AnonymBruker Skrevet 26. januar 2018 #1 Skrevet 26. januar 2018 Hvilket dikt er det fineste du vet om? Anonymkode: e6a7d...af2 1
Gjest Balian de Ibelin Skrevet 27. januar 2018 #3 Skrevet 27. januar 2018 I’m Nobody! Who are you? I'm nobody! Who are you? Are you nobody, too? Then there's a pair of us — don't tell! They'd banish us, you know. How dreary to be somebody! How public, like a frog To tell your name the livelong day To an admiring bog! Emily Dickinson, 1830 - 1886
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2018 #4 Skrevet 27. januar 2018 Konstantinos Kavafis' "Mens vi venter på barbarene" eller "Gud forlater Antonius" (på originalspråket). Anonymkode: bcfed...7c2 1
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2018 #7 Skrevet 27. januar 2018 Lille svale løft din hale. Slipp en dritt og la den dale. Anonymkode: a33d3...602 2
Gjest Tom Bäcker Skrevet 28. januar 2018 #8 Skrevet 28. januar 2018 Morning light meet the day Nervous eyes look both ways And it just won't matter, spring or fall There's bread to win and shots to call And there ain't nobody out there Just a wild uncertainty It's in your stride but it ain't no fun Sometimes I feel just like a hired gun I feel just like a hired gun Always on the run And how it started, well you can't recall Did someone push you, did someone stall Whatever the reasons there was lots to learn To get home safely and not get burned And it's all so cold and empty As you watch the setting sun You've picked up every dirty trick Just to keep yourself always on the run And I feel just like a hired gun Always on the run I dream of comfort and friendship long But I can't trust you or anyone The scars still hurt me and I don't let them heal Each one's a lesson, each one's a shield And I may even love you dearly And I loathe what I have to do You see I've picked up every dirty trick In my fear of you 'Cos you make me feel just like a hired gun Always on the run
Vackra Skrevet 6. februar 2018 #9 Skrevet 6. februar 2018 "Vi er alle i samme båt, men det er du som er redningsvesten, og jeg som ikke kan svømme."
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2018 #10 Skrevet 7. februar 2018 Nude Descending a Staircase By X J Kennedy Toe after toe, a snowing flesh, a gold of lemon, root and rind, she sifts in sunlight down the stairs with nothing on. Nor on her mind. We spy beneath the banister a constant thresh of thigh on thigh; her lips imprint the swinging air that parts to let her parts go by. One-woman waterfall, she wears her slow descent like a long cape and pausing on the final stair, collects her motions into shape. Anonymkode: 67e1a...374 2
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2018 #11 Skrevet 7. februar 2018 Funeral blues, av Auden: Funeral Blues Stop all the clocks, cut off the telephone, Prevent the dog from barking with a juicy bone, Silence the pianos and with muffled drum Bring out the coffin, let the mourners come. Let aeroplanes circle moaning overhead Scribbling on the sky the message 'He is Dead'. Put crepe bows round the white necks of the public doves, Let the traffic policemen wear black cotton gloves. He was my North, my South, my East and West, My working week and my Sunday rest, My noon, my midnight, my talk, my song; I thought that love would last forever: I was wrong. The stars are not wanted now; put out every one, Pack up the moon and dismantle the sun, Pour away the ocean and sweep up the wood; For nothing now can ever come to any good. Anonymkode: f959f...99a 6
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2018 #12 Skrevet 7. februar 2018 Jeg skal holde deg til du sovner. Hva om jeg ikke sovner? Jeg skal holde deg Forfatteren er Nils-Øyvind Haagensen Er det ikke litt for tidlig å si at du elsker meg, sa hun. - Er det ikke litt for seint å be meg la være, sa han. Trygve Skaug Anonymkode: e3716...2ee 3
Muskath Skrevet 7. februar 2018 #14 Skrevet 7. februar 2018 On 27/01/2018 at 2:43 PM, GulSol said: Vakkert 1
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2018 #15 Skrevet 7. februar 2018 Amor fati - elsk din skjebne Våg å være Anonymkode: dee8f...63c 2
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2018 #16 Skrevet 9. februar 2018 Funeral Blues Stop all the clocks, cut off the telephone, Prevent the dog from barking with a juicy bone, Silence the pianos and with muffled drum Bring out the coffin, let the mourners come. Let aeroplanes circle moaning overhead Scribbling on the sky the message 'He is Dead'. Put crepe bows round the white necks of the public doves, Let the traffic policemen wear black cotton gloves. He was my North, my South, my East and West, My working week and my Sunday rest, My noon, my midnight, my talk, my song; I thought that love would last forever: I was wrong. The stars are not wanted now; put out every one, Pack up the moon and dismantle the sun, Pour away the ocean and sweep up the wood; For nothing now can ever come to any good. -You may be gone from my sight, but you are never gone from my heart. A beautiful soul will never be forgotten. Anonymkode: 5a22d...e51 2
AnonymBruker Skrevet 9. februar 2018 #17 Skrevet 9. februar 2018 Det er vel sang, men det ble skrevet som dikt. Tale ved Kleng Spelmanns grav and Jakob Sande. Anonymkode: 9a326...b95 1
AnonymBruker Skrevet 11. februar 2018 #18 Skrevet 11. februar 2018 Morgen over Finnmarksvidden Ved gry, da vi kom på Bæskades, røk der et uveir opp. Et piskende, vandrett snekôv hvinte om fjeldets topp. Tungt støttet vi os mot stormen, tvungne at ta en hvil. Renene våre var trætte efter de dryge mil. Kindenes hvite flekker, fra andre morgeners frost, sved i en naken smerte, under den hårde blåst. Føttene føltes døde, nævene skrumpet blå. Da jog en ild gjennem blodet! Dette var det jeg så: Lutende ned mot skavlen, rakt mot det blinde kôv, stod der en ren og veiret, skrapet så med sin klov; – og slik, med ett, som den hugget dypt i den frosne grav, spratt som et lys mot mulen, – klumper av blågrøn lav. Å snestorm over Bæskades, med fyk over fattig grønt, dette er selve Norge, frysende armt og skjønt! En mor som i dødens kulde, isnende hvit og stiv, blotter sitt bryst mot barnet, nærer det hun gav liv! Men du mitt rotløse hjerte, som jog din ren over fjeld, fra veknende drøm om elskov, til livets lyst for dig selv – når har du stått som renen, diet den frosne død? Hvor er din rett til landets hellige savn og nød? Og landet stirrer imot mig; det gråner av stein og sjø – I havkok gynger et drivgarn. Blandt svaberg glimter en bø. Blodslit takker for armod. Stridt blir favnet av stridt. Så nævn, i storm på Bæskades, det du har bragt som ditt! Intet gav jeg; men prøv mig, kræv hvad jeg har og kan! Kald på min ild og ungdom, vi dem til dig, mitt land! La mig få gi og elske, ikke med døde ord, men livet mitt som en kappe over din nakne jord! - Nordahl Grieg Anonymkode: 5e141...385 2
Ibsensrips Skrevet 13. februar 2018 #19 Skrevet 13. februar 2018 Hundevalpen - André Bjerke Jeg går her i gaten og leier en rar liten terrier-mann. Den vimser og detter og deiser og drar på oppdagelsesreiser i nye merkverdige land. Det sildrer en vår gjennom sølen, den første livssalige vår. Risler i Pilestredet og underlig er det å se det for den som ble født i går. Den løper til alle kanter så gaten blir altfor trang. Den løfter en stolt liten snute for nettopp i dag er den ute for første velsignende gang. At verden skal være så veldig er mer enn en valp kan forstå. Det strømmer imot den så mye og stadig så kommer det nye ting som må luktes litt på. Den snuser på alt som den møter og drar i mitt bukseben. Fordi jeg skal se hva den finner, en dråpe, et strå, noen pinner. En blomst i en rennesten. Den ligner på eventyrgutten som ropte » jeg fant, jeg fant. » Men ser den en flue som svirrer, da holder den pusten og stirrer: » Nei, dette ! Kan det være sant ? « Den bjeffer av fryd og forundring og mener vel nærmest å si: » På jorden er meget å lære, og her er det moro å være så her vil jeg sannelig bli. « At valper har meget å lære er noe vi alle vet. Men likevel må jeg bekjenne: Jeg lærer nok mere av denne enn ellers av mangen profet. Den eneste visdom i verden har visdommens voktere gjemt bak formler og støv og løgne. Å sanse med nakne øyne er noe de lærde har glemt. Men den som er åpen i sjelen, og ny og forundret og ren. Han ser hvor de andre er blinde, for han er det meget å finne selv i en rennesten.
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2018 #20 Skrevet 13. februar 2018 Inte ens Inte ens en grå liten fågel som sjunger på grönan kvist det finns på den andra sidan och det tycker jag nog blir trist. Inte ens en grå liten fågel och aldrig en björk som står vit - men den vackraste dagen som sommaren ger har det hänt att jag längtat dit. (Nils Ferlin) Anonymkode: 5796d...5be
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå