Når 1 av 3 barn vil bo hos far,og far synnes d er ok

[Tippemor]

Han flyttet ut for 3 uker siden. Vi er venner,og er enige om det meste. Birtsett fra 1 ting. Han har selv valgt å flytte 6 mil unna. Flytte fra ungene, og nærmere sin familie. Pga han har ingen relasjoner her. Men det har ikke jeg heller,men velger å bo,pga ungene. Rett etter vi hadde fortalt ungene at vi skulle gå fra hverandre, sier han til eldste,som er 12, at hun kan velge hvor hun vil bo. Jeg synnes dette var idiotisk å si nå, når det uansett ikke cil skje før til høsten. Hun svarte med d samme at hun cille bo med han.

 

jeg vil ikke det. Faren har store smerte hver dag,han er ufør. Han tar tabletter, og klarer ikke så mye. Broren til faren er naboen,og han og har samme sykdom, de er begge ufør. Og hverdagen bestå i smerter,og smertestillende. Jeg kjente at når han flyttet ut herfra, så ble energien i huset endret fort. Til d positive. Han kjerftet masse....masse...hver dag, når han bodde her. De fikk ikke lov til ditt og datt... men nå er d mye mindre kjefting. Jeg har såklart mine dager ig,hvor jeg er sluten..men uansett..d kan ikke sammenlignes

 

vi har og 2 andre barn,med adhd. De krever sitt. Og ja..eldste er lei de 2 andre ungene,pga deres væremåte. Og det skjønner jeg jo. Men jeg er redd for at søskenforholdene deres,vil bli ødelagte hvis hun velger å flytte til faren. Dtever klart at en 9 pring,og snart 11 pring, kan være plagsomme for en som snart er 13. Hvem skjønner ikke det da? Men man gir jo ikke opp av den grunn,og sier. « såklart kan du flytte til g er mye bedre nå, enn hva det var for 1-2 år siden. Så ting endrer seg hver eneste dag og uke. 

 

Men faren mener det er helt ok å splitte de,mens jeg er totalt uenig. Dette er noe han og nevnte for 1,5-2 år siden, at hvis vi går fra hverandre,vil han ha henne. Hvirfor? Jo..for hun er enklest..og det har og garantert noe med barnebidraget å gjøre og...

 

jeg kjenner dette går sykt innpå meg. Og føler jeg er veldig på vakt for å se om han prøver å «kjøpe» henne for å få henne til å ville det mer. Plassen de bor på er øde. Få folk,og lang vei til skole og enda lengre til butikken. Jeg håper jo at hun vil innse dette da.. at gresse ikke er grønnere hos faren. Mye av prsaken til at jeg ville skille meg, var mye pga hvordan han var mot ungene...

 

vær så snill å si at jeg ikke er helt fjern her..😔 at det blur helt feil å skille de,og at de kun skal se hverandre i helgene. Og at d ikke er sundt å bo med en som har kroniske smerter,og tar sterke tabletter for dette. Han har jo og selv sagt tidlugere at han ikke har helse til å ha ungene...men...tydligvis helse nok til å ha eldste...

 

er oppgitt bare. Trist ig frustrert. Dette tenker jeg på daglig😔😔

[Outlander]

Først klem til deg.  Det er godt mulig at nå at han har flyttet ut ville de 2 med adhd endre adferden mot det positive. Det er en utrolig stor belastning på barn med foreldre som er syk/kjefter og negativ hele tiden.  Når det gjelder eldste, ville jeg bare si at dette er noe dere kan snakke om i meklingen.  Det var veldig barnslig av faren å si dette, spesielt når han mulig ikke egner seg å ta være på barnet - og det er dette som blir alle viktigst når det blir bestemt hvor barna skal bo. 

I tillegg, tipper jeg at dette blir ikke noe en 12 år gammel jente har lyst å gjøre uansett - flytte 60km fra vennene sine osv.  Hun er i en alders hvor det er nesten påbudt å mislike moren - dette går over.  Bare passe på at du hører hva hun sier og sette verdi på følelsen hennes - snak rolig, og forklare ting i en måte hun forstår.  

Endret 23. januar 2018 av Outlander

[AnonymBruker]

Vent å se litt. Når høsten kommer så er det pp ingen måte sikkert at jenta vil flytte. 

Tror det er lurt å ikke nekte henne- for da kan det bli krig og da skal hun iallefall flytte. Snakk med henne om hun har tenkt på skolen, venner, st det er øde? 

Dette er jeg sikker på at ordner seg! Enig med deg, ikke skill de

Anonymkode: 3af87...31a

[AnonymBruker]

For all del ikke nekt henne. Si at hun er så stor at dette er hennes valg, men at hun også må tenke på konsekvensene av valget sitt. Det kan du hjelpe henne med, ved å minne henne på ting som venner og eventuell annen familie, begynne på ny skole, at det er øde og at far sannsynligvis ikke har mulighet for å kjøre så mye hit og dit pga sykdommen. Du kan også si at flytting ikke blir aktuelt før høsten uansett pga skole, men om hun fortsatt vil flytte da så har hun din velsignelse.

Kanskje hun vil starte på nytt med blanke ark og vil trives hos far, til tross for hans helsetilstand? 

Anonymkode: f45b6...1a6

[AnonymBruker]

Gi det tid! Snakk masse med henne. Ikke bare nekt henne og si nei, men snakk med henne. Gi det god tid. Dette med at dere ikke er sammen og at far bor et annet sted er jo helt nytt, og det er klart at ett lojalt barn vil si at det vil bo hos far. Du har jo de andre barna, mens han ikke har noe, så enkelt tenker ett barn. Det er jo ikke sikkert at hun vil bo der når hun har vært på samvær noen helger, og ser for eksempel reisevei og at det kanskje blir mer jobb og ork enn hun har sett for seg. 

Det høres jo og ut som dere alle som en familie får det bedre når far er ute, så kanskje det er mer fristende å bo hjemme når hun ser hvordan det går da. 

I tillegg så er du moren, hun er trygg på deg, du er der for henne, og vil alltid ha e plass og et hjem til henne, det vet hun, og derfor er det ikke farlig om hun vil bo en stund for å prøve hos far.. Hun vet jo at hun har deg i bakhånd. 

Anonymkode: f8678...641

[AnonymBruker]

mulig at hun sier dette fordi hun er lei seg og vil ikke se at pappa blir alene.  Det som er viktig her er at hun gjør ikke det fordi faren vil at hun føler seg synd på han!

Anonymkode: 324b8...a94

[Tippemor]

34 minutter siden, Outlander skrev:

Først klem til deg.  Det er godt mulig at nå at han har flyttet ut ville de 2 med adhd endre adferden mot det positive. Det er en utrolig stor belastning på barn med foreldre som er syk/kjefter og negativ hele tiden.  Når det gjelder eldste, ville jeg bare si at dette er noe dere kan snakke om i meklingen.  Det var veldig barnslig av faren å si dette, spesielt når han mulig ikke egner seg å ta være på barnet - og det er dette som blir alle viktigst når det blir bestemt hvor barna skal bo. 

I tillegg, tipper jeg at dette blir ikke noe en 12 år gammel jente har lyst å gjøre uansett - flytte 60km fra vennene sine osv.  Hun er i en alders hvor det er nesten påbudt å mislike moren - dette går over.  Bare passe på at du hører hva hun sier og sette verdi på følelsen hennes - snak rolig, og forklare ting i en måte hun forstår.  

Takk☺️Føler jeg trenger en klem☺️

 

Jeg tenker jo at hun selv vil innse det,at vennene hennes bor her. Og at hun sjelden vil se de da hun da kun her hos meg annenhver helg,og ferier.

 

hun og jeg har ett veldig bra forhold. Så tror ikke hun misliker meg, vi har nnå ikke kranglet. Hun kommer til meg og sier alt og ingenting. Så det er nok ikke grunnen. Grunnen er nok søskene...som tar mye plass.. 

 

har litt lyst å bare si ja..uten å mukke..for jeg tror hun etterhvert vil innse at det gjerne ikke var så flott å bo hos far likevel. Men samtidig ikke.

 

mens faren har sittet i sofaen,har jeg lært henne å sykle,stå på ski,vørt på lekeplassen.. ja..d meste. Hatt våken nettene. Matet im natten..alt d der.. jeg har kranglet med faren npr han bodde her,pga jeg har vært uenig i hvirdan han har vært mot ungene, og da samtidig tatt kjeftingen fra han pga jeg gar det opp. Føler eg har fjort så mye for henne,og de 2 andre,mens faren har spvidt løftet en finger. Og den kjenner jeg og litt på nå. Jeg vil bare ikke miste henne..😔

[Tippemor]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vent å se litt. Når høsten kommer så er det pp ingen måte sikkert at jenta vil flytte. 

Tror det er lurt å ikke nekte henne- for da kan det bli krig og da skal hun iallefall flytte. Snakk med henne om hun har tenkt på skolen, venner, st det er øde? 

Dette er jeg sikker på at ordner seg! Enig med deg, ikke skill de

Anonymkode: 3af87...31a

Takk☺️❤️

 

Ja, jeg vil ha en prat med henne..men så er jeg og litt redd for om hun går videre til faren med det. Og at faren da mener jeg prøver å få henne til å endre mening. Jeg hadde en baktanke med d meste jeg fjorde,eller sa..i følge han. Hadde iallefall følelsen av d.men han sa såklart nei til det.

 

jeg tror egentlig at hun cil se fort at det ikke var så kjekt hos far likevel..men er jo samtidig redd for at hun kanskje ikke vil se det..

[Tippemor]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For all del ikke nekt henne. Si at hun er så stor at dette er hennes valg, men at hun også må tenke på konsekvensene av valget sitt. Det kan du hjelpe henne med, ved å minne henne på ting som venner og eventuell annen familie, begynne på ny skole, at det er øde og at far sannsynligvis ikke har mulighet for å kjøre så mye hit og dit pga sykdommen. Du kan også si at flytting ikke blir aktuelt før høsten uansett pga skole, men om hun fortsatt vil flytte da så har hun din velsignelse.

Kanskje hun vil starte på nytt med blanke ark og vil trives hos far, til tross for hans helsetilstand? 

Anonymkode: f45b6...1a6

Nei,jeg kan jo ikke nekte henne. Og det vil heg heller ikke gjøre...selv om jeg helst har lyst å binde henne fast😅

 

det vil ikke bli aktuelt før til høsten uasett,og det vet hun. 

 

Hvis hun trives der..da tenker jeg jo mye på søsken forholdet til de 2 andre..at det ikke vil bli noe særlig til søskenforhold. Grunnen til at jeg er mest redd fir det,er pga jeg har « mistet» min bror. Og føler meg alene uten å ha en bror å hendvende meg til...

[Tippemor]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gi det tid! Snakk masse med henne. Ikke bare nekt henne og si nei, men snakk med henne. Gi det god tid. Dette med at dere ikke er sammen og at far bor et annet sted er jo helt nytt, og det er klart at ett lojalt barn vil si at det vil bo hos far. Du har jo de andre barna, mens han ikke har noe, så enkelt tenker ett barn. Det er jo ikke sikkert at hun vil bo der når hun har vært på samvær noen helger, og ser for eksempel reisevei og at det kanskje blir mer jobb og ork enn hun har sett for seg. 

Det høres jo og ut som dere alle som en familie får det bedre når far er ute, så kanskje det er mer fristende å bo hjemme når hun ser hvordan det går da. 

I tillegg så er du moren, hun er trygg på deg, du er der for henne, og vil alltid ha e plass og et hjem til henne, det vet hun, og derfor er det ikke farlig om hun vil bo en stund for å prøve hos far.. Hun vet jo at hun har deg i bakhånd. 

Anonymkode: f8678...641

Gode og betryggende ord du kommer med☺️ Takk❤️

 

Ja, hun vet jeg er her uansett hva. Vi er veldig åpen med hverandre. Det er vi alle 5 egentlig. En åpen familie☺️ Noe jeg er veldig glad for. Hun kan si det hun vil,når hun vil. Hun skal vite at dørene alltid er åpen for henne❤️ 

 

Faren og jeg har og ett godt vennskap. Men uenige i mye, og spesielt dette med å skille ungene. For meg blir d å ødelegge ett bånd mellom 3 dyrebare skatter❤️

 

Jeg håper at tiden frem til høsten, kan få henne til å se at d ikke er så ideellt å flytte. Og jeg skal ikke påvirke på noen måte,bortsett fra å være en mamma jeg ikke har fått være før. Jeg slenger ikke drit im faren,og vil heller ikke gjøre det. Selv om d står i kø på tungen ofte🙈 men svelger det fort. Hun er glad i faren sin,og det skal jeg ikke ødelegge for henne.

[Tippemor]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

mulig at hun sier dette fordi hun er lei seg og vil ikke se at pappa blir alene.  Det som er viktig her er at hun gjør ikke det fordi faren vil at hun føler seg synd på han!

Anonymkode: 324b8...a94

Ja, det er og en mulighet. Men jeg tror det er mest pga sine søsken. Hun sa at hvis de bodde hos faren,ville hun bo hos meg. Så det er nok mest pga de.

[AnonymBruker]

Som de andre sier. La det være hennes valg, men gi henne gjerne din mening. At du synes det er trist at søskene splittes, at du vil savne henne og er redd det blir tøft med ny start på nytt sted. Men at du ikke vil stå i veien om det er dette hun vil. 

Også, om og når hun flytter så gjør henne klar over at hun kan ombestemme seg når som helst. Etter to timer, to uker eller to år. Hun har et hjem hos deg. 

Anonymkode: 4ff56...8cf

[Tippemor]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som de andre sier. La det være hennes valg, men gi henne gjerne din mening. At du synes det er trist at søskene splittes, at du vil savne henne og er redd det blir tøft med ny start på nytt sted. Men at du ikke vil stå i veien om det er dette hun vil. 

Også, om og når hun flytter så gjør henne klar over at hun kan ombestemme seg når som helst. Etter to timer, to uker eller to år. Hun har et hjem hos deg. 

Anonymkode: 4ff56...8cf

Takk☺️❤️

[EvaLena]

Dette må hun få velge selv. Kanskje det er spennende å prøve noe nytt, bo ett nytt sted, ny skole, nye venner. Uansett så kan det også skje at hun flytter tilbake til deg igjen, eller kanskje ikke. Hvem vet?

Jeg syns hun skal få lov

[AnonymBruker]

Går fint å splitte søsken. De vil alltid være søsken uansett.. du vil være mor, og far vil være far - uavhengig av hvem som bor hvor.

Jeg kjenner en søskenflokk på 6 der foreldrene gikk fra hverandre. En av de to eldste valgte å bli igjen "permanent " hos faren- den andre valgte å være bare hos mor og de yngste pendlet frem og tilbake ..

begge syntes det var digg å ha "alenetid" uten søsken.. 

om begge de to yngste har ADHD, så forstår jeg faktisk godt 12 åringen...

 

Vær obs på at i det du drar opp "han tenker bare på bidrag " kortet så forsvinner troverdigheten din - og du fremstår som om du bare tenker på bidrag..  er nok lurt å legge bort de tankene - og heller si til deg selv at bidrag ikke betyr noe..

Anonymkode: bce34...d0c

[Gravity]

On 23.1.2018 at 9:56 PM, Tippemor said:

vi er noe han og nevnte for 1,5-2 år siden, at hvis vi går fra hverandre,vil han ha henne. Hvirfor? Jo..for hun er enklest..og det har og garantert noe med barnebidraget å gjøre og...

Her ringte alarmbjella mi. Høyt. Det er ikke dette som skal være motivasjonen for å splitte søsken. "Jeg vil ha ett av barna og da skal jeg ha hun som er enklest å ha med å gjøre. De to andre er for slitsomme."

[AnonymBruker]

Skal sies at så lenge ungen er 12, har hun krav på å få velge selv. 

Anonymkode: abcbd...716

[AnonymBruker]

Akkurat det med å splitte søsken trenger ikke være negativt. Ikke alle søsken er positive for hverandre. 

En venninne "lot" for mange år siden den yngste sønnen sin flytte permanent til faren. Hun fikk mange negative reaksjoner og det hjalp ikke at hun forklarte at de ikke hadde det bra sammen. Begge guttene blomstret opp i hvert sitt hjem og er nå flotte fine gutter i tjueårene begge to.

Da jeg selv havnet i et lignende dilemma nettopp var det hennes vei som fikk meg til å innse at også mine barn ville ha det best i hvert sitt hjem. De er bare sammen en helg i måneden nå og det er nok for dem.

Anonymkode: 8be6a...f71

[WubWub]

Om jenta helst vil bo hos far så bør hun få lov til det uavhengig av at han er uføretrygdet. Å bruke dette imot han blir helt feil for meg.

Datteren liker jo åpenbart han til tross for at han er streng.

[funginger]

Man kan fint bo sammen og få et dårlig forhold til søsknene sine, så hvis hun vil flytte, burde hun få lov til det. Så lenge det ikke er fordi hun synes synd på sin far. Har hun sitt eget rom? Kanskje hun kan få rom lenger unna søsknene sine eller noe slikt? Mer tid alene? Kanskje kan du ta med søsknene på en aktivitet slik at hun kan være hjemme alene noen timer hver uke?