Har mange spørsmål, desperat gutt ber om råd

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en ung mann i starten av 20 årene som snart får panikk her over hva jeg går glipp av/kan komme til å ende opp som. Dette er litt flaut å snakke med om utenfor så derfor skriver jeg her.

I tenårene var jeg han sjenerte fyren som ikke ble med på noe sosialt, bortsett fra fotballtreninger samt være med kompisgjengen. På VGS valgte jeg feil linje, og stagnerte veldig som person i den tiden. Jeg klarte å skjerpe meg og var halvveis til stede på en fest når jeg ble 18, men jeg har aldri tenkt at jeg var bra nok for de jentene jeg ville blitt kjent med. 

Siden den gang har jeg tenkt at jeg må skjerpe meg, men det har blitt med tanken, for jeg har et stort problem når det kommer til eget selvbilde. Selv liker jeg egentlig refleksjonen min i speilet og vinduer, innendørs godt, på bilder ser jeg ikke stygg ut, men jeg er ikke helt fornøyd og liker bedre den jeg ser i speilet. Men føler at speilet gjør deg 5 ganger attraktiv enn det man er.
(kort spørsmål; har masse små, overfladiske kviser på skulderen/ryggen, ser de spesielt godt i lyset på badet, jeg føler de ødelegger en god del. vil trening og sol på kroppen rette opp i urenhetene?)

Okey, så si at jeg klarer å skjerpe meg. Skal ærlig innrømme med én gang, at jeg ikke skal legge skjul på at jeg har lyst til å bli bedre kjent med de jentene jeg synes er veldig pene, men jeg føler jeg vil være en fyr med ganske tynt grunnlag. Jeg forklarer det på denne måten:

ta en random pen jente (med gode verdier, må understreke at det er personligheten jeg først og fremst ser på, men en kombinasjon), virker å være godt likt, over tusen følgere på instagram, får bare positive kommentarer og opplever mye (fester, på mange ferier, alt virker å være skikkelig luksus) 
Men så har du meg; føler meg ikke bra nok til å ha ett bilde som kan vise hvem jeg er på FB, kan telle folk jeg holder kontakten med/som kjenner meg godt på én hånd, vært mye alene, aldri gått på byen. Har brukt masse tid for meg selv, noe jeg egentlig trives ganske godt med siden jeg elsker hobbyene jeg har og tror det finnes en jente som det jeg tok som eksempel, som ville likt meg for den jeg er.

Men jeg føler jeg har dårlig tid på meg. Dårlig tid på å føle/være ung og alt det der. Min største frykt er at toget er i ferd med å gå... men her aner jeg ikke hvordan, en slik type jente tenker. Egentlig har jeg ikke mangel på selvtillit og ambisjoner, men jeg sliter med å ta det første steget siden jeg skulle ønske jeg var 17 siden da ville jeg hatt mye bedre tid på meg.

Selv vet jeg at penger er viktig, også for undertegnede men for øyeblikket har jeg veldig bra økonomi, som ikke er selvforskyldt, men vil bli veldig blakk etter studielån/bolig om dere skjønner.
Jeg tror ikke jeg kommer til å få en jobb hvor man tjener veldig mye. I utgangspunktet ønsker jeg heller ikke det siden å ha en slik jobb ofte fører til et overdrevet fokus på jobblivet og mye stress. Jeg vet med meg selv hvor jeg vil jobbe, og jeg har også en drøm om å jobbe/bo i en storby i utlandet om en del år, og selv om jeg ikke har 5 i snitt på vitnemålet kan jeg nok klare å få til en bra utdannelse bare jeg er motivert nok for det. 
Men for min del er det ikke så viktig å ha kjempestort bolig, om bilen koster 600k eller 150k gir jeg f*en i, så lenge den ser grei ut og funker. Jeg vil ha nok til at jeg kan være lykkelig med hobbyene mine, dra på ferier minst 1-2 ganger i året og kunne kjøpe den TV'en jeg har lyst på.
Jeg har ganske sterk motivasjon til å ha den treningslivsstilen, ta vare på helsa og sånn. Overbevist om at jeg vil få meg venner fra treningshobbyer i framtida. Men jeg har ikke bevist noe hittil, så det føler jeg meg veldig usikker på (om noen likedan vil ha meg).
Bare så det er sagt er jeg ikke typen som skryter av hvor flink jeg er til å trene osv. Er veldig lat ellers, en slags treningsglad, men avslappa pc-nerd. Som person utvikler jeg meg til å bli en sånn laidback, konfliktsky type som bare vil nyte livet og trives i eget selskap og sammen med de nærmeste, helst uten for mange bekymringer. Men har ett stykke dit.

Så jeg tror jeg vil klare meg greit økonomisk, men sånn sugar daddy, blir jeg nok ikke. Men vil det være bra nok?  (altså, med fare for at jeg mangler refleksjonsevne, JA, jeg er kjempeheldig som er norsk og kommer fra en velstående familie, men må på egoistisk vis si at jeg ikke vil leve på knekkebrød og bønner i voksenalder)

Til slutt, vil jeg bare si at: på selfier som jeg tar, er det ikke så lett for å se det, men jeg føler at når jeg ser refleksjonen min i speilet/vinduet har jeg mange av ansiktstrekkene til Di Caprio når han var yngre, jeg visste ikke at han er/var ungpikeidol nr #1 utifra det jeg ser, men i så måte syns jeg bare det er gøy at jeg (selv synes) at jeg ligner litt, siden han er en person jeg respekterer mye som skuespiller og person ellers. Det var bare for å gi dere ett bilde av hvordan jeg ser ut, men med trening og overbevisning kan jeg kanskje klare å lære å like meg selv nok til å bli bedre kjent med de jentene jeg er mest interessert i. Håper bare jeg slipper hårtap, er 185/186cm

også lurer jeg på om det er normalt at man ikke helt klarer å fullt akseptere hvor godt man liker øynene sine? i forhold til hva andre syns?

sorry for at dette ble mye "MEG" men jeg er i en ganske desperat/panisk situasjon, det føles ut som nå eller aldri
takk for meg, setter pris på alle typer svar ^_^ 

Anonymkode: 48568...c69

[Perle]

Det er ikke nuppene du har på ryggen som er problemet, men at du jo virkelig er desperat. 

Hvem du var på VGS har ikke noe med å gjøre hvem du er som voksen. Det er DU som definerer deg selv. Slutt å glan deg selv i speilet, og slutt med "selfier" og å lve på "poser".

Du må også legge fra deg ideén om at tiden "går fra deg". Den kommer til å gå bare fortere og fortere desto eldre du blir uansett så vare å venne seg til det. 

Du er veldig "self aware", og det hemmer deg jo i å være naturlig og "laid back". Du bør vurdere terapi, for den eneste som står i veien for deg er DU.

Endret 25. januar 2018 av Perle

[AnonymBruker]

Ey... len deg tilbake og pust rolig inn og ut noen ganger, du virker altfor bevisst på deg selv, glem disse tankene og bekymringene litt og bare la livet gå sin gang. Ikke stress med ting. Og de kvisene, prøv trening og sollys, men også vurder å være obs på om det er noe mat du reagerer på feks sukker eller melk

Anonymkode: 8d17f...885

[AnonymBruker]

Ikke tenk på at du må være sånn eller slik for å imponere pene jenter. 

Vær stolt av den du er, du er mer enn bra nok. 

Anonymkode: f6ebb...e0f

[AnonymBruker]

du er i starten av 20 årene så tiden er absolutt ikke på vei til å renne ut for deg hvertfall !!

jeg skjønner ikke helt hva du mener med at din økonomi for tiden er veldig bra men ikke selvforskyldt, og at du vil ha dårlig råd etter studielån og bolig?  mener du at du lever på foreldrene dine nå? studerer du ikke pr nå siden du enda ikke har studielån ?
bor du for deg selv nå og leier, eller bor du hos foreldrene dine?

det virker som at du bryr deg mer om økonomi enn noen dame kommer til å bry seg om økonomien din siden du nesten bare skriver om penger og økonomi og pris på biler og ditten og datten og sugardaddy og sånn. det eneste vi damer tenker om økonomi er at den skal være normal og stabil sånn at man plutselig ikke står å ikke får betalt husleia en måned fordi man måtte til tannlegen måneden før, og at man skal kunne gi et barn et godt liv med den felles økonomien. og en ferie i ny og ne

ang kvisene dine så vil sol på kroppen, god hygiene, og riktig kosthold få bort dette. det er vanlig med noen kviser på kroppen i ny og ne, men riktig kosthold vil ta det bort om det er noe du er direkte plaget av.
det kan også være nyttig å skrubbe med en kviserens hver gang du dusjer, og passe på å skylle ryggen godt etter det har rent sjampo og såpe der så det ikke sitter igjen rester av det på ryggen når du er ferdig å dusje.

jeg tenker også at du vil få deg venner fra treninga etterhvert, men skjønner ikke helt at du føler at du må bevise noe ovenfor de? det er ikke om å gjøre å være kulest og sterkest. men om du starter med andre treningsformer som boksing eller lignende hvor man faktisk samarbeider med andre og gjør noe sammen med andre i partner eller som team så er det mye lettere å få venner og komme i prat og det er selvsagt personligheten som avgjør om man kan bli gode kompiser ikke hvem som har bevist den er best eller sterkest. samme er det også i dating, du må ikke bevise for noen at du er best og alt det, bare vis deg fra en god side og vis at du har styr på livet eller prøver å få styr på livet, så er det deg, det handler ikke om å være best, men om å være bra nok og det er du nok så lenge du ikke er en drittsekk i personlighet og holdning som snylter på andre og gamer bort tiden i stedet for å ha kvalitetstid med en dame når du har sjansen.

Jeg skjønner ikke hvordan en person som sammenligner utseendet sitt med leonardo dicaprio sine yngre dager kan se så lavt på seg selv. egentlig virker det som at du ser ganske høyt på deg selv, men har på en eller annen måte fått det for deg at damers krav er ditten og datten og million inntekt og hus og bil innen man er 25 år  og at de egne forestillingene der som du har laget selv, gjør at du stresser og føler deg utilstrekkelig. det er nemlig ikke sånn i det hele tatt i virkeligheten. hadde du vært 35 så hadde bolig og bil vært mer en selvfølge men ikke nå som tidlig 20 åra, herlighet, du har god tid altså og ingen damer vil engang tenke over at det er rart eller minus eller noe som helst at du ikke har det nå  

Anonymkode: 25795...232

[malen93]

ops var ikke meningen at det skulle stå anonym på posten min over kom borti noe her med pilen