AnonymBruker Skrevet 26. januar 2018 #1 Skrevet 26. januar 2018 Føler meg fanget i en situasjon jeg ikke kommer meg ut av og det har en del å gjøre med kontakten jeg har med familien min som for øvrig er ganske liten. Jeg kommer meg ikke videre i livet og dette kan ikke fortsette. Det føles som en nødvendighet å kutte bånd og flytte til et helt annet sted. Men vi krangler ikke, vi har ikke noe dårlig forhold sånn sett, og dette hadde kommet som et sjokk for dem om jeg faktisk gjorde. Har noen vært i samme situasjon? Hva gjorde dere og hvordan gikk det? Anonymkode: 3bca5...4e9
Gjest Mass Skrevet 26. januar 2018 #2 Skrevet 26. januar 2018 Men viss kontakten mellom dere er god, hvorfor vil du da kutte dem ut av livet ditt? Viss du føler at det er riktig for deg å flytte vekk for å bli fri fra dem, så er jo det noe du kan gjøre uten å ta praten om å kutte dem ut. Flytter du langt nok vekk så vil jo kontakten automatisk minskes betraktelig.
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2018 #3 Skrevet 26. januar 2018 Som hun over sier, kan du ikke bare flytte til et annet sted uten å gjøre så mye ut av det? Da vil det være begrenset hvor mye kontakt dere kan ha, og begge parter vil sannsynligvis få nye venner/ nettverk på hver sin side. Hvis dere har et godt forhold, tror jeg du kommer til å angre senere hvis du lager et stort drama og annonserer at du bryter all kontakt. Anonymkode: 4fdb5...756 1
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2018 #4 Skrevet 26. januar 2018 Akkurat nå, Mass skrev: Men viss kontakten mellom dere er god, hvorfor vil du da kutte dem ut av livet ditt? Viss du føler at det er riktig for deg å flytte vekk for å bli fri fra dem, så er jo det noe du kan gjøre uten å ta praten om å kutte dem ut. Flytter du langt nok vekk så vil jo kontakten automatisk minskes betraktelig. Fordi jeg føler meg fanget og låst fast i en situasjon sånn ting er nå. Kan ikke gå mer i detalj. Jeg vil dem ikke vondt, men jeg trenger dem ikke følelsesmessig, det føles som om ting blir verre av å ha kontakt. Men de hadde blitt fullstendig sjokkert om jeg bare pakket sammen og flyttet. Liten kontakt blir det samme som mye kontakt sånn sett, så det er litt sånn at enten så må jeg kutte dem helt ut eller så må ting forbli som de er nå. Hva gjør man i en sånn situasjon? Kan man virkelig kutte ut noen helt uten videre og de sitter igjen sjokkert og såret uten å skjønne hvorfor? Skal jeg i så fall være ærlig og såre dem enda mer ved å si hva jeg føler? Anonymkode: 3bca5...4e9
Gjest Mass Skrevet 26. januar 2018 #5 Skrevet 26. januar 2018 21 minutter siden, AnonymBruker skrev: Fordi jeg føler meg fanget og låst fast i en situasjon sånn ting er nå. Kan ikke gå mer i detalj. Jeg vil dem ikke vondt, men jeg trenger dem ikke følelsesmessig, det føles som om ting blir verre av å ha kontakt. Men de hadde blitt fullstendig sjokkert om jeg bare pakket sammen og flyttet. Liten kontakt blir det samme som mye kontakt sånn sett, så det er litt sånn at enten så må jeg kutte dem helt ut eller så må ting forbli som de er nå. Hva gjør man i en sånn situasjon? Kan man virkelig kutte ut noen helt uten videre og de sitter igjen sjokkert og såret uten å skjønne hvorfor? Skal jeg i så fall være ærlig og såre dem enda mer ved å si hva jeg føler? Anonymkode: 3bca5...4e9 Det er vanskelig å si uten å kjenne til hva det handler om. Men. Det er mye bedre å sitte såret igjen og vite hvorfor enn å sitte såret igjen uten å vite hvorfor. Så jeg ville vært ærlig med dem og fortalt hva du føler. Det å vite er gull verdt selv om det sårer. Å ikke vite er tortur.
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2018 #6 Skrevet 26. januar 2018 6 minutter siden, Mass skrev: Det er vanskelig å si uten å kjenne til hva det handler om. Men. Det er mye bedre å sitte såret igjen og vite hvorfor enn å sitte såret igjen uten å vite hvorfor. Så jeg ville vært ærlig med dem og fortalt hva du føler. Det å vite er gull verdt selv om det sårer. Å ikke vite er tortur. Ja, når du sier det sånn. De blir såret uansett og jeg er enig i at det mest redelige å gjøre er å fortelle og være ærlig. Anonymkode: 3bca5...4e9
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2018 #7 Skrevet 26. januar 2018 5 minutter siden, AnonymBruker said: Ja, når du sier det sånn. De blir såret uansett og jeg er enig i at det mest redelige å gjøre er å fortelle og være ærlig. Anonymkode: 3bca5...4e9 Jeg synes du ikke skal gjør det, flytt se hvordan det går, føler du det samme etter en god stund som f eks 1 år, da kan du vurdere å fortelle det. Anonymkode: 01beb...a4c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå