Har så lyst på en bestevenn - men skjønner ikke hvordan jeg skal få til det..

[AnonymBruker]

Er en 3 barnsmamma i begynnelsen av 40 årene i et stabilt ekteskap. Har som mange andre gått i den fella at småbarnstiden har slitt meg helt ut, og det var i endel år bare overskudd til jobb og familie. Å møte venninner ble stadig nedprioritert. Vi er fortsatt en venninnegjeng som holder litt kontakt, men vi møtes sjelden, da alle har sitt av jobb og unger som skal på treninger, møter etc. Dessuten bor de alle i Oslo, mens jeg bor på et lite tettsted utenfor oslo. Dette har resultert i at jeg ikke lenger har den ene bestevennen - den man prater ofte med, er fortolig med, kan ta en helgetur med osv. Har hatt det noen år her vi bor, men hun er nå veldig opptatt av sønnen sin som visstnok er så god både i fotball og håndball at alt handler bare om han. (kamper, treninger, cup osv - hun ville aldri prioritert meg en dag han skal noe, selv om hun har vært på alle kamper i flere år. Jeg føler nok mer at jeg er grei å ha når hun har tid og kjeder seg. Jeg mener selvsagt ikke at man skal nedprioritere familie osv, men at man en sjelden gang iallefall viser at man ønsker å holde på det tette vennskapet, ikke bare ta for gitt at jeg er her når hun har tid og kjeder seg..

 

Har som sagt flere venninner og hyggelige kollegaer, og en supersnill ektemann. Så er absolutt ikke ensom. Men jeg savner den ene vennen i livet - den du deler alt med, som du kan stole på, og som viser hverandre glede og interesse over å holde på vennskapet, og ikke la alt skli ut og nedprioriteres hele tiden.

Fordi barna begynner å bli store (ungdommer), så merker jeg at jeg virkelig savner en å finne på ting med (utenom ektemannen og hele venninnegjengen i Oslo) - men den tosomheten man har med sin ene bestevenn..

Men hvordan få til dette nå i denne alderen når alle inkl meg selv er så "satt" i rutiner, hverdager og barn?? (På jobb er ikke aktuelt, har 3 kollegaer som alle er en god del eldre..) Noen gode tips?

Anonymkode: 778a4...ce7

[AnonymBruker]

Har det ganske likt som deg. Innser at alle er opptatt med sitt. Og når jeg tenker etter, så er vel jeg det også. Har landet på at å treffe venner innimellom er bra nok. Over tid endres det kanskje av seg selv. At vi kommer nærmere hverandre. Men noen ganger gjør det absolutt vondt. Dette tomrommet. Tror riktignok ikke det er så uvanlig. Vær raus og benytt deg av de mulighetene som byr seg. En dag ser du at det har ordnet seg.

Anonymkode: cc086...5e6

[AnonymBruker]

Du har vel allerede en bestevenn. Dere er gift  

Anonymkode: 9630f...e9b