Vi er utro...

[Gjest Anonymous]

Dette er en underlig historie og ganske komplisert. Skal prøve å forklare på en enkel måte.

Jeg er gift. For et år siden traff jeg en mann som også er gift. Traff han igjennom min mann. Min mann og jeg, hans kone og han har vært mye med hverandre i løpet av dette året. Vi har mange av de samme interessene. Han er 20 år eldre enn meg og har både barn og barnebarn. Jeg har ingen barn.

Jeg har følt meg tiltrukket av han fra første stund. Jeg har prøvd mange ganger å tenke på hvorfor. I utgangspunktet er han ikke noe spesielt å se på, men det er bare et eller annet der... Og har vært det hele tiden. Vi er like på alle områder. Vi er mye mer lik enn det min mann og jeg er, og hans kone og han er. Det skjer jo av og til at man treffer noen andre enn de man er sammen med som tiltrekker en, og det har jeg jo selvfølgelig gjort før også, men ikke på denne måten. Aldri på denne måten.

For noen mnd siden så begynte det å skje litt ting mellom han og meg. Og nå sitter jeg i "klisteret". ALDRI noen gang har jeg hatt sånne følelser for noen. Jeg elsker han dypt og inderlig. Jeg visste ikke engang at det kunne være sånn som dette. Før jeg traff han var jeg fornøyd med det jeg hadde, og trodde at det var sånn det skulle være. Men nå er alt snudd opp ned. Jeg trodde at alle disse følelsene og det som ble beskrevet i klissete kjærlighetsromaner bare fantes akkurat der, men nå vet jeg bedre. Alt jeg vanligvis ikke har likt tidligere, synes jeg er deilig sammen med han.

Han og konen har det ikke så bra sammen. Han har tenkt flere ganger på å flytte fra henne, men det har ikke blitt sånn. Han sier at han har de samme følelsene for meg, som jeg har for han. Og jeg ser på han at han har følelser for meg. Han sier også at han alltid har tenkt at om han noen gang skal flytte fra sin kone, så skulle han aldri bo sammen med en annen jente igjen. Nå er jo det også snudd på hodet sier han. Noen ganger kan han plutselig si at vi skal bo sammen, eller at hvis vi skal bo sammen så vil han ha et hus og sånn og sånn. Og kan vi gjøre sånn og sånn når vi bor sammen. Samtidig som han sier at han trenger god tid for å finne ut av dette og ting og tang.

Jeg sliter med verdens verste samvittighet ovenfor min egen mann og hans kone. Begge disse er mennesker som jeg setter pris på i livet mitt. Men jeg har jo skjønt nå i ettertid at følelsene for mannen min er mer vennskapelige enn de følelsene man skal ha for sin mann. (Dere trenger ikke si det damer og menn, jeg har dårlig samvittighet nok fra før, og jeg vet utmerket godt at det jeg gjør er fryktelig råttent gjort og at jeg BURDE slutte med en gang. OG la meg si det med en gang, jeg har alltid fordømt utroskap og aldri hatt noen forståelse for at det kan skje i noen former, nå vet jeg at man aldri noen gang skal dømme, for man kan fort komme i en sånn situasjon selv).

Vær så snill å ikke si at jeg bare har godt av det jeg går igjennom nå, for det vet jeg at jeg egentlig har. Men grunnen til at jeg har fortalt det til dere på KG er bare det at jeg føler meg så usikker på hva jeg bør gjøre. Tror dere at det kan bli vi to noen gang, eller synes han bare det er greit å ha meg på "gress"? Bare sier han at han trenger tid osv for å ha både i pose og sekk, eller mener han det virkelig? Vet at han sliter med dårlig samvittighet og at han tenker på barna og barnebarna.

Har jo skjønt at jeg må gå fra min mann uansett for hans skyld. Det er jo ikke riktig ovenfor han å forsette sammen med han når jeg vet at mine følelser for han er mer vennskapelige enn de man skal ha for sin partner.

Følelser kan desverre ikke styres, ellers hadde jeg ikke vært i den situasjonen som jeg er i nå...

[Gjest porselen]

Jeg kjenner ikke mannen du er utro med og kan vanskelig uttale meg om han. Men, det er jo som oftest et men i slike forhold.. mange menn som er utro og sier at de vil forlate konen fordi forholdet ikke er så bra lenger, mange av de mennene forlater aldri konen. De går tilbake til henne når det nye forholdet har "kjølnet" eller ikke er så intenst lenger. Og ofte får ikke konen beskjed om at mannen er misfornøyd med ekteskapet.

Noen menn forlater kona for en ny kvinne og lever resten av livet i det nye forholdet, det er også noe som skjer.......

Hva som vil skje i ditt tilfelle kan jeg vanskelig spå, jeg tror du bare må gå i deg selv og finne ut hva du er villig til å ta sjansen på.

1. Du bryter med mannen din og angrer deg senere, enten tar han deg tilbake eller ikke.

2. Du bryter med mannen din og elskeren bryter ut av sitt ekteskap og dere lever livet sammen resten av livet.

3. Du bryter med mannen din og elskeren din fortsetter å leve med sin kone, forholdet går over etter en tid fordi han ikke ønsker å flytte fra kona men vil ha i pose og sekk.

4. Du bryter først med mannen din, deretter med elskeren din etter en tid, og finner en tredje mann som passer deg bedre.

Alt dette kan skje og det er det du må ta stilling til.

Lykke til, du har et vanskelig valg foran deg og det er kun du som kan ta det valget, resultatet av valget vil være helt åpent.

[Leo]

Jeg forsvarer heller ikke utroskap, men det skjer at man møter noen og "ser lyset". Jeg møtte f.eks. min nåværende mann mens jeg var gift...

Mitt råd er at du tar deg god tid og tenker deg godt om. Hvis du allerede vet at det er dette du med kropp og sjel vil, så gjenstår det bare å samle mot til å ta det oppgjøret som må komme.

[Polly Ester]

Du spør om hva du bør gjøre - men det vet du jo selv, du sier det og ser det, men ønsker vel heller at noen skal være uenig med deg.

Jeg syns at du skal gå fra mannen din fordi du ikke har de rette følelsene for han. Og så får du ta det fra der.

Jeg vet ikke - men jeg tror at denne mannen du elsker, ikke elsker deg like høyt. Jeg tror den dårlige samvittigheten hans kommer til å seire og holde seg til konen sin.

Men, om det blir dere to engang - det kan jo hende, men jeg tror det ikke.

[Gjest Anonymous]

Utroskap er et utrolig svik mot partneren og enda verre blir det for deres respektive partnere at dere alle kjenner hverandre.

Siden du ikke har barn har din elsker mye mer å tape enn deg. Selv om dere står med begge beina plantet dypt i forelskelsen nå når ingen vet om dere, så skal det litt til at det varer. Og som vi alle vet så varer ikke en forelskelse evig.

Når bomben smeller så har han mange flere såre, skuffede og sannsynligvis sinte mennesker å forholde seg til enn deg. Familien kan utøve et vanvittig press på han og at dette vil gå utover ditt forhold til han er bare å regne med. Tror de rosa skyene vil forsvinne fort.

En annen ting er at det ikke akkurat er noe sjakktrekk å flytte sammen med en gang. Statistikken der er heller nedslående.

Om du vil ut av forholdet til din mann så er det ditt valg. Behøver du da å ødelegge fyren fullstendig ved å flytte sammen med din elsker?

Dere er voksne mennesker og burde klare å skrape sammen nok viljestyrke til å tenke på de andre partene i situasjonen.

Din elskers relasjon til sine barn og barnebarn er nok sterkere enn du tror.

Jeg tror dere to vil få hverdagen dundrende ned i hodet etter veldig kort tid om dere flytter sammen. Forbered deg på et helvete.

En annen ting er du skal ikke bygge din lykke på andres ulykke.Litt sent det nå... Både du og han skal leve med dere selv og hverandre.

Beklager, jeg ser ingenting positivt med denne situasjonen.

[LilleBille]

Utroskap er alltid et svik - og et utrolig brudd på tillit.

Så vidt jeg kan se - er du jo selv klar over hvor simpelt det er - og da kan jeg faktisk ikke forstå at ikke løsningen er helt opplagt.

Enten du velger å satse på denne nye mannen - eller ønsker å bli hos din nåværende mann (som vel egentlig tydeligvis er mest en venn) - bør din mann få vite om det - og han bør også få muligheten til å velge om han faktisk ønsker å fortsette/gjøre et nytt forsøk sammen med deg.

Det mest redelige er å avslutte det du er i nå før du evt. prøver på noe nytt - så får du ta det som kommer.

Om din elsker virkelig ønsker å bryte med sin familie er vanskelig å si noe om - men det er vanligvis lettere å bryte av noe når det ikke er barn inne i bildet.

Du har jo selv egentlig selv tydeligvis tatt et valg:

Har jo skjønt at jeg må gå fra min mann uansett for hans skyld.

- så da er det vel bare å gjøre det .. og så se om elskeren din synes det er like attraktivt når du er helt tilgjengelig.

[Leo]

Jeg kan bekrefte at det blir et lite helvete og at det tar flere år før ting er tilbake til det "normale". Er imidlertid forholdet til "den nye" sterkt nok, vil dere orke det sammen. Dere vil imidlertid få det svært mye vanskeligere enn andre par i startfasen, så det er stor sannsynlighet for at det ikke varer.

Hvis dere er så glad i hverandre at dere orker og tåler den prosessen, tror jeg fint at dere kan leve sammen!

[Scorpion]

Jeg har lyst til å svare alt det du har bedt om at folk ikke skal svare med + en del til.

DET er hva jeg synes.

Men, ikke kom og syt hvis du skifter beite og finner at det er dårlig gress. Du har allerede helgardert deg mot alle faresignalene og moralprekene du fortjener. Og tro meg, det gjør du.

[Gjest Madam Felle]

Vil du forlate mannen din, om du ikke får den andre?

[Gjest gjest1]

Syns det høres ut som at han lar deg gå på gress jeg....

[smidja]

Oi, ingen lett situasjon det der.

Ta tiden til hjelp, eneste jeg kan si