Feire toårsdag

[AnonymBruker]

Vår lille jente blir to år om ikke så altfor lenge, så jeg tenker at det er på tide å begynne planleggingen. I utgangspunktet ønsker jeg å invitere til stort selskap. I fjor, på ettårsdagen, inviterte vi hele barselgruppa og fra babysvømming, så vi var en stor gjeng! Kjempemoro for store og små!

i år går hun i barnehage og jeg har så lyst å invitere avdelingen hennes til selskap hjemme hos oss. Da vi var på foreldremøte før jul, var det imidlertid ingen stemning for å ha barneselskap så tidlig, men heller holde seg til familie. Alle var enig om å vente til de var fire år. Synes dette er trist fordi vi ikke har noen familie her vi bor nå (familiene vår bor på andre siden av landet og har ikke mulighet til å komme i bursdagen).

 

Jeg vil så gjerne gi datteren vår en fin Og minnerik dag, men vil heller ikke gå helt i mot det som ble bestemt på foreldremøtet. Er det et must med selskap når barna fyller to? Ser for meg at det fort blir litt stusselig med bare oss tre.

Anonymkode: 17dfd...89d

[AnonymBruker]

Når ungene er små synes jeg det holder med kun den nære familien (besteforelde, onkler/tanter)

Selv når de er 4 synes jeg det holder med et selskap med en 10 stk, og hvis man ønsker et seperat familieseksap med nær familie.

Anonymkode: d2bce...941

[AnonymBruker]

Og uansett når de er så små kommer de ikke til huske noe som helst når de er voksene, og når de er så unge er det slitsomt hvos det blir for mye mennesker og aktivitet, det er grunn til det anbefales å vente til de er minst 4 år. Og selv da ikke i den skalaen der du nevner.

Anonymkode: d2bce...941

[AnonymBruker]

Og det holder massevis av med selskap med dere 3, fortsatt en minnerik dag, og bedre for ungene, når ungene er så unge er selskapene mer for de voskne.

Anonymkode: d2bce...941

[Vera Vinge]

Men dette blir det jo dere som kommer til å evt. tenke på, da jenta er for liten til å ha noen forventning om stor bursdagsfeiring. Og nå høres jeg kanskje litt surmaga ut, men for oss som har flere enn ett barn og vet at det tidsnok kommer nok av bursdager, syns jeg det høres voldsomt ut å begynne med barnehagebursdag allerede for 2-åringer. Dette er sånt man kan gjøre når man bare har ett barn, mens du kan risikere at andre foreldre syns det er litt stress hvis det allerede legges en forventning om så tidlige feiringer. Det minner meg litt om en familie jeg kjenner som tidlig hadde 1/2-årsfeiringer med barnehagen... veldig entusiastiske, godt voksne foreldre som sikkert hadde ventet lenge på å feire barnebursdager, men litt merkelig for oss andre. Selv om det er selvsagt er forskjell på det du skisserer og akkurat den familien, da.

Jeg ville ventet. Personlig syns jeg egentlig barnebursdager med barnehagen egner seg best når de kan gå uten foreldre, dvs. fra 5 år. Men i de barnehagene vi har hatt barn, har mange begynt ved 4 år, og jeg vil tro halvparten da har feiret, og halvparten ikke.

[Gravity]

Vi har aldri hatt barnebursdag før de har vært fire år. Vi har bare hatt et vanlig selskap med besteforeldre og onkel/tante. Det er greit å følge strømmen på dette. Husk at man lett blir den som definerer hvor lista skal ligge for andre. Jeg tenker at vi alle har et felles ansvar for å vise at lista kan ligge lavt, og bidra til å redusere sosiale ulikheter. 

Personlig hadde jeg blitt sprø dersom jeg ble invitert i en haug med bursdager til halvperifere barn i barselgruppa og på babysvømmingen. Folk har mer enn nok å holde på med. Mange har flere/eldre barn som skal i bursdager og på aktiviteter også. 

[Gravity]

3 minutter siden, Vera Vinge said:

Personlig syns jeg egentlig barnebursdager med barnehagen egner seg best når de kan gå uten foreldre, dvs. fra 5 år. 

Enig i dette (og alt det andre du skriver). 

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke problemet med at noen begynner til 2-årsdagen om de vil det, selv om andre ikke ønsker det samme. I min sønns bhg var det 1 som inviterte til 2-årsdag, de hadde heller ikke familie i nærheten. Barna skjønte ikke så mye av inbydelsen, men de storkoste seg når de først var der. Det ble den eneste bursdagen det året, så det var nok ekstra stas.

Majoriteten (inklusive oss) ventet likevel med å holde barneselskap til 4-årsdagen. Det gikk helt fint, de tenker da ikke på å mase om å få gjøre det samme som de andre når de er 2 år. Min gutt etterlyste det i alle fall ikke.

Anonymkode: e7496...682

[AnonymBruker]

Når man har familie å be så skjønner jeg at dere ikke ser på dette som annet enn stress. Dere har jo flere enn dere foreldre som kan gjøre stas på barnet deres den dagen. Det er kanskje ikke så lett for dere å sette dere inn i den sårbarheten man kan oppleve når det bare er foreldre samt ett barn. Jeg er alenemor til ett barn uten familie som av ulike grunner ikke kan feire med oss. Så jeg ba venner av meg, og de syntes det var stor stas å komme. Om barnet skjønte noe?.. helt sikkert ikke, men det var på en måte viktig for meg at barnet i ettertid visste at hen var blitt gjort stas på tros manglende familie. Så til TS, hva med å be noen få av de du kjenner, om det så er fra barselgruppe eller svømmingen eller annet, be de du har best kontakt med, trenger ikke be så mange.

Anonymkode: 46e1c...343

[Arkana]

Det kommer tidsnok en tid for bursdagsselskap og en toåring har heller ingen forventning om selskap. At det er stusselig med bare tre stykker er det bare du som synes, toåringen synes nok det er helt topp. 

[Lumos]

Siden dere ikke har familie, og har lyst å feire, ville jeg invitert noen venner som har barn

[AnonymBruker]

Jeg er vel den ene av to her på kvinneguiden som synes at å måtte invitere alle eller ingen i barnebursdag er urimelig. Altså at man ikke trenger å invitere alle i en såkalt "naturlig" gruppe, men godt kan ha under halvparten. Men jeg er ikke imot om noen inviterer alle. Det er absolutt kjempeflott! Og nå når du ønsker å invitere til 2 års bursdag, så er jo det kjempehyggelig! Men da går altså foreldrene imot og sier at dere skal vente til barnet blir fire? Det at dere inviterer betyr jo ikke at alle andre må gjøre det! Synes dessuten det er uhøflig. De burde ha takket og sagt at det høres koselig ut. Gjerne tilføre at det nok blir i tidligste laget for dem, men hyggelig å bli bedt. Ikke hyggelig  å invitere etter dette møtet, når en føler en bryr folk med invitasjoner. De har jo egentlig sagt at de ikke er interessert i å komme. Så absurd det har blitt med disse bursdagene! Det grenser til komisk! Men du, noen snakker for alle andre. Det er sikkert noen av foreldrene som synes dette er kjempekoselig og som vil sette stor pris på å bli invitert. For all del, inviter! Feire bursdagen til barnet deres og ha det hyggelig. 

Anonymkode: 39522...2ce

[Vera Vinge]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når man har familie å be så skjønner jeg at dere ikke ser på dette som annet enn stress. Dere har jo flere enn dere foreldre som kan gjøre stas på barnet deres den dagen. Det er kanskje ikke så lett for dere å sette dere inn i den sårbarheten man kan oppleve når det bare er foreldre samt ett barn. Jeg er alenemor til ett barn uten familie som av ulike grunner ikke kan feire med oss. Så jeg ba venner av meg, og de syntes det var stor stas å komme. Om barnet skjønte noe?.. helt sikkert ikke, men det var på en måte viktig for meg at barnet i ettertid visste at hen var blitt gjort stas på tros manglende familie. Så til TS, hva med å be noen få av de du kjenner, om det så er fra barselgruppe eller svømmingen eller annet, be de du har best kontakt med, trenger ikke be så mange.

Anonymkode: 46e1c...343

Enig i det siste. Om jeg ikke hadde familie i nærheten, ville jeg heller vurdert å lage bursdagsselskap med egne venner med barn i stedet. Da slipper man å dra i gang en bursdagstrend i barnehagen tidlig, som andre kan føle de må følge opp. Evt. invitert egne venner med barn og evt. et barn eller to fra barnehagen, hvis det er noen barnet leker spesielt mye med eller som har foreldre man har mer kontakt med. En venninne har gjort det et par ganger, altså hatt bursdagsselskap med foreldrenes venner med barn, før det ble vanlig å invitere barnehagen til bursdag.