Gå til innhold

Det fineste diktet du vet om?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvilket dikt er det fineste du vet om?

Anonymkode: e6a7d...af2

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Livsveven

Anonymkode: e6a74...93a

  • Liker 1
Gjest Balian de Ibelin
Skrevet

I’m Nobody! Who are you? 

I'm nobody! Who are you?
Are you nobody, too?
Then there's a pair of us — don't tell!
They'd banish us, you know.

How dreary to be somebody!
How public, like a frog
To tell your name the livelong day
To an admiring bog!

Emily Dickinson, 1830 - 1886

Skrevet

Konstantinos Kavafis' "Mens vi venter på barbarene" eller "Gud forlater Antonius" (på originalspråket).  

Anonymkode: bcfed...7c2

  • Liker 1
Skrevet

Fattig Ynskje 

Skrevet

Lille svale løft din hale.

Slipp en dritt og la den dale. 

Anonymkode: a33d3...602

  • Liker 2
Gjest Tom Bäcker
Skrevet

Morning light meet the day
Nervous eyes look both ways
And it just won't matter, spring or fall
There's bread to win and shots to call
And there ain't nobody out there
Just a wild uncertainty
It's in your stride but it ain't no fun
Sometimes I feel just like a hired gun
I feel just like a hired gun
Always on the run

And how it started, well you can't recall
Did someone push you, did someone stall
Whatever the reasons there was lots to learn
To get home safely and not get burned
And it's all so cold and empty
As you watch the setting sun
You've picked up every dirty trick
Just to keep yourself always on the run
And I feel just like a hired gun
Always on the run

I dream of comfort and friendship long
But I can't trust you or anyone
The scars still hurt me and I don't let them heal
Each one's a lesson, each one's a shield
And I may even love you dearly
And I loathe what I have to do
You see I've picked up every dirty trick
In my fear of you
'Cos you make me feel just like a hired gun
Always on the run

  • 2 uker senere...
Skrevet

"Vi er alle i samme båt, men det er du som er redningsvesten, og jeg som ikke kan svømme." 

Skrevet

Nude Descending a Staircase
By X J Kennedy

Toe after toe, a snowing flesh,
a gold of lemon, root and rind,
she sifts in sunlight down the stairs
with nothing on. Nor on her mind.

We spy beneath the banister
a constant thresh of thigh on thigh;
her lips imprint the swinging air
that parts to let her parts go by.
   
One-woman waterfall, she wears
her slow descent like a long cape
and pausing on the final stair,
collects her motions into shape.

Anonymkode: 67e1a...374

  • Liker 2
Skrevet

Funeral blues, av Auden: 

Funeral Blues

Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.

Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message 'He is Dead'.
Put crepe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last forever: I was wrong.

The stars are not wanted now; put out every one,
Pack up the moon and dismantle the sun,
Pour away the ocean and sweep up the wood;
For nothing now can ever come to any good.

Anonymkode: f959f...99a

  • Liker 6
Skrevet

Jeg skal holde deg til du sovner.

Hva om jeg ikke sovner?

Jeg skal holde deg

 

Forfatteren er Nils-Øyvind Haagensen 

 

Er det ikke litt for tidlig å si at du elsker meg, sa hun. - Er det ikke litt for seint å be meg la være, sa han. 

Trygve Skaug 

Anonymkode: e3716...2ee

  • Liker 3
Skrevet

Berceuse. Av Andre Bjerke

  • Liker 1
Skrevet
On 27/01/2018 at 2:43 PM, GulSol said:

CED16035-ECB0-45A2-BE21-E1EC8CE1D5D9.jpeg

Vakkert

  • Liker 1
Skrevet

Amor fati - elsk din skjebne

Våg å være

Anonymkode: dee8f...63c

  • Liker 2
Skrevet

Funeral Blues

Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.

Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message 'He is Dead'.
Put crepe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last forever: I was wrong.

The stars are not wanted now; put out every one,
Pack up the moon and dismantle the sun,
Pour away the ocean and sweep up the wood;
For nothing now can ever come to any good.

-You may be gone from my sight, but you are never gone from my heart. A beautiful soul will never be forgotten.

Anonymkode: 5a22d...e51

  • Liker 2
Skrevet

Det er vel sang, men det ble skrevet som dikt. 

Tale ved Kleng Spelmanns grav and Jakob Sande. 

Anonymkode: 9a326...b95

  • Liker 1
Skrevet

Morgen over Finnmarksvidden

Ved gry, da vi kom på Bæskades, 
røk der et uveir opp. 
Et piskende, vandrett snekôv 
hvinte om fjeldets topp. 
Tungt støttet vi os mot stormen, 
tvungne at ta en hvil. 
Renene våre var trætte 
efter de dryge mil.

Kindenes hvite flekker, 
fra andre morgeners frost, 
sved i en naken smerte, 
under den hårde blåst. 
Føttene føltes døde, 
nævene skrumpet blå. 
Da jog en ild gjennem blodet! 
Dette var det jeg så:

Lutende ned mot skavlen, 
rakt mot det blinde kôv, 
stod der en ren og veiret, 
skrapet så med sin klov; – 
og slik, med ett, som den hugget 
dypt i den frosne grav, 
spratt som et lys mot mulen, – 
klumper av blågrøn lav.

Å snestorm over Bæskades, 
med fyk over fattig grønt, 
dette er selve Norge, 
frysende armt og skjønt! 
En mor som i dødens kulde, 
isnende hvit og stiv, 
blotter sitt bryst mot barnet, 
nærer det hun gav liv!

Men du mitt rotløse hjerte, 
som jog din ren over fjeld, 
fra veknende drøm om elskov, 
til livets lyst for dig selv – 
når har du stått som renen, 
diet den frosne død? 
Hvor er din rett til landets 
hellige savn og nød?

Og landet stirrer imot mig; 
det gråner av stein og sjø – 
I havkok gynger et drivgarn. 
Blandt svaberg glimter en bø. 
Blodslit takker for armod. 
Stridt blir favnet av stridt. 
Så nævn, i storm på Bæskades, 
det du har bragt som ditt!

Intet gav jeg; men prøv mig, 
kræv hvad jeg har og kan! 
Kald på min ild og ungdom, 
vi dem til dig, mitt land! 
La mig få gi og elske, 
ikke med døde ord, 
men livet mitt som en kappe 
over din nakne jord!

- Nordahl Grieg

Anonymkode: 5e141...385

  • Liker 2
Skrevet

Hundevalpen - André Bjerke

Jeg går her i gaten og leier
en rar liten terrier-mann.
Den vimser og detter og deiser
og drar på oppdagelsesreiser
i nye merkverdige land.

Det sildrer en vår gjennom sølen,
den første livssalige vår.
Risler i Pilestredet
og underlig er det å se det
for den som ble født i går.

Den løper til alle kanter
så gaten blir altfor trang.
Den løfter en stolt liten snute
for nettopp i dag er den ute
for første velsignende gang.

At verden skal være så veldig
er mer enn en valp kan forstå.
Det strømmer imot den så mye
og stadig så kommer det nye
ting som må luktes litt på.

Den snuser på alt som den møter
og drar i mitt bukseben.
Fordi jeg skal se hva den finner,
en dråpe, et strå, noen pinner.
En blomst i en rennesten.

Den ligner på eventyrgutten
som ropte » jeg fant, jeg fant. »
Men ser den en flue som svirrer,
da holder den pusten og stirrer:
» Nei, dette ! Kan det være sant ? «

Den bjeffer av fryd og forundring
og mener vel nærmest å si:
» På jorden er meget å lære,
og her er det moro å være
så her vil jeg sannelig bli. «

At valper har meget å lære
er noe vi alle vet.
Men likevel må jeg bekjenne:
Jeg lærer nok mere av denne
enn ellers av mangen profet.

Den eneste visdom i verden
har visdommens voktere gjemt
bak formler og støv og løgne.
Å sanse med nakne øyne
er noe de lærde har glemt.

Men den som er åpen i sjelen,
og ny og forundret og ren.
Han ser hvor de andre er blinde,
for han er det meget å finne
selv i en rennesten.

Skrevet

Inte ens

Inte ens en grå liten fågel
som sjunger på grönan kvist
det finns på den andra sidan
och det tycker jag nog blir trist.

Inte ens en grå liten fågel
och aldrig en björk som står vit -
men den vackraste dagen
som sommaren ger
har det hänt att jag längtat dit.

(Nils Ferlin)

Anonymkode: 5796d...5be

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...