å se hvordan unger vokser opp i dårlige hjem og man må prøve å hjelpe dem så godt man kan. Det er så mye trist. Selve undervisninga og planlegginga av kjekke timer er gøy, men alle møtene, sorgene og samvittigheten er tungt.

for meg så er det fremdeles drømmejobben og jeg vet jeg gjør en god jobb- men per nå føler jeg at jeg ikke får gjort nok. Skulle ønske jeg hadde bare noen timer undervisning hver dag og resten til oppfølging.

Anonymkode: 14469...04b

[AnonymBruker]

Vanskelig å si hva som er rett for deg, og kanskje du vil trives godt i læreryrket i mange år! Å være lærer er utrolig spennende, givende, gir mye glede og man har ingen sjans til å kjede seg på jobb! Etter mange år i yrket må jeg dessverre være en av de som fraråder folk denne yrkesretningen når de fremdeles ikke har tatt et valg. Som lærer må man brenne for det man gjør, og gi alt hver eneste dag. Når man er på jobb, er man nemlig på jobb med alt det innebærer. Man kan ikke tenke at man skal ta en litt roligere dag liksom. Av negative ting med yrket kan det nevnes en enorm arbeidsmengde, og et yrke der man alltid kan gjøre mer, planlegge mer, rette mer osv. Grenser for seg selv er derfor avgjørende og man kan ikke være "flink pike". Da sliter man kjapt. I perioder jobber man hele dagen, og i avspaseringer må man være klar for å jobbe noen dager da også. Dessverre er min opplevelse at elevene generelt blir mer og mer utfordrende å ha med å gjøre, og foreldrene krever mer; ikke av barna sine, men av deg som lærer og av skolen. På godt og vondt!  I løpet av mine år på barneskolen ser jeg at det sosiale arbeidet tar mer og mer tid, elevene viser generelt mindre interesse for å lære, de har generelt mindre folkeskikk og respekt for voksne og andre elever. Dette gjelder selvsagt ikke alle! Og vi som lærere får mindre og mindre tid til å ordne opp i konflikter, samtidig som vi pålegges å følge mer med og ta tak i alt som kan minne om mobbing ol. Det er ikke så lett når man er alene med klassen i alle timer. Følelsen av å ikke gjøre nok blir derfor hengende over deg hver eneste dag.. Føler jeg svartmaler yrket her nå, men det er fryktelig mange lærere som ikke jobber som lærere mer enn et par år før de ikke orker mer. Når det er sagt er det selvfølgelig ulike forhold ved ulike skoler! 

Anonymkode: ca2a2...415

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier ikke hvilken utdanning du har tidligere, men kan praktisk-pedagogisk utdanning være noe? Kortere utdanning og du får undervist i noe relevant til det du var interessert i. 

Anonymkode: 3ebd1...235

Ja det er PPU som er aktuelt for meg, men er barneskole jeg i så fall vil undervise ved. Ikke eldre barn/ungdommer. Er en type retning innen samfunnsfag, men soset sammen litt forskjellige fag der, bla pedagogikk og realfag. Ganske unyttig bachelor i grunn, men men.🙂 Å ta fem år lærerstudent er ikke aktuelt, da studerer jeg heller juss. (For å sette det på spissen.)

Anonymkode: 3e167...dda

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å si hva som er rett for deg, og kanskje du vil trives godt i læreryrket i mange år! Å være lærer er utrolig spennende, givende, gir mye glede og man har ingen sjans til å kjede seg på jobb! Etter mange år i yrket må jeg dessverre være en av de som fraråder folk denne yrkesretningen når de fremdeles ikke har tatt et valg. Som lærer må man brenne for det man gjør, og gi alt hver eneste dag. Når man er på jobb, er man nemlig på jobb med alt det innebærer. Man kan ikke tenke at man skal ta en litt roligere dag liksom. Av negative ting med yrket kan det nevnes en enorm arbeidsmengde, og et yrke der man alltid kan gjøre mer, planlegge mer, rette mer osv. Grenser for seg selv er derfor avgjørende og man kan ikke være "flink pike". Da sliter man kjapt. I perioder jobber man hele dagen, og i avspaseringer må man være klar for å jobbe noen dager da også. Dessverre er min opplevelse at elevene generelt blir mer og mer utfordrende å ha med å gjøre, og foreldrene krever mer; ikke av barna sine, men av deg som lærer og av skolen. På godt og vondt!  I løpet av mine år på barneskolen ser jeg at det sosiale arbeidet tar mer og mer tid, elevene viser generelt mindre interesse for å lære, de har generelt mindre folkeskikk og respekt for voksne og andre elever. Dette gjelder selvsagt ikke alle! Og vi som lærere får mindre og mindre tid til å ordne opp i konflikter, samtidig som vi pålegges å følge mer med og ta tak i alt som kan minne om mobbing ol. Det er ikke så lett når man er alene med klassen i alle timer. Følelsen av å ikke gjøre nok blir derfor hengende over deg hver eneste dag.. Føler jeg svartmaler yrket her nå, men det er fryktelig mange lærere som ikke jobber som lærere mer enn et par år før de ikke orker mer. Når det er sagt er det selvfølgelig ulike forhold ved ulike skoler! 

Anonymkode: ca2a2...415

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selv lærer og har alltid villet bli det. Men det er så mye jobb og jeg har alltid dårlig samvittighet. Jeg er så lei av foreldre som tror man ønsker barna deres vondt. Lei av å ikke nå gjennom. Lei av å se hvordan unger vokser opp i dårlige hjem og man må prøve å hjelpe dem så godt man kan. Det er så mye trist. Selve undervisninga og planlegginga av kjekke timer er gøy, men alle møtene, sorgene og samvittigheten er tungt.

for meg så er det fremdeles drømmejobben og jeg vet jeg gjør en god jobb- men per nå føler jeg at jeg ikke får gjort nok. Skulle ønske jeg hadde bare noen timer undervisning hver dag og resten til oppfølging.

Anonymkode: 14469...04b

Dere setter ord på min bekymring. Jeg ser også det, at barna blir stadig mer utfordrende, og det er fælt å vite om alle som ikke har det bra hjemme. Og at foreldre kan være svært urimelige og krevende, det tviler jeg ikke på. Min mor var lærer og hun advarte meg mot yrket, pga utviklingen. Selv om hun opprinnelig likte det godt da hun startet.

Anonymkode: 3e167...dda

[Jentadi]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er PPU som er aktuelt for meg, men er barneskole jeg i så fall vil undervise ved. Ikke eldre barn/ungdommer. Er en type retning innen samfunnsfag, men soset sammen litt forskjellige fag der, bla pedagogikk og realfag. Ganske unyttig bachelor i grunn, men men.🙂 Å ta fem år lærerstudent er ikke aktuelt, da studerer jeg heller juss. (For å sette det på spissen.)

Anonymkode: 3e167...dda

Spørs om du får ansettelse i en barneskole med en sånn bakgrunn. De nye kravene til kompetanse krever at du i barneskolen har 30 STP i faget om du skal undervise i matematikk, norsk eller engelsk. Veldig mange kommuner ansetter i dag derfor kun lærere som kan undervise i et av basisfagene. Jeg ville ha sjekket opp i hvordan kommunen din tenker om ansettelse av lærere før du bestemmer deg.

Endret 27. januar 2018 av Jentadi

[AnonymBruker]

Jeg tenker at man må være ganske motivert, for å holde ut.. Hilsen nyutdanna, sliten lærer i 80% stilling 🙊

Anonymkode: a527f...99e

[AnonymBruker]

For å si det sånn: Jeg har oppdaget at det er så usannsynlig mye grums i norske hjem at jeg aldri kommer til å jobbe ved nærskolen. Har ikke lyst til å vite alt om de i nabolaget. Sånn med tanke på det du nevner om reisevei. Jeg liker jobben min godt, men det er mye jobb. Hvis du liker det, da prøver du det. Men hvis motivasjonen er at det er enkelt med tanke på beliggenhet og jobbmuligheter, da bør du se deg rundt litt til... 

Jeg syntes det var mer stress å være vikar fordi det er noe annet med elever du kjenner. Du vet hvor langt de kan pushes, og de vet hvor grensene dine går også. På den andre siden bryr du deg en hel del mer om dine egne elever, og legger kropp og sjel i jobben du gjør. 

Anonymkode: 01fd6...afb

[AnonymBruker]

Jeg brukte 5 år på utdannelsen, og holdt ut et halvt år i yrket🙈 

Anonymkode: eba4e...717

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg brukte 5 år på utdannelsen, og holdt ut et halvt år i yrket🙈 

Anonymkode: eba4e...717

Ånei, hva gjør du nå da?

Anonymkode: 3e167...dda

[AnonymBruker]

Får inntrykk av at du vil ha en fast jobb i nærheten av der du bor nå, med sikker inntekt og en fin hverdag. Det må da finnes noe annet enn lærer? Hvor lang tid vil du bruke på utdanning om du ønsker å bli lærer nå? Kanskje det finnes en annen bachelorgrad du kan ta?

Om man er veldig i tvil, har fått prøvd seg som lærer/vikar og egentlig bare ønsker en sikker jobb tror jeg nok at jeg ville tatt en ny utdannelse til noe jeg hadde mer interesse for.

Anonymkode: 5101e...afa

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å si det sånn: Jeg har oppdaget at det er så usannsynlig mye grums i norske hjem at jeg aldri kommer til å jobbe ved nærskolen. Har ikke lyst til å vite alt om de i nabolaget. Sånn med tanke på det du nevner om reisevei. Jeg liker jobben min godt, men det er mye jobb. Hvis du liker det, da prøver du det. Men hvis motivasjonen er at det er enkelt med tanke på beliggenhet og jobbmuligheter, da bør du se deg rundt litt til... 

Jeg syntes det var mer stress å være vikar fordi det er noe annet med elever du kjenner. Du vet hvor langt de kan pushes, og de vet hvor grensene dine går også. På den andre siden bryr du deg en hel del mer om dine egne elever, og legger kropp og sjel i jobben du gjør. 

Anonymkode: 01fd6...afb

Jeg må nok innrømme at nå er hovedmotivasjonen at det er kort reisevei og gode jobbmuligheter. Men at jeg liker hvordan jeg bruker meg selv på jobb også, det at jobben kommer til deg og at tiden flyr. Men nå kan jeg gå rett hjem etter jobb, trenger ikke ta ansvar for så mye annet enn akkurat når jeg er der. Det liker jeg godt! Og liker ikke det at folk skal kunne stille deg til veggs, anklage deg for å ikke gjøre nok for deres barn osv. Er veldig i tvil på den biten der. Jeg er veldig omsorgsfull og får god kontakt med folk generelt, men også lett nærtagende i grunn. Så jeg bruker mye energi og tid på å holde følelser i sjakk, eller være avbalansert. Redd det kan bli litt for mye.

Anonymkode: 3e167...dda