Hva sier man når et barn har fått en diagnose?

[AnonymBruker]

En på avdelingen til barnet mitt har akkurat fått diagnosen barneautisme. Foreldrene er naturlig nok knust, de trodde barnet var friskt helt til barnehagen reagerte (foreldrene har vært veldig åpne på Facebook). Men nå som barnet har fått diagnosen har foreldrene endret oppførsel, fra å slå av en prat i garderoba er det nå bare et nikk og vikende øyekontakt. Jeg skjønner godt at dette må være vanskelig (i den grad man kan det uten å stå i deres sko). 

Hva kan jeg si? Føler jeg burde si noe..

Anonymkode: b3087...914

[AnonymBruker]

Du trenger ikke si noe. Det er nok veldig sårt for dem. Smil, si hei og vær normal. 

Anonymkode: 7e235...540

[AnonymBruker]

Trenger man alltid å si noe? Avtal heller en dag hvor de og barnet kan komme og leke. De setter nok pris på at barnet fortsatt kan være sosialt og som andre barn.

Anonymkode: ddec2...578

[Gjest GoldenLioness]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En på avdelingen til barnet mitt har akkurat fått diagnosen barneautisme. Foreldrene er naturlig nok knust, de trodde barnet var friskt helt til barnehagen reagerte (foreldrene har vært veldig åpne på Facebook). Men nå som barnet har fått diagnosen har foreldrene endret oppførsel, fra å slå av en prat i garderoba er det nå bare et nikk og vikende øyekontakt. Jeg skjønner godt at dette må være vanskelig (i den grad man kan det uten å stå i deres sko). 

Hva kan jeg si? Føler jeg burde si noe..

Anonymkode: b3087...914

Hvordan går det med dere?

Min er under utredning med mistanke om barneautisme, men vi har mistenkt det siden han var 6 mnd og har jobbet med det siden han startet i barnehagen. Nå har han veldig mild grad i såfall så det som egentlig mest henger igjen er språket, men han forstår hva som blir sagt, kan alfabetet og tall frem til 10 og sier noen ord, en del på engelsk  De kaller han en ordsamler. 

Nå er vi ikke på noen måte knust eller triste. Litt bekymret pga fremtiden og hvor godt han vil klare seg alene, men han er forsikret, han har familie å støtte seg på og han vil aldri lide noe nød i velferdsnorge mht til bolig, oppfølging etc om det blir nødvendig i fremtiden. 

Men nå er vi veldig åpne og han har som sagt veldig mild grad om han i det hele tatt har det. Ingen merker det på han utenom at han da ikke snakker, men det er en del barn som ikke sier et ord før de er 3+ så det i seg selv er jo ikke så avslørende.

Har en annen i barnehagen som har en ekstremt sjelden diagnose. De vet ikke engang om han noen gang vil leve til å bli voksen. Jeg sa enkelt og greit. Fy faen så jævlig det må være for dere. De nikket og etter det så har vi pratet masse.