Barn med tvangstanker

[MajaS]

Tusen takk for mange gode og utfyllende svar. Vi kommer til å kontakte fastlegen og skolen for å se om vi bør ta dette videre. Det er vondt å være foreldre til en liten jente med så mange tanker i hodet som plager henne. Håper vi får den veiledningen vi trenger. Jeg er glad jeg spurte dere her inne for vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra dere som gjør oss helt sikre på at dette bør vi la noen andre hjelpe oss med. Så tusen takk for alle svar vi har fått.

[AnonymBruker]

Kan relatere meg til dette når det gjelder skolering av samme ting hele tiden. Her så var barnet mitt veldig ukonsentrert på skolen, læreren fanget opp raskt, barnet ble henvist til PPT. PPT henviste videre til BUP. Etter grundige undersøkelser og god samarbeid fra lærerene er vi på riktig vei. Barnet fikk diagnosen asperger. Nå vet lærerene hva det er og er forståelsesfulle og barnet får assistent noen timer i uken.

Jeg synes vi har hatt godt utbytte av dette. Og når barnet spør noe så sitter vi rolig og foklarer, føler barnet skjønner mer. Ikke himle med øynene eller gi krass svar når barnet spør om det samme om og om igjen. Vær tålmodig. 

Barnet har også godt utbytte av idrett. Og vi er veldig flinke på å ta med barnet litt rundt omkring. Nettopp for å lære barnet sosiale koder, noe Aspergere er dårlige på. Barnet lærer utrolig mye av søsken. 

Vær sterk! Krev utredning, jo tidligere jo bedre! 

Anonymkode: 9bd1e...ec2

[AnonymBruker]

Hva svarer hun når dere spør hvorfor hun fortsatt er bekymret for kneet sitt, eller hvorfor hun tror hun blør fra øyet? 

Anonymkode: 64294...b7f

[Tøytigern]

12 timer siden, MajaS skrev:

Vi har en jente på 8 år som vi tror kan ha tvangstanker. Hun har alltid vært annerledes enn andre barn. Som liten var hun mye syk og pga av dette tror jeg hun utviklet seg litt tregt. Hun turte ikke huske, ake og klatre fordi hun var livredd for å slå seg. Hun satt i sandkassen helt til hun ble 5 år og først da begynte hun å bevege litt på seg.

Nå går hun i 3 klasse og sliter på skolen. Hun er verdens snilleste jente og har mange venninner, men rent fagmessig henger hun etter. For oss virker det som hun ikke konserter seg og tankene forsvinner fort til andre ting. 

De har byttet lærer og foreløpig har vi ikke hatt så veldig god kontakt med han. Men jeg tenker jeg skal ta det opp med han for jeg føler at «tvangstankene» hennes begynner å gå utover skolearbeid. 

Men så lurer jeg på om vi kanskje overdriver, siden hun bare er 8 år og har holdt på med dette så lenge vi kan huske så er det kanskje bare sånn hun er?

Men er det noen som har erfaring om tvangstanker hos barn? Bør vi ta dette videre og i så fall hvilken vei bør vi gå? 

Føler oss så rådville, vi vil jo det beste for jenta vår. 

ADD?

[Anna Maria]

13 timer siden, MajaS skrev:

Nei det er det jeg er så usikker på, for det er litt sånn tvangsmessig at hun spør oss 4-5 ganger om hun blør i øyet. Så svarer vi nei, hun spør igjen om vi er helt sikre. Vi svarer at vi ville jo ikke sitte her og se på at du blør i øyet uten å si noe til deg ville vi vel? Så kan hun svare at nei det ville dere vel ikke, men lover dere at jeg ikke blør? Så svarer vi at det lover vi deg. Så må hun alikevel gå fra bordet og sjekke. Så kan det gå en liten time så spør hun igjen om det samme og sånn går det hver eneste dag. Noen ganger også om nettene.

Hvis det for eksempel er et kne hun har hengt seg opp i så drar hun opp buksene hele tiden, brått midt i matbutikken eller på skolen. Så sjekker hun det kneet sikkert 40 ganger i løpet av en dag samtidig som hun hele tiden spør oss om det er farlig. 

Derfor har jeg vært inne på tanken om det kan være en tvangstanke hun sliter med. Men jeg er så veldig usikker. 

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Anna Maria skrev:

 

Hvis hun spør om hun blør i øyet, så svarer du ikke at det ikke blør i øyet men at øyet er helt fint. Om hun spør om det er noe galt med kneet, så svarer du ikke at det ikke er noe galt med kneet, men heller at kneet er helt fint. Vend det alltid positivt vinklet. Det virker alltid mer positivt.

Anonymkode: 8c2b9...eba

[MajaS]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis hun spør om hun blør i øyet, så svarer du ikke at det ikke blør i øyet men at øyet er helt fint. Om hun spør om det er noe galt med kneet, så svarer du ikke at det ikke er noe galt med kneet, men heller at kneet er helt fint. Vend det alltid positivt vinklet. Det virker alltid mer positivt.

Anonymkode: 8c2b9...eba

Tusen takk for gode tips, det skal jeg begynne med. 

[AnonymBruker]

skaff henne hjelp

Anonymkode: a4e03...6c3

[AnonymBruker]

På 24.1.2018 den 22.45, MajaS skrev:

Nei det er det jeg er så usikker på, for det er litt sånn tvangsmessig at hun spør oss 4-5 ganger om hun blør i øyet. Så svarer vi nei, hun spør igjen om vi er helt sikre. Vi svarer at vi ville jo ikke sitte her og se på at du blør i øyet uten å si noe til deg ville vi vel? Så kan hun svare at nei det ville dere vel ikke, men lover dere at jeg ikke blør? Så svarer vi at det lover vi deg. Så må hun alikevel gå fra bordet og sjekke. Så kan det gå en liten time så spør hun igjen om det samme og sånn går det hver eneste dag. Noen ganger også om nettene.

Hvis det for eksempel er et kne hun har hengt seg opp i så drar hun opp buksene hele tiden, brått midt i matbutikken eller på skolen. Så sjekker hun det kneet sikkert 40 ganger i løpet av en dag samtidig som hun hele tiden spør oss om det er farlig. 

Derfor har jeg vært inne på tanken om det kan være en tvangstanke hun sliter med. Men jeg er så veldig usikker. 

Dette høres akkurat ut som sønnen min på 8 år! Han er innlagt på barnepsykiatrisk nå for utredning, og har fått diagnosen ocd men muligens flere diagnoser. Søker hele tiden bekreftelse og spør opp igjenn de samme spørsmålene. Han klarer verken å fungere sosialt eller undervisning på skolen. Søk hjelp fra ppt/bup! Det er veldig vanskelig å behandle dette uten faghjelp. Lykke til!

Anonymkode: 9e6a1...db0

[AnonymBruker]

Gå til fastlegen og få henvisning til BUP. Det kan vær at jenta trenger samtaler og eksponeringsterspi, men like viktig at dere blir forklart hvordan dere kan møte henne på best mulig måte. Du sier hun var mye syk. Barn ser ofte tv programmer om sykdom, død o.l. De fanger også opp voksenprat om at noen har dødd av kreft osv. Summen av slike inntrykk kan gjøre barnet utrygt. Søk hjelp før det blir verre.

Anonymkode: 7d219...4ab

[AnonymBruker]

På 25.1.2018 den 9.53, AnonymBruker skrev:

Hva svarer hun når dere spør hvorfor hun fortsatt er bekymret for kneet sitt, eller hvorfor hun tror hun blør fra øyet? 

Anonymkode: 64294...b7f

Jeg lurer fortsatt på dette. 

Anonymkode: 64294...b7f

[MajaS]

På 1.2.2018 den 11.07, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer fortsatt på dette. 

Anonymkode: 64294...b7f

Hun svarer unnvikende. Altså jeg kan spørre om hun har slått øyet og hun svarer nei så kan jeg si hvorfor skulle du blø i øyet da? Så kan hun si noe sånt som at «Nei jeg vet ikke, men gjør jeg det?» Hun svarer aldri på hvorfor det er logisk at hun skulle blø, hun bare fortsetter å spørre om hun gjør det. Det er veldig vanskelig å ha en logisk samtale med henne på akkurat det for det jeg sier når ikke inn til henne. Hun er på en måte helt låst i sin måte å få bekreftelse på at det ikke blør eller er farlig. 

[AnonymBruker]

Høres it som OCd for meg. Mange eg ikke klar over at det innebærer mye angst.

 

Anonymkode: 3d947...256

[AnonymBruker]

Alle barn har tvangstanker og "ritualer" de fleste vokser det av seg...

Anonymkode: 72be8...097

[AnonymBruker]

Det er absolutt verdt å undersøke hva som er "galt" med datteren din og finne ut mer om hva hun sliter med, men dette høres ikke ut som tvangstanker. Min bror fikk den diagnosen da han var 12 år, og han hadde veldig store utfordringer. Det gikk ikke på at han var redd for å leke eller hadde konsentrasjonsvansker, men at han hadde faste ritualer han måtte gjøre. DET er tvangstanker, eller OCD som det heter på engelsk. Selvsagt kan det være flere typer tvangstanker, men jeg ser ikke koblingen mellom det du skriver og hans diagnose. Nå er broren min over 30 år, så jeg har mildt sagt god greie på dette.

Jeg syns dere bør undersøke videre med BUP eller liknende, men jeg syns dette høres mer ut som angst.

Anonymkode: 948d0...40a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er absolutt verdt å undersøke hva som er "galt" med datteren din og finne ut mer om hva hun sliter med, men dette høres ikke ut som tvangstanker. Min bror fikk den diagnosen da han var 12 år, og han hadde veldig store utfordringer. Det gikk ikke på at han var redd for å leke eller hadde konsentrasjonsvansker, men at han hadde faste ritualer han måtte gjøre. DET er tvangstanker, eller OCD som det heter på engelsk. Selvsagt kan det være flere typer tvangstanker, men jeg ser ikke koblingen mellom det du skriver og hans diagnose. Nå er broren min over 30 år, så jeg har mildt sagt god greie på dette.

Jeg syns dere bør undersøke videre med BUP eller liknende, men jeg syns dette høres mer ut som angst.

Anonymkode: 948d0...40a

Du har jo åpenbart ikke lest tråden - det handler ikke om at hun er redd for å leke eller ikke kan konsentrere seg, det handler om å sjekke seg for fiktive sår og skadet og benytte ritualer i denne prosessen. Jeg har levd i alle år med OCD frem til jeg fikk behandling og kjenner meg godt igjen i TS' beskrivelse. Skal man argumentere som deg, har jeg også mildt sagt god peiling på dette   

Anonymkode: 92fdc...508

[AnonymBruker]

Enig med de som sier at det kan være ocd. Jeg har også hatt ocd, siden jeg var ungdom. Er nå 38 og omtrent frisk.

som flere nevner- ocd gir en umettelig trang til bekreftelser. På de utroligste ting.

ønsker dere lykke til!:) 

Anonymkode: 7e82d...762