Liv??

[Gjest Liv??]

Jeg er egentlig voksen, men føler fortsatt ikke at jeg har klart å finne ut hvem jeg er. Jeg har så mye angst og angsten styrer meg sånn at jeg ikke klarer å finne meg selv. Det er angsten som styrer meg på en måte, og ikke jeg som styrer angsten. Er det vanlig at angsten styrer et menneske? Jeg skammer meg og har veldig skyldfølelse fordi jeg har blitt så udugelig. Uvanlig? Føler at samfunnet ikke har bruk for meg. Har også store mindreverdighetskomplekser og hater meg selv. Jeg sammenlikner meg med alle andre på min alder. Folk som har fått kjæreste, venner og et hus og barn. Mens jeg ikke klarer å få meg en venn engang. Også føler meg meg en taper siden jeg ikke klarer de forventningene andre har. Foreldrene mine maser om at jeg må få meg kjæreste og barn siden jeg er i slutten av tyveårene. Men det er ikke så lett når angsten styrer hele meg 100 prosent. Når angsten er så stor at jeg ikke klarer å leve et normalt liv. Også blir jeg så fryktelig lei meg og skuffet over meg selv fordi jeg ikke klarer dette. Jeg har så gjerne lyst til å gjøre ting. Lyst til å leve et normalt liv, men så er det den dere angsten som styrer hele meg. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg komme meg ut av denne fryktelige sirkelen? Jeg går til behandling, men det har ikke hjulpet noenting. Har også vært innlagt uten noe hjelp. Har prøvd masse, og jeg gir bare mer og mer opp ettersom jeg blir eldre og ingen forandring på livet mitt. Hvor lenge holder jeg ut? Hva skal det bli av meg? Når skal jeg leve et liv?