Hva gjør dere når økonomi er veldig forskjellig?

[AnonymBruker]

Lar dere den ene bruke oppsparte penger på hva den vil, uten å diskutere om det? Vi har det slik at en har mer oppspart midler og tenker mer på samholdet, mens den andre tenker på bunad og ting til seg selv. 

Og hva gjør dere med arv? Hadde jeg foreksempel fått 2 million i arv, jeg har alltid i bakhode at ingenting er sikkert i dagens samfunn.. plutselig er forholdet over, og da hadde man blitt bitter om halve arven gikk til den andre parten.

Anonymkode: ef334...f31

[bortebra]

Kommer vel an på hvor etablert man er? Bor man sammen? Eier man sammen? Har man samboerkontrakt? Dersom man er gift, er det jo en annen sak igjen. 

Jeg vet om etablerte par som har hatt delt økonomi gjennom tretti år, og folk som har delt økonomi etter seks måneder. 

Jeg har hatt kjærester som har hatt både betraktelig dårligere og betraktelig bedre råd enn meg. Har løst på det mest mulig elegant vis, sånn at det ikke blir for tydelig, selv om jeg kjente det hardt på lommeboka da jeg hadde kjæreste med god råd og dyre vaner - og jeg skulle leve opp til mitt eget likestillingsideal. (Det ordna seg litt ved at vi umerkelig valgte billigere restauranter de gangene jeg spanderte, eller spiste hjemme eller tja, ja, men det ble dyrt for meg.) 

[Trolltunge]

Jeg tjener mer, og bruker mer til felles. Synes at uansett hva man får i lønn er det hva vi får inn som skal fordeles til felles bruk og sparing. 

Hadde jeg fått en stor arv ville det ha stilt seg annerledes. Den hadde jeg passet på at forble min. Altså hadde jeg ikke latt store deler av arv gå inn i fellesskap. 

[AnonymBruker]

Aldri gift deg i hvert fall slik at det du kom inn med tar du med deg ut og så kan du heller spandere og bruke penger på hun når du vil mens dere er sammen, uten at du skal trenge å sponse fremtiden hennes videre når/hvis dere slår opp.

Anonymkode: 47a28...7f7

[AnonymBruker]

Her tenker vi mye på fellesskapet når det diskuteres økonomi, og vi prøver så langt det lar seg gjøre å tenke fornuftig over pengebruk, spesielt med tanke på at jeg er student. Kunne aldri falt meg inn å be om penger til bunad eller andre dyre greier, da velger jeg å spare opp selv til slikt enn å bruke penger mannen har arbeidet for. Som student har jeg ikke så mye å bidra med i forhold til mannen i full jobb. Per i dag klarer jeg meg med det jeg får utbetalt fra lånekassen, og får til og med spart noen få kroner i måneden til BSU eller til ferie sammen, men de gangene jeg må spørre om penger er det en selvfølge at jeg ikke driver å sparer av resten av de pengene til eget formål. Hva mannen bruker sine penger til er jeg ikke bekymret over selv om han velger å diskutere med meg om eventuelle store kjøp, majoriteten av kjøpene ser vi på som felles gevinst eller langsiktig gevinst uansett.

Anonymkode: 6ce22...40f

[AnonymBruker]

Vi er samboere og forlovet og jobber om et felles mål, som er vår fremtid sammen. Vi tenker ikke på "om, hvis, dersom" det en dag skulle bli slutt. Jeg forstår at skilsmisseraten er høy for par, og at det derfor kan være greit å ha et sikkerhetsnett. Men jeg akter ikke å tenke det verste i et forhold jeg vil skal vare. Vi tar vare på hverandre, og tar beslutninger som er bra for begge oss. Men i det ligger det også rom til at den ene kan bruke penger på seg selv innimellom.

Anonymkode: 0df60...d71

[isw]

Samboeren min har arvet en del, jeg har ikke det. Av denne grunn har hun ingen gjeld, og en del oppspart. Jeg har boliglån og ikke så mye på sparekonto som henne, men til gjengjeld er inntekten min en god del høyere.

Vi løser dette ganske enkelt. Faktiske utgifter som strøm, felleskostnader, osv. deles 50/50. Mat handler vi ca like mye av. Jeg betaler mitt eget boliglån, og disponerer ellers pengene mine som jeg vil. Hun disponerer også sine penger som hun vil. Jeg ser ingen grunn til å legge meg opp i hvordan hun bruker pengene sine, og hun ser ingen grunn til å legge seg opp i min økonomi. Så lenge vi har kontroll på egen økonomi, så er alt i skjønneste orden.

Ferier deler vi på, eller så betaler jeg litt mer.

Jeg sliter egentlig litt med å forstå hvorfor man absolutt skal ha så felles økonomi som mulig? Bunner det ut i romantikk, eller kontrollbehov? Eller noe annet?

Endret 25. januar 2018 av isw

[AnonymBruker]

Jeg har arvet en del, men samboer har høyere inntekt. Vi har delt økonomi, synes det bare virker slitsomt å ha felles økonomi. Fellesutgiftene deler vi, og går vi ut bytter vi på å ta regningen, samme med matinnkjøp. Vi teller ikke på kronene, men sørger for at alt blir ca likt fordelt. Hva vi ellers bruker penger på er opp til hver enkelt.

Anonymkode: f20cf...c75

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har delt økonomi. 

Vi setter inn en fast sum på en felleskonto som går til mat og andre ting til felles bruk (alt fra tennbriketter til hostesaft om begge er syke). 

Å så setter jeg inn en sum til han da det er han som eier huset. På sikt skal jeg nok kjøpe meg inn, men foreløpig fungerer dette fint for oss ut ifra at jeg har mye lavere inntekt en han (aap) 

Anonymkode: 4eaf1...66f

[AnonymBruker]

Om begge skal bidra med lik sum til felleskontoen, må man legge opp denne summen utifra økonomien til den som har dårligst råd. Den som har dårligst råd skal ikke sitte igjen med lommerusk, mens den med god råd har plenty å kose seg for. 

Om den med best råd vil ha høyere standard enn hva den med dårligst råd har råd til, må rikingen finne seg i å betale en større del av gildet. 

Her gikk vi for det første alternativet, da det var det mannen (som hadde dårligst råd) følte seg mest komfortabel med (og jeg også, forsåvidt). Så da vi var på husjakt, lette vi kun etter hus som var i en priskategori som gjorde at han kunne spytte i 50% han også. 

Anonymkode: e3339...eef

[MajaS]

Vi er gift og delt økonomi, mannen tjener mer enn meg. Jeg jobber 75% pga små barn så tjener derfor mindre også. Vi kjøpte barndomshjemmet hans for mye mindre enn det ville gått for ved et salg og derfor har vi delt det slik at jeg eier 40% og han 60% av huset siden dette er en del av hand arv. 

[addict]

Vi har kjøpt hus sammen og er relativt nyetablerte. Jeg har et barn fra før.

 

Budsjettet osv settes opp ut ifra felles inntekt, men med hensikt i at vi betaler ca like mye hver. Han tjener mer enn meg totlat i løpet av året, men jeg tjener mer enn han i grunnlønn (mye av hans lønn er avhengig av vakter og øvelser og kan variere). Jeg kan altså ha mer enn han en måned og han kan ha mye mer enn meg en måned.

 

Hvis han vil kjøpe et nytt våpen til 5000kr så gjør han det, hvis jeg vil på jentetur så gjør jeg det. Hvis noen av oss vil gjøre noe som påvirker den daglige økonomien derimot, så tar vi avgjørelsene sammen. Feks kjøpe ny bil.

 

Trenger han hjelp til en regning så tar jeg den og omvendt.

[Gjest Lilleprinsesse]

Vi er samboere, eier leiligheten 50/50. Har hver våres utgifter/regninger (jeg har nesten ikke noen utgifter utenom boliglånet). Han betaler mer til felleskapet da han tjener mest, men vi sparer penger sammen på en felleskonto. Resten av pengene blir uansett brukt opp på kos og ferier, så hvem sin konto de pengene kommer fra spiller ingen rolle.  

Endret 26. januar 2018 av Lilleprinsesse