Når bare den ene vil ha barn

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har nok av mødre som lager mammablogger og mener at de gjør den tøffeste jobben i verden å at ingen jobb er så viktig som å oppdra et par unger. 

Anonymkode: 0e234...e04

Å oppdra barna våre bra er faktisk den viktigste jobben som finnes. Samfunnet hadde gått under uten.

Anonymkode: 7b59a...7a6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Å oppdra barna våre bra er faktisk den viktigste jobben som finnes. Samfunnet hadde gått under uten.

Anonymkode: 7b59a...7a6

Bare synd at så mange gjør en jævlig dårlig jobb...

Anonymkode: a3660...f5f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å oppdra barna våre bra er faktisk den viktigste jobben som finnes. Samfunnet hadde gått under uten.

Anonymkode: 7b59a...7a6

Ok. Men nå er det en gang sånn at jeg som jobber innenfor kommunen (på kommunehuset) ikke blander meg borti jobben til en sykepleier. Samme gjelder unger. Jeg blander meg ikke borti hva andre gjør med sine barn for det er ikke mitt område eller problem. Å det må være greit at folk ikke ønsker barn uten at noen skal komme å hakke ned på dem på grunn av det. Ferdig snakka

Anonymkode: 0e234...e04

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å oppdra barna våre bra er faktisk den viktigste jobben som finnes. Samfunnet hadde gått under uten.

Anonymkode: 7b59a...7a6

Ja, det er viktig at noen oppdrar barn. Det er viktig at noen tar seg av gamle og syke. Og underviser barn og voksne. Lager mat, bygger veier, sørger for reint vann. Vi har mange viktige oppgaver i samfunnet vårt, som virker sammen.

Anonymkode: b741b...3c5

[bruker_K]

hei!
Synd du har det slik.. Jeg har veldig nylig vært i din situasjon.
Etter 6år tok jeg opp temaet som vi har snakket løst om i flere år. Unger.
Han vil ikke, jeg vil. Nå er jeg singel, og savner han mer enn jeg kan beskrive, men det er ikke så mye annet å gjøre når to vil helt forskjellige ting. Tenk hvis dere er sammen om 10år, barnløs. Det kommer til å rive i hjertet ditt hver eneste gang noen du kjenner får barn. Det ender bare opp med bitterhet. Hvis du virkelig vil ha barn, gjør du det slutt.
 

[AnonymBruker]

7 timer siden, bruker_K skrev:

hei!
Synd du har det slik.. Jeg har veldig nylig vært i din situasjon.
Etter 6år tok jeg opp temaet som vi har snakket løst om i flere år. Unger.
Han vil ikke, jeg vil. Nå er jeg singel, og savner han mer enn jeg kan beskrive, men det er ikke så mye annet å gjøre når to vil helt forskjellige ting. Tenk hvis dere er sammen om 10år, barnløs. Det kommer til å rive i hjertet ditt hver eneste gang noen du kjenner får barn. Det ender bare opp med bitterhet. Hvis du virkelig vil ha barn, gjør du det slutt.
 

Men hva er planen din nå, da? Å finne noen raskt? Eller få unge aleine? 

Det river i hjertet mitt når noen jeg kjenner får barn, men jeg kan ikke gi ham opp før jeg vet sikkert at det ikke kan gå mellom oss. Jeg er villig til å nøye meg med ett barn hvis det er sånn at han er bekymret for utgifter mm, jeg er selv bekymret for det. Jeg føler at det ikke går an å ta det opp som tema før jeg har fått fast jobb, før det blir det jo vanskelig å fø på unger uansett. 

Anonymkode: b741b...3c5

[bruker_K]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hva er planen din nå, da? Å finne noen raskt? Eller få unge aleine? 

Det river i hjertet mitt når noen jeg kjenner får barn, men jeg kan ikke gi ham opp før jeg vet sikkert at det ikke kan gå mellom oss. Jeg er villig til å nøye meg med ett barn hvis det er sånn at han er bekymret for utgifter mm, jeg er selv bekymret for det. Jeg føler at det ikke går an å ta det opp som tema før jeg har fått fast jobb, før det blir det jo vanskelig å fø på unger uansett. 

Anonymkode: b741b...3c5

Jeg tenkte egentlig at jeg skulle finne noen raskt, men kjenner at xen henger for godt igjen til at det er aktuelt. 
Nå tar jeg god tid, ser hva som skjer. Dater litt, og blir kjent med nye folk. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er. Jeg er 27, og planen var å ha barn lenge før dette... haha..

Når han sier at han ikke vil ha barn, så er det nok ikke bare utgifter det står på. Beklager, men det beste er at dere gjør det slutt.
eventuelt kan du si til han at du ønsker barn, og at han må ta beslutningen om han vil være med deg og barn, eller å gjøre det slutt.

Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg elsker xen min. Det er den vondeste beslutningen jeg har gjort i mitt liv, men jeg vet at det er det beste for begge selv om det ikke føles slik nå

[AnonymBruker]

Du bør gjøre det slutt. Jeg ble gravid med eksen som absolutt ikke ville ha flere barn (han hadde et fra før). Planen var å ta abort men jeg klarte det ikke etter å ha sett det lille hoppene fosteret på ultralyd. Han var så sint. Lenge lenge. Det ble slutt mellom oss, men han elsker barnet vårt over alt på jord nå, barnet er hos han annenhver uke Nå har jeg blitt sammen med en mann som er en del eldre enn meg og jeg vet at han aldri vil ha flere barn. Han har to og jeg har to, og jeg ønsker heller ikke flere. Han har sagt at han skjønner godt om jeg om 10 år ønsker å få barn og finne meg en ny (han er nesten 20 år eldre). Vi har blitt enige om at han skal sterilisere seg slik at det ikke skjer noe uhell, fordi jeg vet at om uhellet skjer så klarer jeg ikke å ta abort.

Anonymkode: 90d0e...b2d

[AnonymBruker]

9 timer siden, bruker_K skrev:

Jeg tenkte egentlig at jeg skulle finne noen raskt, men kjenner at xen henger for godt igjen til at det er aktuelt. 
Nå tar jeg god tid, ser hva som skjer. Dater litt, og blir kjent med nye folk. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er. Jeg er 27, og planen var å ha barn lenge før dette... haha..

Når han sier at han ikke vil ha barn, så er det nok ikke bare utgifter det står på. Beklager, men det beste er at dere gjør det slutt.
eventuelt kan du si til han at du ønsker barn, og at han må ta beslutningen om han vil være med deg og barn, eller å gjøre det slutt.

Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg elsker xen min. Det er den vondeste beslutningen jeg har gjort i mitt liv, men jeg vet at det er det beste for begge selv om det ikke føles slik nå

Jeg er litt eldre enn deg.

Han er mer økonomisk enn de fleste og jeg tenker derfor at penger er et reelt argument for ham, inntil det er endret (vi jobber med saka). Selv om han nok er skeptisk til barn av andre årsaker, også. Jeg vet at han har lyst til å gifte seg med meg, og at han ser opp til andre menn som har barn og familie. Han har sagt at han liker at jeg får ham til å forandre mening om ting. Hvorvidt barn er en av de tingene, vet jeg jo ikke.

Det er såklart ikke helt sikkert at barn er nødvendig for meg. Det vil nok være anstrengende også. Ei venninne av meg fikk barn i januar, hun er helt på felgen. Men det var nå en gang det jeg så for meg. Ikke en flokk, som både han og jeg er oppdratt med, men en eller to.

Jeg har venner som har fått barn via donor, så det er absolutt et alternativ for meg, dersom jeg finner ut at vi må fra hverandre pga uenighet med barn. Hvis det blir slutt med ham, har jeg ikke lyst til å gå ut og finne en ny mann, da vil jeg bare ha barn i første omgang. Jeg tror heller ikke man blir så godt kjæresteemne av å være desp etter unger. Da er det bedre å komme der med et barn og "ready made" familie, tenker jeg. 

Vi får snakke litt om framtida etterhvert, tenker jeg. Men det å få barn er jo bare en del av det bildet. Vi har nok mange ting som vil vil, som vi bør snakke mer om og kanskje finne løsninger og kompromisser på. Jeg er takknemlig for at vi har fått ha disse barnefrie årene så vi kunne bli skikkelig godt kjent. Jeg blir bare mer og mer sikker på at det er realisme i at han kunne bli en god pappa. Ikke minst fordi han er opptatt av, og flink til, helt basic ting, som økonomi. Og han er utrolig kjærlig mot kjæledyra våre, og elsker å kalle meg "mamma" overfor dem osv. Jeg minnet han en gang i fjor om at jeg ønsket barn, da var han mer "ja, så fint at du vil det", enn "dette er ferdigsnakka". Jeg oppfatter at han vurderer hva han vil. Så får vi bare se, da, hva han sier. 

I mellomtida skal jeg bli besøkshjem for noen barn eller ungdommer. Jeg har også en del venner som jeg vet at har lyst på barnevakt, det er en stund siden jeg stilte opp sist. Det er også viktig - å være der for barn som finnes fra før.  

Anonymkode: b741b...3c5

[AnonymBruker]

På 26. januar 2018 den 0.32, AnonymBruker skrev:

Hårsår eller? Menn må gjøre akkurat som de vil med livene sine, men de kan ikke forvente selskap av damer om de ønsker være barnløse. De fleste kvinner ønsker barn og man skal være litt av mann for å kunne erstatte en familie for noen.

Det er kjedelig, usexy og umandig med menn som ikke vil ha barn. De er for spesielt interesserte. 

Anonymkode: cc5b5...082

Jeg er kvinne og vil ikke ha barn. Og jeg er ikke et spesielt tilfelle. Det er svært mange som nå velger et liv uten barn. 

Anonymkode: 2ff63...f36

[got2go]

På 26.1.2018 den 0.32, AnonymBruker skrev:

Hårsår eller? Menn må gjøre akkurat som de vil med livene sine, men de kan ikke forvente selskap av damer om de ønsker være barnløse. De fleste kvinner ønsker barn og man skal være litt av mann for å kunne erstatte en familie for noen.

Det er kjedelig, usexy og umandig med menn som ikke vil ha barn. De er for spesielt interesserte. 

Anonymkode: cc5b5...082

Det er noe som feiler deg ser jeg. Er ikke normalt å ha en så trangsynt mening om ting 

[AnonymBruker]

Ja, dette kjenner jeg meg godt igjen i.

Eksen min (selvsagt)...ønsket inderlig barn. Og jeg var alltid på totalt motsatt skala. Ingen av oss hadde tidligere vært borti sterkere følelser for et annet menneske, så at dette skulle komme i veien for kjærligheten vår føles fortsatt enormt sårt for meg. Ingen kan noensinne måle seg med henne og det jeg følte for henne. Det var hennes valg å dra til sist, ettersom hun ikke kunne tvinge meg til å sette noe barn til verden. Alt annet stemte så altfor perfekt. Jeg kommer aldri til å få lignende følelser for et menneske igjen, og håper faktisk hun også føler det samme. Jeg er bitter for at hun valgte meg ut av livet sitt, men jeg tror ikke jeg klarer å sette meg inn i tankemønsteret til et menneske som så inderlig ønsker seg barn. Jeg prøvde lenge å argumentere mot barn ettersom hun var psykisk syk, hadde ingen trygg jobbsituasjon, fysisk helse langt fra optimal og vår felles situasjon var heller ikke optimal for å få noe barn. Men hun hadde tunnelsyn hva gjaldt barn...hun SKULLE ha barn. Og jeg skulle IKKE ha barn. Det måtte skjære seg, dessverre...

Det var den kjærligheten. Og den kommer jeg til å sitte å tenke tilbake på når jeg sitter gammel og alene på sykehjemmet om endel år..

Anonymkode: c8aac...e3c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Men hun hadde tunnelsyn hva gjaldt barn...hun SKULLE ha barn. Og jeg skulle IKKE ha barn. Det måtte skjære seg, dessverre...

Anonymkode: c8aac...e3c

fikk hun seg barn da, er hun eventuell fornøyd ?

Anonymkode: 55329...a49

[AnonymBruker]

 

På 26.1.2018 den 0.32, AnonymBruker skrev:

Hårsår eller? Menn må gjøre akkurat som de vil med livene sine, men de kan ikke forvente selskap av damer om de ønsker være barnløse. De fleste kvinner ønsker barn og man skal være litt av mann for å kunne erstatte en familie for noen.

Det er kjedelig, usexy og umandig med menn som ikke vil ha barn. De er for spesielt interesserte. 

Anonymkode: cc5b5...082

Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Det finnes et flust av kvinner som ikke ønsker barn, så det betyr ikke nødvendigvis at en mann(som ikke ønsker barn) kommer til ende opp dameløs til siste åndedrag. Det å få barn i dagens samfunn, og tro(idealistisk) at forholdet dermed er forseglet inn til alderdommen er ikke holdbart argument slik undertonen er. Det finnes mange nok barn som lider pga foreldrenes egoistiske valg om barn, utroskap, skilsmisser, og samlivsbrudd.

Anonymkode: 55329...a49

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

fikk hun seg barn da, er hun eventuell fornøyd ?

Anonymkode: 55329...a49

Hun har ikke fått barn til nå hvertfall. Tror hun stresser for mye med å finne seg ny partner som ønsker barn raskt ettersom tiden er på vei å renne ut for hennes del. Vi er begge voksne.

Anonymkode: c8aac...e3c

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøvde lenge å argumentere mot barn ettersom hun var psykisk syk, hadde ingen trygg jobbsituasjon, fysisk helse langt fra optimal og vår felles situasjon var heller ikke optimal for å få noe barn. Men hun hadde tunnelsyn hva gjaldt barn... 

Anonymkode: c8aac...e3c

Synes dette er gode argumenter for å utsette barn. Det krever overskudd å få barn. Mange blir fysisk og psykisk slitne av graviditet, fødsel og barsel med nattevåk. Jeg har veldig lyst på barn, men jeg vil ikke ha det uten fast jobb/stabil økonomi. Det er et stort ansvar å ta på seg. 

Anonymkode: b741b...3c5

[AnonymBruker]

Ja, da er det tid for direkte kommunikasjon. Du: "Knut, dette med barn er svært viktig for meg! Jeg er veldig glad i deg, men kan ikke leve med at du ikke vil ha barn." Og så pakker du sakene..

Anonymkode: bfe78...a57

[AnonymBruker]

Min samboer var der. Han ville absolutt ikke ha barn. Han var til og med sterilisert. Han er en del år eldre enn meg og har en sønn fra før av og var fornøyd med dette. Det endte opp med at ønsket om barn ble for sterkt for meg så da flyttet jeg ut. Månedene gikk og vi hadde sporadisk kontakt - det viste seg det at vi slet litt med avstanden fra hverandre. 

Endte til slutt opp med at han var «villig» til å gi meg et barn. Så vi bygde oss et hus og sitter nå med ei nydelig jente på 6 mnd ❤️ Han sier at han skjønner ikke hvorfor han var så sta på det å ikke få barn - for nå er han så forelsket i denne skapningen vår 😍 så det kan endre seg ❤️

Anonymkode: 31a35...a10