Ensom sorg SA/MA

[AnonymBruker]

Opplevde MA for 3 måneder siden. Var da 12 uker gravid. Har ikke blitt gravid igjen. Nå vil mannen ha prøvestopp frem til april, for at baby skal slippe å være født sent på året!! For meg er argumentasjonen meningsløs...dessuten er vi hhv 36 og 40 år, så vi har ikke all verdens tid...Er så klar for å bli gravid igjen - og trøstet meg med det da vi mistet at jeg nok ble raskt gravid igjen... 

Er ofte trist og lei meg for dette for tiden, og syns det er veldig tungt å komme gjennom hverdagen og holde humøret oppe, spesielt på jobb. Jobber med mennesker - så kan ikke gjemme meg bort på et kontor...er mange gravide på jobb for tiden, og alle på jobb vet at jeg var gravid og mistet...har så behov for å prate om det , men føler ikke at jeg kan bringe det på banen uten at noen spør...fikk mye omtanke fra kollegaer de første par ukene etter aborten - men nå begynner det å bli en stund siden, så kan ikke forvente at folk skal tenke på det...

Jeg ønsker meg flere barn mer enn min mann. Han er egentlig fornøyd, men har villet prøve på et barn til mest for min skyld. Derfor må jeg liksom respektere at han har et prinsipp om å prøve på januar-september baby....syns det er vanskelig å ta opp de såre følelsene jeg har rundt dette med ham, da han egentlig har strekt seg langt for imøtekomme meg i utgangspunktet...føler det tærer litt på forholdet oss i mellom...jeg mister interresen for sex med prevensjon - samtidig som jeg bærer et håp om at prevensjonen svikter - selv om det aldri har gjort det for oss før...

Er bare veldig lei meg og fortvilet og veldig desperat. Han merker at jeg er lei meg, men jeg orker ikke å snakke så mye om det, så lenge han står på sitt og vil ha prøvestopp...

Blir daglig minnet om at jeg skulle ha vært i samme situasjon som mine gravide kollegaer....gleder meg på deres vegne, men det er samtidig veldig sårt...og veldig veldig ensomt å ha disse følelsene for meg selv...

Dette ble et langt og rotete innlegg...

Men godt å få ut litt frustrasjon!!

 

Anonymkode: d299a...003

[FrøkenTippTopp]

❤️

[AnonymBruker]

6 minutter siden, FrøkenTippTopp skrev:

❤️

Takk ! Det som er litt er komisk er at mange av våre nærmeste, inkludert min mann og meg er født i de tre siste månedene av året 🤔😅

TS

Anonymkode: d299a...003

[AnonymBruker]

Stor klem til deg 

Mistet i uke 9 i oktober og to av mine beste venninner ble gravide rundt samme tid som meg og har begge fine mager og ultralydbilder nå. Det er vanskelig å ikke tenke på at det kunne vært meg og.

 

Samboerhar heldigvis ingen preferanser på tid på året (selv om jeg veldig gjerne skulle ha født på våren!), så nå håper jeg det sitter snart. 

Anonymkode: f1a9c...da2

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stor klem til deg 

Mistet i uke 9 i oktober og to av mine beste venninner ble gravide rundt samme tid som meg og har begge fine mager og ultralydbilder nå. Det er vanskelig å ikke tenke på at det kunne vært meg og.

 

Samboerhar heldigvis ingen preferanser på tid på året (selv om jeg veldig gjerne skulle ha født på våren!), så nå håper jeg det sitter snart. 

Anonymkode: f1a9c...da2

Takk❤heldig du som er aktiv prøver - lykje til 🙅

Anonymkode: d299a...003

[AnonymBruker]

Lykke til skulle det stå 😉

Anonymkode: d299a...003

[AnonymBruker]

Skjønner godt at dette må være vanskelig. Jeg har ikke opplevd SA/MA selv, men har erfaring med å vente og lengte. Vi har vært ufrivillig barnløse i flere år, og jeg ble til slutt gravid etter flere ivf-forsøk. Da prøvetida trakk ut, syns jeg det var vanskelig nok når jobbreiser etc. kom i veien for en prøveperiode. Eller å måtte vente på neste forsøk. Så å vente flere måneder pga. tid på året hadde nok ikke vært lett. Jeg har også kjent på det å være omgitt av gravide på arbeidsplassen, når jeg ikke var gravid selv, men det var alt jeg klarte å tenke på. Det må være ekstra tøft når du vet at du skulle vært like langt på vei. Sender en klem, og krysser fingrene for at du blir gravid med en gang når prøvepausen er over

Anonymkode: 37f1d...784

[Gjest Datti]

Varm klem til deg💜💜💜💜💜forstår din frustrasjon, prøv å ta det opp igjen, masse lykke til videre 💜 

[AnonymBruker]

Men tror du ikke mannen din har et poeng, Ts? Altså: man bearbeider jo ikke sorg ved å få en baby. Så ta deg tid til å faktisk bearbeide den. Du blir helt garantert ikke noe mer mentalt stabil av de ekstreme påkjenningene et svangerskap og en fødsel tar deg gjennom, og sorg på toppen av en eventuell fødselsdepresjon virker mildt sagt lite ønskelig. 

Foreslår at du heller snur og vender litt på tanken om at dere er to som har mistet et barn. Din mann er også i sorghåndteringsmodus. Å finne unnskyldninger for å slippe å gå gjennom risikoen for tap en gang til er en klassisk håndteringsmetode. Og den er like rasjonell eller irrasjonell som å bli panikkgravid.

Anonymkode: 76b12...7c1

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner godt at dette må være vanskelig. Jeg har ikke opplevd SA/MA selv, men har erfaring med å vente og lengte. Vi har vært ufrivillig barnløse i flere år, og jeg ble til slutt gravid etter flere ivf-forsøk. Da prøvetida trakk ut, syns jeg det var vanskelig nok når jobbreiser etc. kom i veien for en prøveperiode. Eller å måtte vente på neste forsøk. Så å vente flere måneder pga. tid på året hadde nok ikke vært lett. Jeg har også kjent på det å være omgitt av gravide på arbeidsplassen, når jeg ikke var gravid selv, men det var alt jeg klarte å tenke på. Det må være ekstra tøft når du vet at du skulle vært like langt på vei. Sender en klem, og krysser fingrene for at du blir gravid med en gang når prøvepausen er over

Anonymkode: 37f1d...784

Takk for gode ord!

Anonymkode: d299a...003

[Vera Vinge]

Jeg skjønner deg veldig godt, ts. Nå er det ikke så lett å si hvem av deres ønsker man bør vektlegge mest, siden du også sier mannen føyer deg i å i det hele tatt prøve på et barn til. Men jeg opplevde to MAer før jeg ble gravid med mitt første barn, og tanken på at noen skulle be meg om å vente på å prøve på nytt, hadde sendt meg enda mer i kjelleren, tror jeg. Ja, jeg vet mange gir råd som AB over om at det er lurt å vente for å bearbeide ting ordentlig. Men særlig etter min andre MA var jeg helt knust, og jeg tenkte at jeg kom til å bruke lang tid på å komme over det. Men det som hjalp var faktisk å bli vellykket gravid med sønnen min. Hvis jeg hadde måttet vente eller bruke lang tid på å bli gravid igjen, hadde jeg nok ikke bearbeidet ting noe sunnere, men gravd meg mer ned.

Og vi ønsket i utgangspunktet også helst barn født første halvdel av året, men det ga vi blaffen i da vi skjønte at vi ville være heldige bare ved å klare at jeg ble gravid uten å miste. Så vi kunne like gjerne fått et desemberbarn da, men fikk likevel termin og fødsel en av de første dagene i januar.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Datti skrev:

Varm klem til deg💜💜💜💜💜forstår din frustrasjon, prøv å ta det opp igjen, masse lykke til videre 💜 

Takk for det, må nok ta en prat med mannen igjen...det er nok det mest fruktbare i lengden...gjelder å velge riktig tidspunkt...

Ts

Anonymkode: d299a...003

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men tror du ikke mannen din har et poeng, Ts? Altså: man bearbeider jo ikke sorg ved å få en baby. Så ta deg tid til å faktisk bearbeide den. Du blir helt garantert ikke noe mer mentalt stabil av de ekstreme påkjenningene et svangerskap og en fødsel tar deg gjennom, og sorg på toppen av en eventuell fødselsdepresjon virker mildt sagt lite ønskelig. 

Foreslår at du heller snur og vender litt på tanken om at dere er to som har mistet et barn. Din mann er også i sorghåndteringsmodus. Å finne unnskyldninger for å slippe å gå gjennom risikoen for tap en gang til er en klassisk håndteringsmetode. Og den er like rasjonell eller irrasjonell som å bli panikkgravid.

Anonymkode: 76b12...7c1

Takk for svar. Jeg ønsker ikke å bli gravid for å glemme sorgen over aborten. Jeg ønsker meg et barn til fordi jeg alltid har ønsket meg mange barn, og fordi jeg nå føler meg klar for nestemann. Alderen er også litt imot meg nå. Det er ikke snakk om å bli "panikk-gravid". Jeg har vært klar i 1,5 år. Mannen min ble først klar i sommer, da han så hvor mye jeg savnet flere barn.

Å ikke prøve å få barn i okt-des er ikke en unnskyldning for å unngå å bli skuffet igjen. Det var faktisk et av hans kriterie for å begynne prøvingen på nytt, og er et uttrykk for omtanken for et evt barn som måtte bli siste mann til f.eks. "lappen" , og alltid være den yngste...

Da vi prøvde på andremann hadde vi også pause jan-april. Men da var jeg mer i samme modus....nå ønsker jeg bare at det skal skje snarest pga alder og fordi jeg allerede har ventet på dette barnet i 1,5 år...

Anonymkode: d299a...003

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Jeg skjønner deg veldig godt, ts. Nå er det ikke så lett å si hvem av deres ønsker man bør vektlegge mest, siden du også sier mannen føyer deg i å i det hele tatt prøve på et barn til. Men jeg opplevde to MAer før jeg ble gravid med mitt første barn, og tanken på at noen skulle be meg om å vente på å prøve på nytt, hadde sendt meg enda mer i kjelleren, tror jeg. Ja, jeg vet mange gir råd som AB over om at det er lurt å vente for å bearbeide ting ordentlig. Men særlig etter min andre MA var jeg helt knust, og jeg tenkte at jeg kom til å bruke lang tid på å komme over det. Men det som hjalp var faktisk å bli vellykket gravid med sønnen min. Hvis jeg hadde måttet vente eller bruke lang tid på å bli gravid igjen, hadde jeg nok ikke bearbeidet ting noe sunnere, men gravd meg mer ned.

Og vi ønsket i utgangspunktet også helst barn født første halvdel av året, men det ga vi blaffen i da vi skjønte at vi ville være heldige bare ved å klare at jeg ble gravid uten å miste. Så vi kunne like gjerne fått et desemberbarn da, men fikk likevel termin og fødsel en av de første dagene i januar.

Takk for forståelsen ❤ tviler på at jeg får overtalt mannen....så må bare smøre meg med tålmodighet til første mens etter 1.april....kan håpe på et uhell, å lure ham er uaktuelt...viktig å beholde respekten for hverandre...

Men veldig godt å få tilbakemeldinger her på kg. Må få utløp for frustrasjonen et sted 😥

Ts

Anonymkode: d299a...003

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg ønsker ikke å bli gravid for å glemme sorgen over aborten. Jeg ønsker meg et barn til fordi jeg alltid har ønsket meg mange barn, og fordi jeg nå føler meg klar for nestemann. Alderen er også litt imot meg nå. Det er ikke snakk om å bli "panikk-gravid". Jeg har vært klar i 1,5 år. Mannen min ble først klar i sommer, da han så hvor mye jeg savnet flere barn.

Å ikke prøve å få barn i okt-des er ikke en unnskyldning for å unngå å bli skuffet igjen. Det var faktisk et av hans kriterie for å begynne prøvingen på nytt, og er et uttrykk for omtanken for et evt barn som måtte bli siste mann til f.eks. "lappen" , og alltid være den yngste...

Da vi prøvde på andremann hadde vi også pause jan-april. Men da var jeg mer i samme modus....nå ønsker jeg bare at det skal skje snarest pga alder og fordi jeg allerede har ventet på dette barnet i 1,5 år...

Anonymkode: d299a...003

Jeg er født i desember. Du kan si til mannen din at å være yngst er bare plagsomt til du er maks 20, fra da så er det bare positivt!

Anonymkode: ec3d9...725

[AnonymBruker]

Føler med deg! Mistet i juli i fjor, MA oppdaget først i uke 12. Utskrapning. Skulle hatt termin i disse tider. Det er leit. Har prøvd siden da men ikke hatt hell med oss enda, men mensen har vært noe spesiell i etterkant også. 

Er mange gravide på jobb hos meg og. Ei kom for noen dager siden og sa hun var gravid og at hun hadde hatt en abort før det, men at hun ble gravid med en gang igjen etterpå. Kjenner at det svir litt, men er jo glad på hennes vegne også. Ser gravid-mager hver dag og kjenner at jeg blir utålmodig. Er jo like spennende hver gang det går mot mensen, men akk så mye skuffelse hver måned også.

Vi har ingen prøvestopp, man kan jo aldri planlegge uansett. Dere er så "gamle" at det er tullball å kaste bort flere måneder der dere ikke prøver. Dessuten er det greit å få utredning også hvis det skulle ta veldig lang tid, av den grunn er det også dumt å stoppe opp prøvingen i flere mnd hvis dere ønsker at ting skal skje så fort som mulig. Tror mannen din bør gå litt i seg selv hvis han virkelig ønsker at du skal bli gravid!

Lykke til  

Anonymkode: 34345...da1

[Tillia]

Det er jo tydelig at Ts kjenner på at det riktige for henne hadde vært å prøve på nytt, og da tror jeg ikke ytterligere venting for bearbeiding - som jeg ser noen tipser om -vil hjelpe.

til og med de som mister et barn etter det er født blir jo rådet til å starte å prøve på et nytt barn (dersom de ønsker det) kjapt. 

[Lindasofie]

Føler veldig med deg! Jeg at en MA før jul med utskraping. Ble oppdaget i uke 12. Jeg tok det svært tungt. Etter anbefaling fra legen startet vi å prøve med en gang igjen (etter kroppen var klar).

Det som overrasket meg var hvor fort jeg bearbeidet sorgen, men dette var nok mye pga at vi ville prøve igjen med en gang. Hadde nok hatt det like tungt som deg om ikke.

Jeg synes at du må prøve å snakke med mannen din. Å sette det på vent på grunn av årstid på fødsel er jo helt tulletet. I det store å hele er det jo helt uvesentlig. Det er ikke dermed sagt at dere vil klare å bli gravide i det tidsrommet dere har satt dere. Skal dere da vente et helt år til. Vil han ikke ha et barn til er jo saken en annen.

Uansett stor klem til deg. Noe sånt er så tungt å oppleve. Håper du finner ro.

[AnonymBruker]

På 25.1.2018 den 23.37, AnonymBruker skrev:

Føler med deg! Mistet i juli i fjor, MA oppdaget først i uke 12. Utskrapning. Skulle hatt termin i disse tider. Det er leit. Har prøvd siden da men ikke hatt hell med oss enda, men mensen har vært noe spesiell i etterkant også. 

Er mange gravide på jobb hos meg og. Ei kom for noen dager siden og sa hun var gravid og at hun hadde hatt en abort før det, men at hun ble gravid med en gang igjen etterpå. Kjenner at det svir litt, men er jo glad på hennes vegne også. Ser gravid-mager hver dag og kjenner at jeg blir utålmodig. Er jo like spennende hver gang det går mot mensen, men akk så mye skuffelse hver måned også.

Vi har ingen prøvestopp, man kan jo aldri planlegge uansett. Dere er så "gamle" at det er tullball å kaste bort flere måneder der dere ikke prøver. Dessuten er det greit å få utredning også hvis det skulle ta veldig lang tid, av den grunn er det også dumt å stoppe opp prøvingen i flere mnd hvis dere ønsker at ting skal skje så fort som mulig. Tror mannen din bør gå litt i seg selv hvis han virkelig ønsker at du skal bli gravid!

Lykke til  

Anonymkode: 34345...da1

Takk for svar! Trist å høre at dere er i samme situasjon. Det var godt å lufte tankene litt her, og hyggelig å få mange svar, og omtanke 🙄 vi har ikke snakket om å søke hjelp dersom det ikke klaffer. Ikke sikkert det komner så godt frem i innleggene over, men vi har 2 barn fra før. Så i utgangspunktet skulle det være gode muligheter for oss å bli gravide igjen. Har foressten tatt blodprøver i forhold til blodpropprisiko mtp aborten jeg hadde i oktober. Jeg kunne nok ha pushet mer på mannen min i forhold til å ikke ha pause, men er litt redd for å pushe for mye, siden han i utgangspunktet er fornøyd med 2 barn selv. Prøver å smøre meg med tålmidighet frem til april. Men det er ekstra sårt/vanskelig rundt eggløsning...for akkurat da kjenner jeg ekstra på at vi spolerer en sjanse...

Vanskelig og sårt dilemma for meg...for det handler litt om å gi og ta i forholdet mellom meg og mannen...

Ts

Anonymkode: d299a...003

[AnonymBruker]

På 26.1.2018 den 9.39, Tillia skrev:

Det er jo tydelig at Ts kjenner på at det riktige for henne hadde vært å prøve på nytt, og da tror jeg ikke ytterligere venting for bearbeiding - som jeg ser noen tipser om -vil hjelpe.

til og med de som mister et barn etter det er født blir jo rådet til å starte å prøve på et nytt barn (dersom de ønsker det) kjapt. 

Så sant så sant...

Ts

Anonymkode: d299a...003