Gå til innhold

Jeg vil gifte meg, han synes samboerskap holder. Andre i samme situasjon?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg ønsker å gifte meg. Det vet samboeren min. Han har også spurt meg om jeg ser for meg bryllup i fremtiden. 

Vi snakket litt om det i går og han ser ikke behovet for å gifte seg, da han vet om mange som er sammen maaange år/hele livet uten å gifte seg. Jeg forstår jo dette. Han sier han kan være med på å gifte seg en gang, men det virket som han i såfall da kun gjør det for min skyld. Synes dette er litt dumt. Jeg synes det er en fin ting å gifte seg og en fin markering om at forholdet skal vare (selv om vi er enig om det uten å være gift). 

Jeg trenger heller ikke et stort bryllup. En liten markering, kanskje bare oss i utlandet eller noe. 

Noen som har opplevd det samme? Hva er fordelene ved å være gift og ikke gift? 

Anonymkode: 7184f...d5b

Videoannonse
Annonse
Skrevet

når det gjelder økonomi, så har det blitt dårlig å gifte seg med tanke på penger, dette er dumt, men jeg skal selv gifte meg, alltid vært en ønske. Dere får snakke mer om det, men det er ikke sikkert du får han over på din side, noen ønsker bare ikke å gifte seg dessverre.

Anonymkode: c148d...151

Skrevet

Jeg (kvinne) brydde meg i utgangspunktet ikke så mye om å bli gift. Men vi valgte ekteskap likevel til slutt - vi ser på det som en fordel at vi i samfunnets øyne og juridisk forstand blir sett på som nærmeste familie. Blant annet var det viktig for oss at den andre var den som skulle ta beslutninger om vi havnet på sykehus. Endringen for min del skjedde da jeg kjente på at han var mye viktigere enn noen andre i livet mitt, inkludert egne foreldre.   

Om han går med på å gifte seg selv om han i utgangspunktet ikke ser vitsen, synes jeg det er urimelig av deg å kreve at han må føle noe for det og ha en indre motivasjon utover at det betyr mye for deg. Et samliv (og ekteskap) består blant annet at man gjør noe for å gjøre den andre lykkelig, og mange krangler og konflikter kunne vært unngått hvis man bare kunne akseptere dette i stedet for å kreve at den andre alltid føler det samme som en selv. 

Anonymkode: 126af...963

  • Liker 5
Skrevet

Om man er gift, blir han "automatisk" far til deres felles barn, uten å måtte fylle ut papirer. I tillegg gir ekteskap andre regler for arv, rett til å sitte i uskiftet bo, og litt annet slikt. Som gift har man forsørgerplikt, og alt man skaffer seg i ekteskapet skal deles i to når man skilles (akkurat det ser jeg på som et stort minus, om man er gift med en slabbedask som sløser, mens man selv er flink å spare, risikerer man å måtte dele alt man har spart i løpet av ekteskapet med slusken). 

Jeg har ikke noe behov for å gifte meg. Om vi gifter oss, blir det av juridiske årsaker, som at det gjør ting lettere med arv. Men da må vi se på om vi får til å sno oss unna dette med at alt deles i 2 ved skilsmisse, ved å skrive en ektepakt utenom. Særeie er en selvfølge, men det dekker bare det man tar med seg inn, ikke det man opparbeider seg etter inngått ekteskap. 

Anonymkode: 0853f...b49

  • Liker 2
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om man er gift, blir han "automatisk" far til deres felles barn, uten å måtte fylle ut papirer. I tillegg gir ekteskap andre regler for arv, rett til å sitte i uskiftet bo, og litt annet slikt. Som gift har man forsørgerplikt, og alt man skaffer seg i ekteskapet skal deles i to når man skilles (akkurat det ser jeg på som et stort minus, om man er gift med en slabbedask som sløser, mens man selv er flink å spare, risikerer man å måtte dele alt man har spart i løpet av ekteskapet med slusken). 

Jeg har ikke noe behov for å gifte meg. Om vi gifter oss, blir det av juridiske årsaker, som at det gjør ting lettere med arv. Men da må vi se på om vi får til å sno oss unna dette med at alt deles i 2 ved skilsmisse, ved å skrive en ektepakt utenom. Særeie er en selvfølge, men det dekker bare det man tar med seg inn, ikke det man opparbeider seg etter inngått ekteskap. 

Anonymkode: 0853f...b49

Hva mener du med automatisk blir far? IOg ang økonomi kan man jo velge særeie isteden.

Anonymkode: 99b96...657

Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med automatisk blir far? IOg ang økonomi kan man jo velge særeie isteden.

Anonymkode: 99b96...657

Om man bare er samboere, må far fylle ut et farskapserklæringsskjema, hvor han bekrefter at det er han som er faren. Er man gift, tas det for gitt at det er ektemannen som er faren ;) (for det skjer jo aldri at gifte kvinner blir gravide med en annen mann enn ektemannen...). 

Særeie regulerer kun det man tar med seg INN i ekteskapet. Alt man opptjener ETTER ekteskapet, dekkes ikke av særeie, og deles likt ved skilsmisse. 

Anonymkode: 0853f...b49

  • Liker 3
Skrevet

I mine øyne er samboere og ektepar to helt forskjellige ting. Jeg forstår at ikke alle ser det slik, men det er i alle fall mitt syn, og jeg vet at det er en del, spesielt menn, som bevisst eller ubevisst tenker likedan. 

Det første momentet er det rent praktiske mht. loven - arv, økonomi, fremtidige barn. Det er klart at man kan ordne alt dette som samboere uten å gifte seg, men helt ærlig ser jeg ikke poenget med det. Skal man gjennom den papirmøllen, kunne man like godt giftet seg og fått det "i boks".

Det andre er at terskelen for kone er høyere enn den for samboer. Man har flere kjærester i løpet av livet, og flere har også flere samboere. Samboerskap trenger ikke bety seriøsitet på samme måte som at det å ha en roommate ikke trenger bety nært vennskap - det er praktiske og økonomiske årsaker til at man velger det. Jeg har også observert at de som refererer til "samboeren min" som regel er kvinner. De legger mer i dette å bo sammen enn menn gjør, og har et behov for å understreke det. De fleste menn snakker om "dama" eller "kjæresten" helt til hun blir "kona". 

Den store barrieren er offentliggjøringen. Gifte mennesker går (som regel) med ring på fingeren, som signaliserer til omverdenen at du er tatt. Mange tar også felles etternavn. Det er offentliggjort at dette er en familieenhet. 

Mennesker som er gift velger også å skille seg, men terskelen er langt høyere når man faktisk har holdt et bryllup og lovet å være sammen for evig og alltid foran menneskene som står en nær. At noen ikke er villige til å ta dette steget ville jeg lest som at de ikke er sikre på at vedkommende er den de absolutt vil dele livet med. 

 

Anonymkode: cbc46...14e

  • Liker 3
Skrevet

Mitt tips: Bli gravid! Min samboer så ikke poenget før jeg stod der tjukk og blid, og alle rundt ham begynte å tyte ham øra full av hvorfor det er en fordel å være gift når man har barn. Jeg visste ikke at han tenkte sånn i det hele tatt, hadde egentlig tenkt at dette fikk bli en kamp for 50 åra, så ble veldig tatt på senga og veldig glad da han rett etter OUL sa - "Når vil du gifte deg da?" :-)

Anonymkode: 805ab...13d

Skrevet

Du må nok bare akseptere dette. Hva er viktigst? Han eller det å bli gift?

 

Anonymkode: 192cf...2fd

Skrevet

Er i akkurat samme båt som deg ts. Så jeg forstår deg godt og har desverre ingen råd å gi :)

Anonymkode: a815b...9d0

Skrevet

Men han vil jo sannsynligvis gå med på det? Jeg er kvinne og har null interesse av å bli gift, men går også med på det (skrive under papirene, ikke bryllup). Jeg gjør det også fordi det er en fordel når vi blir pensjonister mht arv. Men det er ikke noe ønske, jeg gjør det fordi kjæresten ønsket det.

Anonymkode: 8fbfc...1fe

Skrevet

Jeg må innrømme at jeg ikke ser vitsen med å gifte meg, når man kan oppnå samme rettigheter ved å skrive under på noen dokumenter som samboere. 

Jeg klarer fint å formidle at jeg er i et forhold, selv om jeg ikke har ring på fingeren som viser at jeg er «en annens eiendom».

Ellers så kjemper jeg like hardt for forholdet mitt, selv om vi ikke har brukt penger på fest og kjole. 

Vi lever i 2018. 

Anonymkode: 395d4...731

  • Liker 3
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må innrømme at jeg ikke ser vitsen med å gifte meg, når man kan oppnå samme rettigheter ved å skrive under på noen dokumenter som samboere. 

Jeg klarer fint å formidle at jeg er i et forhold, selv om jeg ikke har ring på fingeren som viser at jeg er «en annens eiendom».

Ellers så kjemper jeg like hardt for forholdet mitt, selv om vi ikke har brukt penger på fest og kjole. 

Vi lever i 2018. 

Anonymkode: 395d4...731

Dette. Ser ikke poenget med å gifte meg. Heldigvis bryr ikke samboeren min seg heller.

Anonymkode: d7b26...b82

  • Liker 1
Skrevet

Man får ikke samme rettigheter som samboere, selv hvis man skriver kontrakt. Det er alltid visse forskjeller, som f.eks når det kommer til arv.

Anonymkode: 93717...9e9

  • Liker 2
Skrevet

Jeg er som samboeren din, jeg vil ikke gifte meg. Vi lever som om vi var gift og det som er av gormaliteter har vi allerede ordnet i form av samboerkontrakt. Å gifte seg nå er i mine øyne bortkastrt tid og penger. De hører med til historien min at ingen på min mors- eller farsside har giftet seg siste tre generasjoner. Det er rett og slett noe veldig pissetrengt over det hele.

 

Hadde samboer trumfet igjennom noe er jeg ikke sikker på hva jeg hadde gjort.

Anonymkode: f7c67...16d

Skrevet
På 26. januar 2018 den 11.36, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å gifte meg. Det vet samboeren min. Han har også spurt meg om jeg ser for meg bryllup i fremtiden. 

Vi snakket litt om det i går og han ser ikke behovet for å gifte seg, da han vet om mange som er sammen maaange år/hele livet uten å gifte seg. Jeg forstår jo dette. Han sier han kan være med på å gifte seg en gang, men det virket som han i såfall da kun gjør det for min skyld. Synes dette er litt dumt. Jeg synes det er en fin ting å gifte seg og en fin markering om at forholdet skal vare (selv om vi er enig om det uten å være gift). 

Jeg trenger heller ikke et stort bryllup. En liten markering, kanskje bare oss i utlandet eller noe. 

Noen som har opplevd det samme? Hva er fordelene ved å være gift og ikke gift? 

Anonymkode: 7184f...d5b

Det er jo det eneste trygge (foruten om andre kontrakter dere laget selv), på arv, ved dødsfall osv - ellers så har dere jo ingen rettigheter om hverandre. Hadde sagt at jeg ville gifte meg pga tradisjon, økonomi/juridiske grunner + kjærlighetserklæring som er viktig for meg. 

Anonymkode: 91fe0...cc0

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...