Godt voksne menn : blir dere "forelsket" som når dere var yngre?

[AnonymBruker]

Har datet 1,5 år nå, etter brudd der jeg egentlig aldri sluttet å elske. Har aldri vært i tvil om at jeg kan elske på nytt, men lurer på om det med "forelskelse" er som tidligere i voksenlivet. Jeg er nesten 40. 

Mistenker at det er mer beundring, respekt, tillit, kompabilitet osv som råder nå. At jeg ikke lar meg "blinde" lengre. Betatt, tent - ja, men det kan fort skje uten at jeg ser noen "framtid" med henne.

Tenker kjærligheten kanskje vokser sakte fram fra førstnevnte ting.

Hva tror dere?

Anonymkode: 6bc38...4f3

[DonaldDuck]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Har datet 1,5 år nå, etter brudd der jeg egentlig aldri sluttet å elske. Har aldri vært i tvil om at jeg kan elske på nytt, men lurer på om det med "forelskelse" er som tidligere i voksenlivet. Jeg er nesten 40. 

Mistenker at det er mer beundring, respekt, tillit, kompabilitet osv som råder nå. At jeg ikke lar meg "blinde" lengre. Betatt, tent - ja, men det kan fort skje uten at jeg ser noen "framtid" med henne.

Tenker kjærligheten kanskje vokser sakte fram fra førstnevnte ting.

Hva tror dere?

Anonymkode: 6bc38...4f3

Ikke sikkert det er likt for alle. Men for meg er det definitivt mulig. Jeg er veldig forelsket nå, og innser at det er for første gang. Jeg har to lange samboerskap bak meg. Jeg har andre kriterier nå enn da jeg var i 20-årene, og har vært så heldig å treffe en kvinne som føles for bra for meg. 

Det er både beundring, respekt og kompabilitet. Men mest av alt er jeg hodestups forelsket i henne. 

[Jentadi]

1 minutt siden, DonaldDuck skrev:

Ikke sikkert det er likt for alle. Men for meg er det definitivt mulig. Jeg er veldig forelsket nå, og innser at det er for første gang. Jeg har to lange samboerskap bak meg. Jeg har andre kriterier nå enn da jeg var i 20-årene, og har vært så heldig å treffe en kvinne som føles for bra for meg. 

Det er både beundring, respekt og kompabilitet. Men mest av alt er jeg hodestups forelsket i henne. 

❤️

[AnonymBruker]

Jeg er enig. Forelskelse før var sterkere og mer altoppslukende. Nå har jeg barn, sammen med livets erfaringer (ikke negative), som gjør at jeg er mer på bakken. Fører til mer fornuftige valg. Kjenner også at det skal mye til før jeg blir knust av kjærlighetssorg. Nå vet jeg at det er ting som går over

Anonymkode: 84fa9...06b

[AnonymBruker]

Jeg er riktignok dame, men i et forhold med en mann jeg traff for ca. et halvt år siden. Vi nærmer oss 50 begge to og ingen av oss har noen sinne oppført oss så "barnslig" forelsket noen sinne! Begge hadde de samme "barnslige" følelsene og tilnærmingene de første par månedene. Ingen av oss klarte å spise nesten. Ikke noe konsentrering på jobb og måtte ta på hverandre hele tiden når vi møttes og snakket i timesvis på telefonen.
Nå har det (heldigvis) roet seg litt, men vi har ledd så mye av det - både nå i etterkant og da det skjedde. Vi fant begge overraskende ut at når vi trodde vi ikke kunne forelske oss på "den måten" så var det det som nettopp skjedde! Og enda bedre enn da vi var unge og litt mer usikre på alt. 

Definitivt bedre å bli voksen! :-)

Anonymkode: 3bfec...409

[AnonymBruker]

Nei, dessverre tror jeg ikke det. Det er ikke rom for forelskelse/kjærlighet i dagens samfunn for ganske mange. 

Anonymkode: aa168...8bf

[Jentadi]

Kvinne her. Godt voksen. Mer forelsket enn jeg noen gang har vært. 40-åring i kropp, fjortis i hodet

[AnonymBruker]

kvinne her da. og "bare 41 år" (når er man egenlig godt voksen? Jeg trodde det var mer som 60-åring?) Men jeg er nesten mer fjollete forelsket nå enn jeg var for 20 år siden. Etter det jeg kan huske da. Tenker på han hele tiden, gjør gjerne alt for å få 5 min med han, en liten melding kan få meg til å smile i flere timer osv. Det ligger mer fornuft bak valget og jeg har nok holdt litt mer tilbake i starten enn når jeg var ung, man har tross alt blitt litt klokere med årene og har nå noen hensyn å ta. Men de følelsene som har vokst fram i løpet av 4 mnd er absolutt ikke svake nei. Har ikke spurt hvordan han ser på det vi har i forhold til tidligere erfaringer. men er ikke det minste i tvil om at han er forelsket.

Kanskje blir man ikke like hodestups forelsket når man har gjort seg noen erfaringer i kjærlighetslivet som vi i 40-årene fort har gjort. Men evnen til å bli forelsket er der absolutt. Jeg tenker at om dere har datet i 1,5 år og ikke kommet lengre enn det så er det kanskje noe som mangler? Men alle er jo forskjellige selvfølgelig.

Anonymkode: 047af...4c0

[putaz]

Jeg blir ikke forelsket lenger og har fortrengt hvordan det var som yngre. hilsen 30

[Jølle]

Blir ikke så fort forelsket som da jeg var 18+. Klarer faktisk å kontrollere følelsene til en hvis grad nå.

[AnonymBruker]

Forelsket meg to ganger da jeg var yngre. Ikke så ofte, med andre ord

Anonymkode: 79b87...52c

[Gjest padawan]

den dypeste forelskelsen jeg hadde  hadde jeg som godt voksen.

[draug 75]

Blir nok ikke så fordringsløst og betingelsesløst forelsket som i tenårene, nei. Litt lærer man av livet.

[Duftavsommerregn]

Ja man har mange livserfaringer når man er 40 år, de aller fleste har iallefall det. Jeg ville nok aldri være så naiv idag som jeg var den gangen, ikke sikkert det går noe bedre for det   Men har til gode å treffe noen ny flamme enda da. Menn all erfaring gjør nok at man ikke på samme måte lar seg rive med, og ta enorme sjanser fordi man er naiv.

[AnonymBruker]

Å ja...helt hodestups...og er fortsatt like forelsket etter lang tid. Altså flere år...

Kanskje fordi jeg ikke kan få henne, ennå? 

Anonymkode: 7690d...766

[Gjest Overrasket]

Ja, selvsagt. 

[Sphere]

Jeg blir ikke på langtnær så raskt forelsket som før. Samtidig var min siste kjæreste også hun jeg følte sterkest for. Hun klatret muren min, og da hun først var over på andre siden, falt jeg utrolig sterkt. 

[AnonymBruker]

Langt derifra. Tviler egentlig på at jeg kan bli forelsket lengre, og det har ingentingmed brente barn eller noe.

~ mann 47

Anonymkode: f4297...3a5

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for kontaktannonse. Elaine Marley, mod.

[Gjest Minesveiper]

Jeg gjør ikke det. Når jeg var yngre fikk jeg sommerfugler i magen, og jeg tenkte på den jeg var forelsket i nesten hele tiden. Høres sikkert rart ut, men måten jeg merker at jeg er forelsket på nå er hvis damen gjør noe som tyder på at hun ikke er interessert, og jeg blir lei meg for det. Det kan komme av at hun for eksempel avviser eller flørter med andre menn. Merker det også hvis jeg blir glad og "varm" av at hun tar kontakt, og at jeg blir på av at hun flørter. 

Endret 13. mai 2018 av Minesveiper