Hva er grunnen til at nesten alle ungdom sliter psykisk?

[AnonymBruker]

Press? Forventninger? Mobbing? Likhetssamfunnet? Flere som blir utsatt for traumer? 

Eller er det at folk påberoper seg angst og depresjon uten å ha det, og at statistikken egt er overdrevet feil? 

Anonymkode: 2623b...f34

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: ae635...d78

[minister-mio]

Hvilken statistikk?

[Jentadi]

Det er jo ikke sånn at nesten alle ungdom sliter psykisk.

Endret 26. januar 2018 av Jentadi

[AnonymBruker]

Nå kaster jeg ut en brannfakkel her, men kan oppdragelsen ha noe å si? Såkalt curling-oppdragelse? Barn skal kjøres hit og dit, foreldre ordner opp i konflikter mellom barn. Stilles det nok krav under oppveksten? Kanskje ble barna mer hardføre før i tiden av å bidra med gårdsdrift OL. Tenker det må være tøft å bli tenåring/ung voksen etter en beskyttet barndom 

Anonymkode: d81b8...b0b

[AnonymBruker]

Alle sliter med noe i løpet av livet. Det gjelder å takle det. Å komme seg i gjennom det selv om det er tøft.

Jeg setter også en finger på curlingforeldre. Unger som blir passa på og gitt minimalt med ansvar og forventninger før de flytter ut, vil få sjokk når de kommer i situasjoner der de må klare seg selv, gjøre en innsats, og prestere. 

Anonymkode: 7ff77...b38

[AnonymBruker]

Tenker at karakterer, press til utdanning, utseende, jobb, osv, kan ha en del å si. 

Anonymkode: 8aa08...879

[AnonymBruker]

Men hva med barna som er alene fra 14 til 17 tiden eller lengre, for mor er på senvakt? De er jo mye alene. Skilsmissebarn sliter vel mer enn andre og? Mange barn bor i 2 hjem i dag. Tror mange sliter ekstra pga det. Å splitte nære relasjoner er ikke bra for psyken. Kvinner må bli flinkere å få barn med menn de virkelig vil ha hele livet. Mulig alle stønadene lokker, men på sikt er det best å være 2 å oppdra barn. Er nok mange grunner. Synes voksne sliter mye om dagen og. Mye rus og skader der og. Noe må gjøres. Det er nå helt sikkert.

Anonymkode: 9d232...781

[T-Rex]

Internett og SoMe tror jeg har mye å si for ungdoms psykiske helse, uten at jeg har noe å underbygge det med. Ungdom konkurrerer i dag utseendemessig og på andre måter med hele verden, mens det tidligere først og fremst var folk i nærmiljøet som var "konkurrentene". I tillegg er det nokså lett å nettmobbe.

Oljerikdommen kan også ha hatt noe å si; veldig mange nordmenn har i dag god råd, og de som ikke har det er i et mindretall. I gamle dager var det de velstående som var mindretallet, og presset på å være rik og vellykket ble følgelig mindre for de fleste.

Oppsummert tror jeg unge i dag opplever et større press 24/7, noe tidligere generasjoner til en viss grad har vært forskånet for. Jeg er i alle fall veldig glad for at internett ikke fantes i min oppvekst.

[AnonymBruker]

På både meg selv og de jeg kjenner er det pga traumer fra barndommen. 

Anonymkode: e369e...59c

[AnonymBruker]

At så mye ungdom sliter psykisk i dag bør foreldrene ta på sin kappe. Foreldre til dagens ungdom har aldri vært så egoistiske, rotete, umoralske og lite bevisste sin foreldrerolle at det nesten er skremmende. 

Anonymkode: 75f7d...1b6

[AnonymBruker]

Det er ikke en menneskevennlig verden vi lever i. Vil vi ikke leve sånn, så blir vi outsidere. Det er ikke populært å være, så vi forsøker å gjøre alt slik samfunnet sier at det skal gjøres. Det er ikke rart at det går galt for mange. Klem til alle som sliter.  

Anonymkode: 6450d...053

[AnonymBruker]

At mennesker har større sjanser til å flytte på seg sosialt, versus hvordan vi var mer bundet til den sosiale klassen våre foreldre hadde før, fører til så mange valgmuligheter at vi blir stresset, engstelige og handlingslammet. Vi blir også indoktrinert med at alt er mulig så lenge man bare jobber for det: dette fører til et enormt press der hvorvidt man har det bra blir ens eget fulle og hele ansvar. Og dette er bare ikke riktig. Til tross for flere muligheter nå setter barndom og oppvekst grenser og rammer. Livet er kjipt og alle har ikke like gode sjanser. Noen lider mer, andre mindre. 

Det å sikte høyt siden vi tror det skal gjøre oss lykkelige, virker mot sin hensikt. Vi blir deppa og engstelige og føler at ingenting er godt nok. 

Det er også problematisk i en verden der alle vil være spesielle, sett og få til noe ekstraordinært samtidig som vi har et av de mest konforme samfunnene i verden. Når alle skal være spesielle fører det til at ingen er det og alle går rundt og føler seg som en taper. Alt skal utvikles, endres, forbedres og dette skaper identitetskriser. 

Mengden ungdom og voksne med alvorlig psykisk lidelse (alvorlig depresjon, alvorlig pf og psykoselidelser) er det vel lite bevis for at har økt. Men at flere sliter med livet kan det virke som man har klare tendenser på. 

Et samfunn som etter hvert står stille og prøver å finne roen kan kanskje være en løsning på problemet. Man trenger ikke "bli noe stort". Man trenger ikke "nå langt". Gjennomsnittslivet og "A4" er mer enn godt nok. Og det livet kommer med dårlige perioder og gode perioder. Man trenger ikke vektlegge de dårlige, for det er helt vanlig, helt naturlig, helt menneskelig.  Men i en verden der man nærmest blir innprentet med at man kan kjøpe seg fri fra ubehageligheter tror man at det er noe galt med en og noe galt med livet når man har det kjipt i perioder. Det er det ikke. Kjenn på de vonde følelsene, la de kjipe tankene få styre på og oppdag at hei, det går over. 

Anonymkode: 8c1ef...995

[AnonymBruker]

Det har vært en økning i depresjon blandt unge, og den korrelerer veldig godt med introduksjonen av smarttelefonen.

https://www.pressherald.com/2018/01/23/teen-happiness-drop-phone-time-linked/

Det finnes også flere studier som viser sammenheng mellom bruk av sosiale medier og depresjon, så når mange sitter og knoter på sosiale medier med mobiltelefonen hele dagen er det nødt til å gå galt.

Anonymkode: dbdc3...c15

[AnonymBruker]

De takler overhodet ikke motgang, og begynner å sutre og klage bare fordi livet er litt kjedelig...  

Anonymkode: 8f8cc...ab4

[AnonymBruker]

Det er sånn det blir når foreldre oppdrar unger til å ikke tåle noe som helst. Man har fått en generasjon som blir fornærmet for alt.

Selvsagt er det noen av dem som faktisk sliter. Men de fleste av dem er nok bare folk som ikke tåler motgang.

Anonymkode: 79b91...891

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De takler overhodet ikke motgang, og begynner å sutre og klage bare fordi livet er litt kjedelig...  

Anonymkode: 8f8cc...ab4

Ja, det bruker jeg også å si hvis folk feks sliter etter å ha blitt voldtatt, men da blir det plutselig feil.

Anonymkode: 0fa00...e75

[AnonymBruker]

Jeg sliter med selvtilitten på grunn av når jeg ser Instagram folk med de perfekte kroppene.

Anonymkode: 8a56e...69f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De takler overhodet ikke motgang, og begynner å sutre og klage bare fordi livet er litt kjedelig...  

Anonymkode: 8f8cc...ab4

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sånn det blir når foreldre oppdrar unger til å ikke tåle noe som helst. Man har fått en generasjon som blir fornærmet for alt.

Selvsagt er det noen av dem som faktisk sliter. Men de fleste av dem er nok bare folk som ikke tåler motgang.

Anonymkode: 79b91...891

Det kan ikke tenkes at det er foreldrene som har mishandlet barna sine? At det er foreldregenerasjonen og DERES generasjon som er elendige foreldre? Med sviktende barnevern? Dårlig oppfølging, dårlig psykiatri, mobbing i skolen...?

Anonymkode: 1ce52...ef2

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå kaster jeg ut en brannfakkel her, men kan oppdragelsen ha noe å si? Såkalt curling-oppdragelse? Barn skal kjøres hit og dit, foreldre ordner opp i konflikter mellom barn. Stilles det nok krav under oppveksten? Kanskje ble barna mer hardføre før i tiden av å bidra med gårdsdrift OL. Tenker det må være tøft å bli tenåring/ung voksen etter en beskyttet barndom 

Anonymkode: d81b8...b0b

Ja for det er jo virkelig de barna som er blitt kjørt hit og dit og blitt dullet med som sliter psykisk...Eller vent, er det de som ikke har hatt noen til å kjøre dem hit eller dit, eller hatt en opplevelse av å høre til å være en del av miljøet de har vokst opp i? Det som er symptomatisk for den mangelsfulle forståelsen for denne problematikken er at man ser på gjennomsnittsungdommen og de som ellers har det bra og passer inn og prøver å tolke de som sliter ut i fra deres premisser. Dette gjelder ikke bare ungdom heller, men alle som generelt sliter. Man skjønner det ikke, fordi her i Norge er det jo så godt har de hørt. Hvordan kan noen ha det fælt eller ha vansker her hvor ingen har problemer eller noe å klage over?

Anonymkode: 945b7...ac4