Jeg var et begavet barn, men rota det til.

[AnonymBruker]

Jeg var en urokråke i klassen. Om jeg var barn i dag ville jeg ratt fått diagnosen ADHD. Jeg var veldig tidlig ute med språk. Jeg lærte meg å lese da jeg var 5, hadde aldri skrivefeil. Jeg hadde ekstremt god hukommelse, fikk alt riktig på alle prøver, og var best i klassen i alle fag.

jeg husker, fra konferansetimene, at lærerne var veldig imponert over meg. Ikke minst hvordan det var mulig å gjøre det så bra da det virket som jeg ofte ikke fulgte med i timene. Jeg slukte bøker, og elsket leksikon. Jeg var tidlig opptatt av historie og politikk, og begynte etter hvert å skrive lange tekster. Fikk den ene S’en etter den andre.

men urolighetene eskalerte, og jeg kjedet meg og var lei. Alt var lett, ingen så meg, og jeg hadde så mye energi! Jeg kverulerer med lærere, motargumenterte og kranglet. I tillegg til å ikke følge med på skolen, droppet jeg ofte å gjøre lekser og øvde ikke til prøver. Jeg gikk ut av VGS med 4,5 i snitt.

jeg klarte så vidt å fullføre et studie, og fikk meg en jobb. Med noe jeg ikke interesserer meg for.

Jeg er i dag så lei at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler jeg hadde et så stort potensiale, og at jeg fortsatt har så mye mer i meg... hjernen min jobber konstant, men det har blitt mest støy og tankekjør. Jeg har en helt Ok jobb, men er lei og uinspirert og sliter med depresjon. Det føles om jeg er ment til å gjøre noe annet. Noe mer intellektuelt?

jeg synes selv at jeg ødela for meg selv. Om jeg bare hadde jobbet med skolen! Og kjørt på med en ordentlig bra utdannelse...

jeg vet ikke hvor det gikk galt, men jeg føler som sagt at jeg ikke ble sett og at jeg kjedet meg på skolen. 

Kjenner meg igjen her

Vet ikke hvor jeg vil med dette, kanskje høre fra andre som har det som meg? Jeg har aldri snakket med noen om dette, så jeg håper jeg ikke får kjeft for at jeg skryter eller overvurderer meg selv. Skriver dette så ydmykt, som anonym. Er bare så skuffet over hvordan ting ble...

Anonymkode: af6b5...182

[AnonymBruker]

Prøv å snu litt på det. Finn de fine tingene i livet, vær glad for at du ikke har fæle sjukdommer... 

Anonymkode: c37b4...f1c

[Sh999]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var en urokråke i klassen. Om jeg var barn i dag ville jeg ratt fått diagnosen ADHD. Jeg var veldig tidlig ute med språk. Jeg lærte meg å lese da jeg var 5, hadde aldri skrivefeil. Jeg hadde ekstremt god hukommelse, fikk alt riktig på alle prøver, og var best i klassen i alle fag.

jeg husker, fra konferansetimene, at lærerne var veldig imponert over meg. Ikke minst hvordan det var mulig å gjøre det så bra da det virket som jeg ofte ikke fulgte med i timene. Jeg slukte bøker, og elsket leksikon. Jeg var tidlig opptatt av historie og politikk, og begynte etter hvert å skrive lange tekster. Fikk den ene S’en etter den andre.

men urolighetene eskalerte, og jeg kjedet meg og var lei. Alt var lett, ingen så meg, og jeg hadde så mye energi! Jeg kverulerer med lærere, motargumenterte og kranglet. I tillegg til å ikke følge med på skolen, droppet jeg ofte å gjøre lekser og øvde ikke til prøver. Jeg gikk ut av VGS med 4,5 i snitt.

jeg klarte så vidt å fullføre et studie, og fikk meg en jobb. Med noe jeg ikke interesserer meg for.

Jeg er i dag så lei at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler jeg hadde et så stort potensiale, og at jeg fortsatt har så mye mer i meg... hjernen min jobber konstant, men det har blitt mest støy og tankekjør. Jeg har en helt Ok jobb, men er lei og uinspirert og sliter med depresjon. Det føles om jeg er ment til å gjøre noe annet. Noe mer intellektuelt?

jeg synes selv at jeg ødela for meg selv. Om jeg bare hadde jobbet med skolen! Og kjørt på med en ordentlig bra utdannelse...

jeg vet ikke hvor det gikk galt, men jeg føler som sagt at jeg ikke ble sett og at jeg kjedet meg på skolen. 

Kjenner meg igjen her

Vet ikke hvor jeg vil med dette, kanskje høre fra andre som har det som meg? Jeg har aldri snakket med noen om dette, så jeg håper jeg ikke får kjeft for at jeg skryter eller overvurderer meg selv. Skriver dette så ydmykt, som anonym. Er bare så skuffet over hvordan ting ble...

Anonymkode: af6b5...182

Det er aldri for sent og studere igjen😉 det hjelper ingenting å tenke på alt som kunne vært, bare hvis sånn og sånn.. Man får ikke gjort noe med fortiden og det er unødvendig å bruke energi på å tenke på.. Tenk her og nå og fremover! 

[Sillyline]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsen din! Fikk diagnosen ADHD nå i oktober, som 30-åring. Det er egentlig et godt å få svar på hvorfor jeg er som jeg er, og sette igang med tiltak for å få en bedre hverdag. Nå går jeg på universitet, og kan få A eller B i de fleste fag, selv om jeg ikke klarer å fokusere i det hele tatt...

[WubWub]

Det er vel ikke verre enn å begynne studere igjen, ta noen kveldsstudier ved siden av jobben f.eks. Sliter du med tankekjør og slikt finnes det også mye du kan gjøre. Intelligente mennesker lærer seg ofte gode stressmestringsteknikker, det er en av grunnene til at de ofte klarer seg bedre i yrker og lederposisjoner med mer stress enn gjennomsnittlig intelligente mennesker. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg mye igjen i noe av hva du skriver. 

Når jeg gikk på barneskolen lå jeg langt fremme i ca alle fag. Jeg skrev rent tidlig, snakket rent tidlig, snakket to språk tidlig, leste tidlig, ja- alt gikk liksom så greit med meg. Jeg gjorde ca aldri lekser, leste ikke til prøver, men gjorde det alltid veldig bra. 

Men så begynte jeg på ungdomsskolen, og den nye læreren så meg ikke. Han var ung og det virket som han hadde et større behov for at de kule i klassen skulle digge han enn å lage et godt læringsmiljø. Jeg ble heldigvis ikke ertet eller mobbet, men nesten alle oppgavene skulle være så "praktiske". Som å lære brøk på fotballbanen, scrabble med kun stygge ord, ja - alt var bare så praktisk hele tiden. Jeg klarte ikke å interessere meg for matte når det ble gjort til fotball, for jeg er ikke interessert i fotball. 
Ikke misforstå, han er sikkert en fantastisk lærer for de elevene som trenger praktisk læring, men for de som fungerer best med lesing, pugging og jobbing ble dette for lett og kjedelig. Jeg husker spesielt når vi hadde prøve i matte og gym samtidig, altså kvadratrot med sprett og fotball. 

Jeg mistet mye av interessen og følte jeg aldri ble hørt. Men husker at 2 år senere så ble det tatt tak i, fordi de med høyeste karakterer sank så veldig. Han hadde dog fungert supert som sånn spesial lærer for de som ikke tar teori så lett da, men dette fungerer ikke for alle. 

Anonymkode: 0d255...d0c

[AnonymBruker]

Som en internasjonal lærerstudent som studerer med fokus på International baraculate, så lærer vi også hvordan vi skal håndtere ''gifted students''. Mye av konklusjonen som er funnet er at lærene har ikke gitt nok utfordring eller tatt hensyn og tilpasse deres evner, noe som har resultert til at dere eventuelt mister motivasjon, er ikke nok utfordret og føler man blir lei og til og med starter med ''behavior issues''. Det finnes studenter som har nemlig endt opp som deg, så du skal ikke føle alt er din feil pga. dine opplevelser med institusjonene. Lærene har også mye ansvar til hvordan å vekke deres potensielle og motivere dere, fordi det er tydelig du mistet mye av motivasjonen din i VGS. Jeg håper virkelig at norske lærerstudenter lærer om det og, fordi under praksisen min på internasjonale skoler så har jeg opplevd at det er mange studenter som har potensiale men ikke alle lærere klarer å gi god oppfølgning for dem.

Jeg kan bare si at kanskje det er lurt at du begynner på høyere utdanning fordi du føler du trenger å bli utfordret og er godt kjent med dine evner. 

Anonymkode: ca22e...5c8

[Tøytigern]

Du er vel fortsatt begavet, selv om du har rotet det til for deg? Det kommer en ny dag i morgen, der du kan bruke begavelsene du har på nye måter som gjør at du føler du får noe ut av dem.

[Tøytigern]

Vil forresten nevne for deg at du har endel klassiske tegn på asperger. Ikke på adhd. Har du vurdert å bli utredet for dette?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Tøytigern skrev:

Vil forresten nevne for deg at du har endel klassiske tegn på asperger. Ikke på adhd. Har du vurdert å bli utredet for dette?

At man er urolig og har vanskelig for å fokusere er tegn på ADHD (selv om det selvsagt ikke trenger bety at TS har det). Ser ikke et eneste tegn på autisme i TS' fremstilling.

Anonymkode: a2766...f4b

[MonsIvar]

6 minutter siden, Tøytigern skrev:

Vil forresten nevne for deg at du har endel klassiske tegn på asperger. Ikke på adhd. Har du vurdert å bli utredet for dette?

Hvilke?

[Tøytigern]

7 minutter siden, MonsIvar skrev:

Hvilke?

Å være såpass gløgg som barn og ha såpass god hukommelse at folk reagerer, mens du etterhvert faller av og ikke klarer å fungere på samme nivå som andre. Selv om du fortsatt har alle begavelsene. At man sluker bøker og intresserer seg for temaer som krever innsikt, men at det ikke munner ut i noe. I tillegg kommer følelsen av å være frustrert fordi man ikke får til det andre klarer med tilsynelatende letthet, selv om man beviselig er over snittet gløgg. Og at man opplever et støy og tankekjør i hodet og problemer med å gjennomføre det man egentlig vil. At man føler seg deprimert og frustrert over hvordan tingene ikke blir som de kunne blitt, hvis man bare fikk til det man har potensiale for. Fordi man ikke får strukturert seg på samme måte som andre uten denne utviklingsforstyrrelsen.

Da beskriver jeg opplevelsen til personen selv. Andre rundt vil kunne se og oppleve andre tegn, i samhandlingen med personen. Men det er ikke like enkelt for personen selv å identifisere hva som foregår. De føler bare effekten av forstyrrelsen.

Endret 26. januar 2018 av Tøytigern

[Call]

Kjenner meg igjen i litt av beskrivelsen. Hadde også utrolig lett for det på barne- og ungdomsskolen. Fulgte dårlig med. Var dog ingen urokråke, men satt gjerne å tegnet for meg selv, hørte på læreren med et halvt øre. Var aldri noe problem, lærerene var opptatt med urokråkene og synes som regel det var helt greit. Gjorde som regel unna mattebøkene, lesebøkene ol. for året i de to første ukene.

Så kom gymnaset, og universitetet. Da holdt det ikke å være smart, da måtte man jobbe. Det hadde aldri jeg gjort. Aldri lært meg å sette meg ned og arbeide, det hadde jeg aldri trengt. Så da slet jeg vanvittig.

Egentlig har jeg ingen oppmuntrende råd til deg. Føringer som er lagt gjennom hele barne- og ungdommen er nesten umulige å endre. Jeg kan fortsatt ikke jobbe noe særlig

 

[Tøytigern]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At man er urolig og har vanskelig for å fokusere er tegn på ADHD (selv om det selvsagt ikke trenger bety at TS har det). Ser ikke et eneste tegn på autisme i TS' fremstilling.

Anonymkode: a2766...f4b

Nei, det er det vitterlig ikke. Man kan fint ha "maur i rompa" og konsentrasjonsproblemer uten å ha ADHD. Kjennetegn på ADHD er at man ikke klarer å skjerme seg mot alle inntrykk, slik at man hele tiden har fullt trykk i hodet. At man ikke filtrerer inntrykk slik som andre, slik at noe kommer i bakgrunnen (andre som snakker i rommet) mens andre ting kommer i forgrunnen. (En som snakker til akkurat deg.) At alle følelser blir intensivert, fordi man lever uten det filteret i hodet som andre har sånn at man reagerer med 100% trykk på alt, selv om det dreier seg om ting av forskjellig alvorlighetsgrad. Det er ADHD. En forstyrrelse i hvordan hjernen bearbeider inntrykk og stimuli. 

Dette er ikke noe T.S beskriver.

Å ha en asperger utviklingsforstyrrelse er ikke det samme som å være autist. Å blande sammen de to tingene er en grov overforenkling av autismespekteret.

TS forteller at han lå langt framme, men at utviklingen bremset og han falt av lasset. Autisme debuterer gjerne i toårsalder og kommunikasjon med andre er et problem, å relatere til andre er et hovedproblem. Andre når ikke inn til vedkommende og vedkommende greier ikke å ta inn verden. Dette er ikke tilfelle for dem med asperger.

Endret 26. januar 2018 av Tøytigern

[MonsIvar]

8 minutter siden, Tøytigern skrev:

Å være såpass gløgg som barn og ha såpass god hukommelse at folk reagerer, mens du etterhvert faller av og ikke klarer å fungere på samme nivå som andre. Selv om du fortsatt har alle begavelsene. At man sluker bøker og intresserer seg for temaer som krever innsikt, men at det ikke munner ut i noe. I tillegg kommer følelsen av å være frustrert fordi man ikke får til det andre klarer med tilsynelatende letthet, selv om man beviselig er over snittet gløgg.

Ser ikke at han sier han ikke fungerer på samme nivå som andre. Tvertimot sier han feks at han fikk gode karakterer. Samt at han har en jobb han formodentligvis fungerer i, selv om han ikke trives.

Alt det du nevner er klassisk for begavede barn. En veldig stor andel av dem blir tidlig understimulert på skolen og detter av, med symptomer og utfall som HI beskriver.

'Støy og tankekjør' synes jeg høres mer ut som at han fortsatt er understimulert.

Endret 26. januar 2018 av MonsIvar

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Tøytigern skrev:

Å være såpass gløgg som barn og ha såpass god hukommelse at folk reagerer, mens du etterhvert faller av og ikke klarer å fungere på samme nivå som andre. Selv om du fortsatt har alle begavelsene. At man sluker bøker og intresserer seg for temaer som krever innsikt, men at det ikke munner ut i noe. I tillegg kommer følelsen av å være frustrert fordi man ikke får til det andre klarer med tilsynelatende letthet, selv om man beviselig er over snittet gløgg. Og at man opplever et støy og tankekjør i hodet og problemer med å gjennomføre det man egentlig vil. At man føler seg deprimert og frustrert over hvordan tingene ikke blir som de kunne blitt, hvis man bare fikk til det man har potensiale for. Fordi man ikke får strukturert seg på samme måte som andre uten denne utviklingsforstyrrelsen.

Da beskriver jeg opplevelsen til personen selv. Andre rundt vil kunne se og oppleve andre tegn, i samhandlingen med personen. Men det er ikke like enkelt for personen selv å identifisere hva som foregår. De føler bare effekten av forstyrrelsen.

Det ts beskriver er typisk for høybegavede. Jeg kan kjenne meg igjen i mye av det og har på ingen måte asperger (uten at det er noe galt i det). 

Anonymkode: ad5a3...c9d

[Tøytigern]

2 minutter siden, MonsIvar skrev:

Ser ikke at han sier han ikke fungerer på samme nivå som andre. Tvertimot sier han feks at han fikk gode karakterer. Samt at han har en jobb han formodentligvis fungerer i, selv om han ikke trives.

Alt det du nevner er klassisk for begavede barn. En veldig stor andel av dem blir tidlig understimulert på skolen og detter av, med symptomer og utfall som HI beskriver.

'Støy og tankekjør' synes jeg høres mer ut som at han fortsatt er understimulert.

Jepp. Men det var derfor jeg spør TS om han har vurdert en utredning for problemene sine. Jeg skrev ikke at han har asperger.

[Tøytigern]

19 minutter siden, Call skrev:

Kjenner meg igjen i litt av beskrivelsen. Hadde også utrolig lett for det på barne- og ungdomsskolen. Fulgte dårlig med. Var dog ingen urokråke, men satt gjerne å tegnet for meg selv, hørte på læreren med et halvt øre. Var aldri noe problem, lærerene var opptatt med urokråkene og synes som regel det var helt greit. Gjorde som regel unna mattebøkene, lesebøkene ol. for året i de to første ukene.

Så kom gymnaset, og universitetet. Da holdt det ikke å være smart, da måtte man jobbe. Det hadde aldri jeg gjort. Aldri lært meg å sette meg ned og arbeide, det hadde jeg aldri trengt. Så da slet jeg vanvittig.

Egentlig har jeg ingen oppmuntrende råd til deg. Føringer som er lagt gjennom hele barne- og ungdommen er nesten umulige å endre. Jeg kan fortsatt ikke jobbe noe særlig

 

Norsk skole svikter begavede barn på alle måter og tar fra dem sjansen til å bli produktive individer som kan tilføre samfunnet ting bare ekstra begavede kan. Intelligensen har med hvor fort man lærer nye ting å gjøre. Det gikk så raskt for deg at det var nok å bare lytte med et halvt øre. I studier ville du opplevd det samme. Der andre ville pugget og bodd på lesesalen, ville du gått hjem og hold på med andre ting og måkt inn mastergraden din på nulltid.  Det du opplevde var ganske enkelt å plutselig være i klasse med andre som kunne det samme som deg, fordi de var kvalifisert for studiet. Noe som var en helt ny opplevelse for deg...

Du erfarte at det ikke er nok å bare oppfatte ting raskt. Det kreves et stykke arbeid i å orientere seg i pensum. Noe du aldri hadde trengt. Du fullførte boka, og da var alle fornøyd. Men på et universitet forholder man seg ikke til 1 bok. Der forholder man seg til et helt fagfelt med hele dets innhold. Men når du kom over kneika med å få strukturert fagområdet i hodet, ville du ha tatt til deg ny informasjon vesentlig raskere enn andre, av bare å lytte på foreleseren... Uten å pugge en eneste ting.  Mens andre ville tro du satt hjemme og pugget... Det du hadde lært  i barneskolen var å lese en bok og gjengi innholdet. Det funker ikke sånn når man tar høyere utdanning.

Endret 26. januar 2018 av Tøytigern

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Tøytigern skrev:

Å være såpass gløgg som barn og ha såpass god hukommelse at folk reagerer, mens du etterhvert faller av og ikke klarer å fungere på samme nivå som andre. Selv om du fortsatt har alle begavelsene. At man sluker bøker og intresserer seg for temaer som krever innsikt, men at det ikke munner ut i noe. I tillegg kommer følelsen av å være frustrert fordi man ikke får til det andre klarer med tilsynelatende letthet, selv om man beviselig er over snittet gløgg. Og at man opplever et støy og tankekjør i hodet og problemer med å gjennomføre det man egentlig vil. At man føler seg deprimert og frustrert over hvordan tingene ikke blir som de kunne blitt, hvis man bare fikk til det man har potensiale for. Fordi man ikke får strukturert seg på samme måte som andre uten denne utviklingsforstyrrelsen.

Da beskriver jeg opplevelsen til personen selv. Andre rundt vil kunne se og oppleve andre tegn, i samhandlingen med personen. Men det er ikke like enkelt for personen selv å identifisere hva som foregår. De føler bare effekten av forstyrrelsen.

Det er tegn på at man er intelligent, ikke på at man har Asperger (som er et utdatert navn, det heter vel høytfungerende autisme nå). Å ha asperger betyr ikke at man er spesielt smart; det er både smarte, dumme og middels intelligente folk som har det. Det er en misforståelse hjulpet av populærkulturen at folk med høytfungerende autisme er noen slags genier. Men det er altså ikke sant.

Jeg har heller ikke skrevet at TS MÅ ha ADHD, tvert i mot påpekte jeg at han/hun ikke trengte ha det i det hele tatt, bare at tegnene han/hun nevner minner mer om ADHD enn om Asperger. 

Anonymkode: a2766...f4b

[Tøytigern]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er tegn på at man er intelligent, ikke på at man har Asperger (som er et utdatert navn, det heter vel høytfungerende autisme nå). Å ha asperger betyr ikke at man er spesielt smart; det er både smarte, dumme og middels intelligente folk som har det. Det er en misforståelse hjulpet av populærkulturen at folk med høytfungerende autisme er noen slags genier. Men det er altså ikke sant.

Jeg har heller ikke skrevet at TS MÅ ha ADHD, tvert i mot påpekte jeg at han/hun ikke trengte ha det i det hele tatt, bare at tegnene han/hun nevner minner mer om ADHD enn om Asperger. 

Anonymkode: a2766...f4b

jeg spurte som sagt om han har fått dette vurdert. Jeg syns de sviktet i barndommen n år de ikke vurderte dette. De gjør nemlig mange sånne synder i Norge. Men jeg har aldri sagt han har en asperger. Jeg spurte om han har vurdert å utredes.

Til å være en tråd med en overvekt av "intelligente" personer, oppfattes hva andre sier veldig dårlig må jeg si...

Folk med asperger er ellers uhyre intelligente. Akkurat høy intelligens det er noe som kjennetegner dem. Noe jeg trodde folk med intelligens klarte å slutte seg til, uten å få det med teskjed.

Endret 26. januar 2018 av Tøytigern