26 og urørt

[Gjest Patetisk ung mann]

Jeg er en 26 år gammel ung mann som sliter med et stort problem. Gjennom oppveksten har jeg hatt psykiske vansker, stort sett sosial angst og depresjoner. Dette har medført liten omgang med det motsatte kjønn. Jeg har aldri hatt sex, og dette er noe jeg sliter utrolig mye med. Flauheten og det tragiske med det hele har gjort at jeg har endt opp som en ensom fyr som ikke våger åpne meg for andre :oops: . Meningsløsheten er mange ganger så sterk at jeg vurderer å avslutte det hele.

Det jeg lurer på er hvordan jenter/damer generelt ser på menn i min situasjon, er en slik person fullstendig patetisk og noe en kvinne vil skygge unna for enhver pris?

[Gjest Moonshadow]

Hadde ikke skygga unna jeg i allefall. Ville prøvd å skape noe fint med personen om jeg møtte en som deg og kjemien stemte.

[Gjest Bellatrix]

Ingenting å skamme seg over. Går det bra med angsten og depresjonene nå? Kom deg ut, møt folk så skjer det som skjer.

[Gjest Seleena]

Har du blitt utsatt for seksuelle overgrep?

Kva med å oppsøke ein psykolog.

Du er ikkje patetisk i det heile. Det er ingenting galt med deg :trøste:

[Gjest Litjmæ]

Det om du har hatt sex eller ikke har absolutt ingen ting å si. Fokuser på de sidene av deg selv som er gode i stedet og prøv å vise dem! Dersom du ikke har fått hjelp med angsten så anbefaler jeg deg å søke det. Det går an å komme seg gjennom det og ut på andre siden

[Cata]

Det jeg lurer på er hvordan jenter/damer generelt ser på menn i min situasjon, er en slik person fullstendig patetisk og noe en kvinne vil skygge unna for enhver pris?

Lite trolig at en kvinne ville skygge banen bare fordi du ikke har hatt sex før, hvis dere ellers hadde et godt forhold. Ville jo bare blitt spennende å "finne ut av det" sammen.

[BlackRose]

Ta deg en tur ut på byn med noen kompiser, eller finn deg en hobby som krever at du er litt sosial og gir deg muligheten til å treffe nye mennesker.

At du er jomfru har ingen betydning, det er fint syntes jeg.

Håper det går bedre med deg! Lykke til videre!

[Gjest Anonymous]

Det er som andre (og fornuftige) her sier - det spiller ingen rolle at du er jomfru. Jeg ville ikke reagert på det om jeg likte deg ellers. Sant å si tror jeg det har mer å si om du ikke har fått hjelp til eller mestrer de psykiske vanskene dine, så jeg håper du jobber med dette:)

[Gjest seroxata]

Dette er da ingenting å uroe seg over! Jeg ville ikke synes det var noe problem i det hele tatt, om kjemien stemte

Jeg skulle ganske ofte ønske at jeg og hadde vært urørt i min alder(bare 21, men...) Er mange jeg har hatt sex med som jeg angrer veldig på, for å si det slik.

Jeg synes du virker som en flott, ung mann jeg! Ikke noe patetisk over deg i det hele tatt!

[Gjest happyending]

Enig med de andre, at du ikke har hatt sex med noen gjør absolutt ingenting..

Men du sier at det er et problem for deg.. Det betyr gjerne at du ønsker å gjøre noe med det? Jeg kan si for meg selv at jeg ikke tiltrekkes av usikkerhet og mangel på selvtillit og psykiske problemer.. Jeg tenner på helt vanlige gutter.. Så om jeg var deg så ville jeg tatt kontakt med en psykolog, la h*n hjelpe deg med å bygge opp troen på deg selv.. Så ville jeg gjort noe for å få meg til å føle meg bedre.. Eks gått til frisør, kjøpt nye klær (spør gjerne etter hjelp fra de ansatte og ikke vegre deg fra å gå inn i butikker du vanligvis ikke handler i), begynn å trene.. Det er masse man kan gjøre for å føle seg bedre med seg selv.. Og når du føler deg bedre med deg selv, så merker andre det, noe som er mer tiltrekkende og som forhåpentligvis resulterer i dame...

Jeg sier IKKE at du må forandre deg for å bli bra nok for andre, jeg gir deg tips for å få det bedre med deg selv.. Stor forskjell =)

[Polly Ester]

Kan bare skrive under på det de andre over her sier; det er absolutt ingen grunn til å føle deg flau over at du er jomfru.

Da jeg var 19 år var jeg sammen med en på 26 som aldri hadde vært sammen med ei jente. Han hadde heller aldri kysset noen. Eller hatt sex. Han syntes også det var flaut og var redd det var noe galt med han som var "så gammel" og aldri vært sammen med noen.

Men, grunnen var at da han var yngre var han veldig usikker på seg selv og jenter og torde aldri ta noe initiativ. Etterhvert ble det vanskeligere og vanskeligere og da han hadde blitt over 20 var det så flaut for han at han ikke torde å tenke på det lenger engang.

Vi ble venner og så kjærester og selv om vi aldri hadde sex så ble han tryggere på seg selv bare ved at jeg viste hvor fin han var og at det var helt ok at han aldri hadde hatt sex. Og så fikk jeg lært han til å kysse slik jeg likte det.

Han var den første jeg var skikkelig forelsket i, og jeg tenker på han enda. Og etter at det ble slutt mellom oss ble han mer sikker på seg selv i forhold til det motsatte kjønn slik at han torde ta initiativ, og han har hatt mange forhold etter det.

Så jeg vil si at det er helt greit å være jomfru, men som innskriver over meg sier; usikkerhet er ikke så veldig tennende, så selv om du føler deg usikker kan du øve deg på å virke sikker og med masse selvtillit (uten å vippe over og virke over-selvsikker) og begynne ved å få deg jente-venninner og ta det derifra.

[Gjest gjesta]

Uff, du må ikke tenke på å avslutte alt..

Tenk om du treffer en jente og får oppleve

kjærligheten, gi det en sjans!

Mange treffer folk på nettet, at du ikke begynner

der, så kan det hjelpe deg til å psyke deg opp?

Jeg har troen på at alt ordner seg for de snille

[smidja]

Det er ingen skam å være jomfru. Om jeg hadde likt deg hadd jeg iallefall ikke brydd meg om det. Kanskje heller syntes at det var litt spennende

[nyibyen]

Enig med de andre her over; det at du er jomfru er heller eksotisk og spennende. Det teller iallefall ikke negativt, selv om det er noe uvanlig.

Men jeg møter ofte menn jeg ser på som patetiske på byen. Slik oppfører de seg:

-desperate og innpåslitne

-negative / pessimistiske

-snakker om seg selv mye, og nevner gjerne at de sliter med noe psykisk før jeg har rukket å bli kjent med dem, og da tar jeg raskt avstand.

Når man er ute på byen vil man more seg, le og ha hyggelige samtaler. Spar det tunge og vanskelige til en senere anledning! Jeg merker iallefall at jeg automatisk liker menn som det er interessant å prate med, og man føler at begge to gir og tar i samtalen!

Det er mine råd....

[Arkana]

Jeg ville bare synes det var fint. Forøvrig kjenner jeg tre menn som debuterte en gang mellom 26 og 30, de har aldri hatt problemer med å finne kjærester og ingen har latt seg stoppe av dette.

[Sofia]

Tjaaa.. Jeg vet ikke jeg. Jeg ville nok ha lurt på grunnene til at du ikke har hatt sex før fyllte 26 år, som jo er unormalt sent.

Jeg er ikke flink til å takle mennesker som sliter psykisk, og det synes jeg må være en ærlig sak. Eller flink... kanskje dum ordlegging, mere kanskje at jeg i utgangspunktet ville ha blitt skeptisk, og redd for ikke å skulle klare å takle slike personlige problemer.

Det må jo ha skjedd noe med deg i barndommen, fortiden din, som gjør at du er såpass reservert. Og da vil jeg, som en annen svarte før meg, kanskje oppsøkt profesjonell hjelp. Du kan iallefall prøve å ta tak i hva som gjør deg så usikker, og så få hjelp for det.

Du er jo ung og har hele livet foran deg..

[Patetisk ung mann]

Hei, og takk for flere fine svar.

Jeg er klar over at situasjonen min har oppstått som en salig mix av mye forskjellig. Jeg har aldri blitt seksuelt misbrukt av en voksen, men to seksuelle erfaringer har jeg fra barndommen allikevel som jeg tror har preget meg. Da jeg var ca 10 hadde jeg og nabojenta sex (eller det vi trodde var sex) både titt og ofte, noe jeg syntes var utrolig spennende mens det holdt på, men som i ettertid ble en stor belastning fordi jeg følte skyldfølelse i lang tid etterpå og håpet at ingen skulle finne ut av det (for ordens skyld kan det nevnes at vi var jevngamle). Den andre seksualle relasjonen jeg hadde var da jeg var ca 11-12 år gammel, og den var av homoseksuell art. Vi var jevngamle og når jeg ser tilbake på det i dag forstår jeg at det hele var basert på nyfikenhet og ikke på at vi var/er homoseksuelle. Vi var begge like gamle, så det kan ikke snakkes om overgrep i juridisk forstand. Allikevel preget dette meg i mange mange år, og samtidig som mine psykiske vansker eskalerte pga andre faktorer (bla. genetisk, vet at negativitet og depressiv tankegang hører til familien i mer eller mindre grad) mistet jeg etterhvert troen på at jeg var likeverdig som menneske. Dette plager meg den dag i dag, og de få menneskene jeg har beskrevet følelsene mine for synes det er veldig rart og trist at jeg virkelig kan føle det slik. Ting baller også bare på seg av at jo lenger tid det går på dette viset jo værre vil det antageligvis bli.

Den dårlige troen på meg selv utviklet seg videre til å gi meg komplekser ovenfor kroppen min, noe som har gravd meg lengre ned i hullet jeg egentlig burde vært oppe av for lenge siden. Dette til tross for (og jeg skryter ikke av meg selv når jeg sier det) at jeg gjennom hele grunnskolen og videregående var blant de aller beste i idrett og subjektivt sett hadde et utseende som jeg vil karakterisere som mer eller mindre normalt (Når jeg ser på gamle bilder av meg selv f. eks).

For ca 6 år siden "innså" jeg at jeg trolig ville måtte leve livet mitt alene. Jeg så hvordan realiteten opp til det punktet hadde blitt; jeg hadde få venner, liten lyst til å møte andre mennesker og dårlig erfaring med forelskelser. Det var da de første "forsvinnings"-tankene begynte å svirre.

Forelsket har jeg vært flere ganger. Avstandsforelsket.

Hver gang har det er for jævlig i og med at jeg har "visst" at det ikke kommer til å skje noe ettersom det aldri har skjedd noe tidligere. De dårlige erfaringene jeg har med denne følelsen som mange beskriver som så fantastisk gjør meg hverken glad eller lykkelig, men derimot meget trist, og jeg fortrenger tanker som innvolverer fantastisk skjønne jenter/damer jeg tilfeldigvis støter på for å unngå å bli avstandsforelsket i dem.

Jeg har gått til psykolog, men selvfølgelighetene syntes å ikke ta noen ende under "behandlingen", noe som har ført til at jeg i dag har mistet litt troen på helsevesenet. Ikke hjelper det å vite at det er månedsvis av ventetid for å komme seg dit heller :-/

Jeg synes livet er vanskelig, jævlig urettferdig og mange ganger (oftere og oftere) mindre verdt å leve også.

Hilsen en patetisk ung mann som inderlig savner varme!

[Gjest Melk]

Jeg kjenner flere menn (og kvinner) på din alder som er jomfru.

For meg ville det ikke hatt noe å si.

Håper du får bukt med problemene dine. Her inne har folk treff jevnlig, mange nye møtes. Man kan bli kjent med folk på nett eller via en hobby.

[Ciara]

Jeg føler virkelig med deg og krysser fingrene for at det går bra med deg! :trøste:

[Gjest Gjesta]

Ville mye heller ha truffet en mann som deg istedet for en don juan som har gjort det med hele byen. Det synes jeg er kvalmt og ekkelt...Synes du skal være stolt jeg og jeg tror ikke noen jenter vil reagere negativt på det....i såfall er de umodne!