Dårlig magefølelse ang daten min

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uansett liksom? Så jeg bør forberede meg på å bli dumpet? 

Anonymkode: ed8fc...fa6

Nei, du bør heller lære deg å ta det med ro. Dette er for kaotisk.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men på hvilken måte? Det skal sies at jeg er usikker av natur altså, så det ligger nok mye hos meg også. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

Ja, det at du var så usikker og nølende i starten. Og nå er du tydeligvis høyt&lavt. 

Fokuser på å spise og drikke og sove, og ikke bli helt kaotisk og utpsyket nå.

Anonymkode: a25d6...239

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Stortroll skrev:

Jeg er faktisk enig med han. Flytting og avstand kan bli et reelt problem, og då er det jo bedre å ta den diskusjonen på forhånd. Jeg hadde nok oppført meg likt som han.

Og folkens; noen er faktisk utrulig heldig og har et nært, vennskapelig forhold med mødrene sine, forstår ikke hvorfor det er et varseltegm.

Ts virker til å avfeie hans behov for klarering av problemet. La han snakke om bekymringen sin. Er jo bedre å snakke om dette tidlig enn når dere er hodestups forelsket?

Enig!

Anonymkode: a25d6...239

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men han var jo helt med på å kutte kontakten den gangen, han var enig i å gjøre det slik. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

Ja, hva skulle han si da? 

Anonymkode: a25d6...239

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du bør heller lære deg å ta det med ro. Dette er for kaotisk.

Ja, det at du var så usikker og nølende i starten. Og nå er du tydeligvis høyt&lavt. 

Fokuser på å spise og drikke og sove, og ikke bli helt kaotisk og utpsyket nå.

Anonymkode: a25d6...239

Jeg prøver mitt beste. Sliter faktisk skikkelig. Trodde ikke jeg skulle bli slik denne gangen. Men ble det.. Er utrolig utålmodig og lite flink til å holde hodet kaldt. Men jeg har sagt til han at jeg har full forståelse for at han har mye å tenke på, selv om jeg syns det er vel tidlig å ta det nå, vi har kun kjent hverandre i 1,5 mnd. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hva skulle han si da? 

Anonymkode: a25d6...239

Altså, han hadde liksom tenkt ferdig sa han, og han var enig i at vi bare skulle avslutte det. Så det var jo en avgjørelse vi tok i fellesskap. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver mitt beste. Sliter faktisk skikkelig. Trodde ikke jeg skulle bli slik denne gangen. Men ble det.. Er utrolig utålmodig og lite flink til å holde hodet kaldt. Men jeg har sagt til han at jeg har full forståelse for at han har mye å tenke på, selv om jeg syns det er vel tidlig å ta det nå, vi har kun kjent hverandre i 1,5 mnd. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

Menn planlegger ofte før de møter deg. Ta deg en to ukers tid hvor du fokuserer på å slappe av og spise og tenke på hva du vil med fremtiden, så tar dere kontakt etter dette. Si bare fra til han at du er forelsket, men for hardt rammet til å tenke klart. 

Anonymkode: a25d6...239

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Altså, han hadde liksom tenkt ferdig sa han, og han var enig i at vi bare skulle avslutte det. Så det var jo en avgjørelse vi tok i fellesskap. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

Ja, men det var ikke det han ønsket seg, han følte seg vel bare avvist, og måtte komme på noe i farta.

Anonymkode: a25d6...239

[Jordbæra]

Han er bipolar om enn så mild, han ønsker ikke flytte vekk fra der han bor. Mulig det er for tidlig å tenke på for deg, men han kan reagere ganske sterkt på et brudd tenker jeg. Hvis han virkelig går inn for dette med deg og faller skikkelig. Og langt inn i forholdet står dere på stedet hvil fordi begge er låst til sine bosteder. Da kan det hende hans psyke går rett i bakken, mulig han allerede har erfart det og beskytter seg litt ekstra. 

Uansett hvor gammel han er så er det nok en grunn til at han prater med sin mor om dette. Hun forstår hvordan psyken hans fungerer og gir nok råd ut fra hva hun ser han kan takle.

Jeg syns du skal la han gå.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvordan var det da? 

Anonymkode: ed8fc...fa6

Hans mor var en STOR del av vår hverdag. Han måtte dra for å hjelpe henne, uansett hvilke andre planer vi hadde. Vi kunne ikke ha de gardinene eller det maleriet, fordi hans mor likte ikke den fargen. Vi kunne ikke spise sånn eller sånn, fordi hans mor mente det var usunt. Vi kunne ikke ha den eller den hobbyen, for hans mor mente det var fjollete. 

Osv. 

Anonymkode: 9ca2e...957

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Jordbæra skrev:

Han er bipolar om enn så mild, han ønsker ikke flytte vekk fra der han bor. Mulig det er for tidlig å tenke på for deg, men han kan reagere ganske sterkt på et brudd tenker jeg. Hvis han virkelig går inn for dette med deg og faller skikkelig. Og langt inn i forholdet står dere på stedet hvil fordi begge er låst til sine bosteder. Da kan det hende hans psyke går rett i bakken, mulig han allerede har erfart det og beskytter seg litt ekstra. 

Uansett hvor gammel han er så er det nok en grunn til at han prater med sin mor om dette. Hun forstår hvordan psyken hans fungerer og gir nok råd ut fra hva hun ser han kan takle.

Jeg syns du skal la han gå.

Han har allerede erfart er brudd og tok dette tungt, og ja moren hans vet hvordan han fungerer. Hva mener du med la han gå? 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[Jordbæra]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han har allerede erfart er brudd og tok dette tungt, og ja moren hans vet hvordan han fungerer. Hva mener du med la han gå? 

Anonymkode: ed8fc...fa6

Ikke kontakt han mer.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Jordbæra skrev:

Ikke kontakt han mer.

Seriøst? Vi snakker jo sammen hver eneste dag, enten på tlf eller pr mld... 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[Jordbæra]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Seriøst? Vi snakker jo sammen hver eneste dag, enten på tlf eller pr mld... 

Anonymkode: ed8fc...fa6

Hva er vitsen om psyken er ustabil, moren tar mye plass og ingen av dere egentlig vil flytte ene eller andre veien i fremtiden? Hva vil du da ha av dette?

[Kvinne87Rogaland]

Nå må du ta ett steg tilbake og puste med magen.

Når man er forelsket er man i en slags unntakstilstand. Og nå når han trekker seg litt tilbake, ligger det i vår natur å være enda mer PÅ. Fordi vi vil balansere det ut og er livredd for å miste. IKKE gjør det! Det har motsatt effekt. Det vet jeg, av egen erfaring.

Det du bør gjøre er å stå fast der du er. Gjør det klart at du liker han, men lev livet ditt slik du pleier. Gi han litt rom. Si at det er hans avgjørelse og du vil støtte han uansett. Når han merker at grepet hans om deg løsner litt, vil han mest sannsynlig komme tilbake.

Tålmodighet er en dyd.

 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Menn planlegger ofte før de møter deg. Ta deg en to ukers tid hvor du fokuserer på å slappe av og spise og tenke på hva du vil med fremtiden, så tar dere kontakt etter dette. Si bare fra til han at du er forelsket, men for hardt rammet til å tenke klart. 

Anonymkode: a25d6...239

Jammen det er jo ikke jeg som trenger å tenke på fremtiden? 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Jordbæra skrev:

Han er bipolar om enn så mild, han ønsker ikke flytte vekk fra der han bor. Mulig det er for tidlig å tenke på for deg, men han kan reagere ganske sterkt på et brudd tenker jeg. Hvis han virkelig går inn for dette med deg og faller skikkelig. Og langt inn i forholdet står dere på stedet hvil fordi begge er låst til sine bosteder. Da kan det hende hans psyke går rett i bakken, mulig han allerede har erfart det og beskytter seg litt ekstra. 

Uansett hvor gammel han er så er det nok en grunn til at han prater med sin mor om dette. Hun forstår hvordan psyken hans fungerer og gir nok råd ut fra hva hun ser han kan takle.

Jeg syns du skal la han gå.

Hvor bor man i landet dersom 1,5 time unna er "lang" avstand? Hvis han eventuelt flytter til TS, kan han besøke mora hver eneste helg om han så vil. Jeg bor forøvrig 45 minutter unna mine foreldre, det er i samme by... En del her har hytte 1,5 t unna der de er hver eneste helg. Hvis det er et poeng å bo nær mamma tror jeg ikke hans bipolaritet er "mild", da takler han nok brudd i rutiner temmelig dårlig. 

Anonymkode: 9d893...9f9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Nå må du ta ett steg tilbake og puste med magen.

Når man er forelsket er man i en slags unntakstilstand. Og nå når han trekker seg litt tilbake, ligger det i vår natur å være enda mer PÅ. Fordi vi vil balansere det ut og er livredd for å miste. IKKE gjør det! Det har motsatt effekt. Det vet jeg, av egen erfaring.

Det du bør gjøre er å stå fast der du er. Gjør det klart at du liker han, men lev livet ditt slik du pleier. Gi han litt rom. Si at det er hans avgjørelse og du vil støtte han uansett. Når han merker at grepet hans om deg løsner litt, vil han mest sannsynlig komme tilbake.

Tålmodighet er en dyd.

 

Jeg prøver så godt jeg kan. Syns det er vanskelig å forholde meg til hvor mye kontakt vi skal ha,ettersom det plutselig har forandret seg skikkelig. Vanskelig å ikke ta kontakt, men jeg har også brent meg før på å pushe på for mye. Så prøver å holde igjen. Hvordan  kan jeg fremstå som avslappet men fortsatt interessert da? Vil jo ikke fremstå som avvisende heller. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jammen det er jo ikke jeg som trenger å tenke på fremtiden? 

Anonymkode: ed8fc...fa6

Hør på de som sier du skal roe ned nå. Det blir for kaotisk for meg. Du trenger absolutt å tenke på fremtiden. Du har barn!

Anonymkode: a25d6...239

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor bor man i landet dersom 1,5 time unna er "lang" avstand? Hvis han eventuelt flytter til TS, kan han besøke mora hver eneste helg om han så vil. Jeg bor forøvrig 45 minutter unna mine foreldre, det er i samme by... En del her har hytte 1,5 t unna der de er hver eneste helg. Hvis det er et poeng å bo nær mamma tror jeg ikke hans bipolaritet er "mild", da takler han nok brudd i rutiner temmelig dårlig. 

Anonymkode: 9d893...9f9

Det er det jeg tenker også.. 1, 5 t er ingenting.. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[Jordbæra]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor bor man i landet dersom 1,5 time unna er "lang" avstand? Hvis han eventuelt flytter til TS, kan han besøke mora hver eneste helg om han så vil. Jeg bor forøvrig 45 minutter unna mine foreldre, det er i samme by... En del her har hytte 1,5 t unna der de er hver eneste helg. Hvis det er et poeng å bo nær mamma tror jeg ikke hans bipolaritet er "mild", da takler han nok brudd i rutiner temmelig dårlig. 

Anonymkode: 9d893...9f9

Har ingenting å si for deg og meg så lenge han syns avstanden er for mye.

Endret 23. januar 2018 av Jordbæra