Dårlig magefølelse ang daten min

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger litt råd eller bare en peptalk.. Jeg var i starten av desember ute med en mann på date etter å ha chattet et par uker via snap /tinder. Jeg var i utgangspunktet ikke interessert å i å møte han og avslo dette iallefall en gang, fordi min tidligere erfaring med tinder-dates ikke var så bra. Jeg bestemte meg allikevel for å møte han en lørdag etter å ha tekstet litt, og tenkte sånn  hvorfor ikke. Jeg har to barn og bor på et småbruk ca 1,5 time unna han med bil. Vi møttes og det lå i kortene at vi skulle sove sammen. Han hentet meg og det var igrunn umiddelbart god kjemi mellom oss, vi gikk ut og åt, tok oss en tur på pub før vi overnattet sammen på et hotell. Hadde fantastisk sex og vi lå til langt på dag etterpå og skravlet.han kjørte meg hjem og jeg fikk sms umiddelbart etter at han var kommet hjem, hvor han skrev at han koste seg skikkelig og virkelig håpet vi kunne møtes igjen. Jeg var egentlig litt usikker på hva jeg ville, men kom frem til at det hadde jeg jo lyst til, og svarte dette. Vi chattet mye, og et par dager etter at vi møttes første gangen begynte han å snakke om at han hadde begynt å tenke litt på avstanden oss i mellom og at han var veldig skeptisk til dette med flytting. Jeg syns det var altfor tidlig å ta det opp, men vi kom frem til å bare kutte kontakten pga dette. Jeg syns egentlig det var veldig kjipt, og etter et par dager sendte jeg han en sms hvor jeg forklarte mitt sure svar på snap, som var i affekt , og at jeg egentlig hadde det superfint med han. Han svarte tilbake at han tenkte veldig mye på meg, og lurte på om jeg ville møte han igjen. Etter dette har vi møttes tilsammen 7 ganger og vi har virkelig kost oss sammen. Han har sagt til meg at han er mild bipolar, men at det ikke er noe han merker noe til. Han har i likhet med meg et litt dårlig forhold bak seg. Etter Den 6. Daten vår var jeg veldig usikker på hva jeg tenkte og følte. Men at jeg ville se hsn igjen. Vi hadde avtalt og møtes lørdag som var og jeg begynte å føle på at han var mer lunken på sms og snap en hsn ellers har vært. Han har alltid vært veldig på og tidlig ute med å si at han er blitt forelsket i meg og vi har sextet og tekstet veldig masse. På lørdag ville han plutselig ikke  komme allikevel, og brukte noe som jeg mistenkte var en unskyldning. Jeg konfrontere han direkte med dette og følte at det var ugler i mosen. Da innrømte han at alt dette med avstand og alt la en demper på ting. Han har en mor som syns jeg bor for langt unna, og han er bekymret for å flytte unna venner, jobb og familie. Vi snakket veldig lenge og jeg kjente jeg ble lei meg og redd fordi han hørtes veldig ut som han ville kutte ut alt. Jeg prøvde å gi han litt perspektiv på ting, og si at alt det praktiske er det altfor tidlig å diskutere på nåværende tidspunkt. Og det er det jo virkelig! Vi kom frem til at han skulle komme en tur allikevel, og han sa med en gang han kom til meg at det føltes utrolig godt,og vi pratet masse sammen. Han sier han føler seg hjemme hos meg, og veldig trygg og rolig sammen med meg. Han overnattet, og vi lagde lang frokost sammen, og hadde verdens beste sex. Han sier direkte til meg at jeg er akkurat sånn  hsn ser for seg en kjæreste, og sendte snap til kompisen hvor det stod "drømmedame". Etter at han var hos meg den siste gangen kjenner jeg skikkelig på at JEG er forelsket. MEN nå syns jeg han har blitt skikkelig lunken på snap og meldinger, i går kveld bare sovnet han f. Eks. Det skal sies at han har en veldig travel jobb, lederstilling og mye å gjøre. Han sendte forøvrig melding på morgenen og sa at han hadde sovnet, ønsket meg en fin dag og at han tenkte masse på meg også. Jeg klarer ikke stole på han nå etter unskyldningen han kom med forrige gang da han egentlig var veldig usikker. Jeg går med kronisk klump i magen og et forbedret på at han dumper meg nå og vil kutte ut alt. Jeh blir egentlig ganske forvirra av han, for han snakker så mye frem i tid, og har vært så veldig på med å vise interesse og slik, til å bli stillere nå. Syns det er så vondt og slet faktisk med å sove i natt. Jeg tror nok han tenker masse på hele den flyttegreia, og jeg tror kanskje han bare mister interessen nå.. Jeg har ikke mast eller vært veldig på i ett hele tatt, for jeg vil ikke skremme ham bort om ham er usikker og trenger å tenke. Det virker som han minnes på hvor fint vi har det når vi er sammen, men at når han er i sitt miljø igjen så blir han usikker.. Det er rett og slett jævlig, og tanken på å ikke se han igjen er faktisk ganske fæl.. Hvordan skal jeg klare å holde hodet kaldt nå og unngå å skremme han bort? Har en så vond magefølelse, men den kan jo like gjerne komme av at jeg har opplevd lignende før.. Føler at jeg ikke bør konfrontere han med noenting, for jeg regner liksom med at han kommer litt tilbake om han er Intr. Vi har veldig mange felles synspunkter og verdier, og er igrunn enig i at vi kunne fungert bra i et forhold.. Dette er det hele tiden han som har gått i bresjen for og hevdet og tatt opp.. Så hvorfor backe ut nå? Skikkelig trist egentlig. Fikk snapchat i stad etter at jeg skrev at jeg tenkte på han mens jeg koste meg, og i slike tilfeller pleier han å være veeldig ivrig, men skrev bare ååååå. Også ønsket han meg god vakt på jobb. Han er ivrig på sex, så jeg blir skeptisk nå. Føler meg som en fjortis som et så opptatt av sms og snap, men det er jo slik vi har kommunisert hittil. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han har en mor som syns jeg bor for langt unna,

Mora? Seriøst?? Hvor gammel sa du han var? Ringer ett par bjeller her.

 

Han virker utstabil (han var bipolar sa du?), men lar seg styre av muligheten for sex virker det som...

Anonymkode: 02dac...27d

[AnonymBruker]

Er det en ny trend å ikke bruke avsnitt? 

Anonymkode: e269f...1c0

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg trenger litt råd eller bare en peptalk.. Jeg var i starten av desember ute med en mann på date etter å ha chattet et par uker via snap /tinder. Jeg var i utgangspunktet ikke interessert å i å møte han og avslo dette iallefall en gang, fordi min tidligere erfaring med tinder-dates ikke var så bra. Jeg bestemte meg allikevel for å møte han en lørdag etter å ha tekstet litt, og tenkte sånn  hvorfor ikke. Jeg har to barn og bor på et småbruk ca 1,5 time unna han med bil. Vi møttes og det lå i kortene at vi skulle sove sammen. Han hentet meg og det var igrunn umiddelbart god kjemi mellom oss, vi gikk ut og åt, tok oss en tur på pub før vi overnattet sammen på et hotell. Hadde fantastisk sex og vi lå til langt på dag etterpå og skravlet.han kjørte meg hjem og jeg fikk sms umiddelbart etter at han var kommet hjem, hvor han skrev at han koste seg skikkelig og virkelig håpet vi kunne møtes igjen. Jeg var egentlig litt usikker på hva jeg ville, men kom frem til at det hadde jeg jo lyst til, og svarte dette. Vi chattet mye, og et par dager etter at vi møttes første gangen begynte han å snakke om at han hadde begynt å tenke litt på avstanden oss i mellom og at han var veldig skeptisk til dette med flytting. Jeg syns det var altfor tidlig å ta det opp, men vi kom frem til å bare kutte kontakten pga dette. Jeg syns egentlig det var veldig kjipt, og etter et par dager sendte jeg han en sms hvor jeg forklarte mitt sure svar på snap, som var i affekt , og at jeg egentlig hadde det superfint med han. Han svarte tilbake at han tenkte veldig mye på meg, og lurte på om jeg ville møte han igjen. Etter dette har vi møttes tilsammen 7 ganger og vi har virkelig kost oss sammen. Han har sagt til meg at han er mild bipolar, men at det ikke er noe han merker noe til. Han har i likhet med meg et litt dårlig forhold bak seg. Etter Den 6. Daten vår var jeg veldig usikker på hva jeg tenkte og følte. Men at jeg ville se hsn igjen. Vi hadde avtalt og møtes lørdag som var og jeg begynte å føle på at han var mer lunken på sms og snap en hsn ellers har vært. Han har alltid vært veldig på og tidlig ute med å si at han er blitt forelsket i meg og vi har sextet og tekstet veldig masse. På lørdag ville han plutselig ikke  komme allikevel, og brukte noe som jeg mistenkte var en unskyldning. Jeg konfrontere han direkte med dette og følte at det var ugler i mosen. Da innrømte han at alt dette med avstand og alt la en demper på ting. Han har en mor som syns jeg bor for langt unna, og han er bekymret for å flytte unna venner, jobb og familie. Vi snakket veldig lenge og jeg kjente jeg ble lei meg og redd fordi han hørtes veldig ut som han ville kutte ut alt. Jeg prøvde å gi han litt perspektiv på ting, og si at alt det praktiske er det altfor tidlig å diskutere på nåværende tidspunkt. Og det er det jo virkelig! Vi kom frem til at han skulle komme en tur allikevel, og han sa med en gang han kom til meg at det føltes utrolig godt,og vi pratet masse sammen. Han sier han føler seg hjemme hos meg, og veldig trygg og rolig sammen med meg. Han overnattet, og vi lagde lang frokost sammen, og hadde verdens beste sex. Han sier direkte til meg at jeg er akkurat sånn  hsn ser for seg en kjæreste, og sendte snap til kompisen hvor det stod "drømmedame". Etter at han var hos meg den siste gangen kjenner jeg skikkelig på at JEG er forelsket. MEN nå syns jeg han har blitt skikkelig lunken på snap og meldinger, i går kveld bare sovnet han f. Eks. Det skal sies at han har en veldig travel jobb, lederstilling og mye å gjøre. Han sendte forøvrig melding på morgenen og sa at han hadde sovnet, ønsket meg en fin dag og at han tenkte masse på meg også. Jeg klarer ikke stole på han nå etter unskyldningen han kom med forrige gang da han egentlig var veldig usikker. Jeg går med kronisk klump i magen og et forbedret på at han dumper meg nå og vil kutte ut alt. Jeh blir egentlig ganske forvirra av han, for han snakker så mye frem i tid, og har vært så veldig på med å vise interesse og slik, til å bli stillere nå. Syns det er så vondt og slet faktisk med å sove i natt. Jeg tror nok han tenker masse på hele den flyttegreia, og jeg tror kanskje han bare mister interessen nå.. Jeg har ikke mast eller vært veldig på i ett hele tatt, for jeg vil ikke skremme ham bort om ham er usikker og trenger å tenke. Det virker som han minnes på hvor fint vi har det når vi er sammen, men at når han er i sitt miljø igjen så blir han usikker.. Det er rett og slett jævlig, og tanken på å ikke se han igjen er faktisk ganske fæl.. Hvordan skal jeg klare å holde hodet kaldt nå og unngå å skremme han bort? Har en så vond magefølelse, men den kan jo like gjerne komme av at jeg har opplevd lignende før.. Føler at jeg ikke bør konfrontere han med noenting, for jeg regner liksom med at han kommer litt tilbake om han er Intr. Vi har veldig mange felles synspunkter og verdier, og er igrunn enig i at vi kunne fungert bra i et forhold.. Dette er det hele tiden han som har gått i bresjen for og hevdet og tatt opp.. Så hvorfor backe ut nå? Skikkelig trist egentlig. Fikk snapchat i stad etter at jeg skrev at jeg tenkte på han mens jeg koste meg, og i slike tilfeller pleier han å være veeldig ivrig, men skrev bare ååååå. Også ønsket han meg god vakt på jobb. Han er ivrig på sex, så jeg blir skeptisk nå. Føler meg som en fjortis som et så opptatt av sms og snap, men det er jo slik vi har kommunisert hittil. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

Kjære vene, har du ikke hørt om avsnitt? Dette orker jeg ikke lese.

Anonymkode: 97016...0fc

[AnonymBruker]

En som lar seg styre av mora si hadde jeg ikke orket. Det beste er å være ærlig og tydelig på hva du føler, tenker og mener. 

Anonymkode: 1edbc...98e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg trenger litt råd eller bare en peptalk.

Jeg var i starten av desember ute med en mann på date etter å ha chattet et par uker via Snap /Tinder. Jeg var i utgangspunktet ikke interessert i å møte han og avslo dette iallefall en gang, fordi min tidligere erfaring med Tinder-dates ikke var så bra. Jeg bestemte meg allikevel for å møte han en lørdag etter å ha tekstet litt, og tenkte sånn: hvorfor ikke. Jeg har to barn og bor på et småbruk ca. 1,5 time unna han med bil. Vi møttes, og det lå i kortene at vi skulle sove sammen. Han hentet meg og det var i grunnen umiddelbart god kjemi mellom oss. Vi gikk ut og åt, tok oss en tur på pub før vi overnattet sammen på et hotell. Hadde fantastisk sex og vi lå til langt på dag etterpå og skravlet. Han kjørte meg hjem og jeg fikk sms umiddelbart etter at han var kommet hjem, hvor han skrev at han koste seg skikkelig og virkelig håpet vi kunne møtes igjen. Jeg var egentlig litt usikker på hva jeg ville, men kom frem til at det hadde jeg jo lyst til, og svarte dette.

Vi chattet mye, og et par dager etter at vi møttes første gangen begynte han å snakke om at han hadde begynt å tenke litt på avstanden oss i mellom og at han var veldig skeptisk til dette med flytting. Jeg syns det var altfor tidlig å ta det opp, men vi kom frem til å bare kutte kontakten pga dette. Jeg syns egentlig det var veldig kjipt, og etter et par dager sendte jeg han en sms hvor jeg forklarte mitt sure svar på Snap, som var i affekt , og at jeg egentlig hadde det superfint med han. Han svarte tilbake at han tenkte veldig mye på meg, og lurte på om jeg ville møte han igjen.

Etter dette har vi møttes tilsammen 7 ganger og vi har virkelig kost oss sammen. Han har sagt til meg at han er mild bipolar, men at det ikke er noe han merker noe til. Han har i likhet med meg et litt dårlig forhold bak seg. Etter den 6. daten vår var jeg veldig usikker på hva jeg tenkte og følte. Men kom til at jeg ville se han igjen.

Vi hadde avtalt å møtes lørdag som var og jeg begynte å føle på at han var mer lunken på sms og Snap en han ellers har vært. Han har alltid vært veldig på, og tidlig ute med å si at han er blitt forelsket i meg, og vi har sextet og tekstet veldig masse. På lørdag ville han plutselig ikke  komme allikevel, og brukte noe som jeg mistenkte var en unskyldning.

Jeg konfrontere han direkte med dette og følte at det var ugler i mosen. Da innrømte han at alt dette med avstand og alt la en demper på ting. Han har en mor som syns jeg bor for langt unna, og han er bekymret for å flytte unna venner, jobb og familie. Vi snakket veldig lenge og jeg kjente jeg ble lei meg og redd fordi han hørtes veldig ut som han ville kutte ut alt. Jeg prøvde å gi han litt perspektiv på ting, og si at alt det praktiske er det altfor tidlig å diskutere på nåværende tidspunkt. Og det er det jo virkelig!

Vi kom frem til at han skulle komme en tur allikevel, og han sa med en gang han kom til meg at det føltes utrolig godt, og vi pratet masse sammen. Han sier han føler seg hjemme hos meg, og veldig trygg og rolig sammen med meg. Han overnattet, og vi lagde lang frokost sammen, og hadde verdens beste sex. Han sier direkte til meg at jeg er akkurat sånn  han ser for seg en kjæreste, og sendte Snap til kompisen hvor det stod "drømmedame". Etter at han var hos meg den siste gangen kjenner jeg skikkelig på at JEG er forelsket.

MEN nå syns jeg han har blitt skikkelig lunken på Snap og meldinger, i går kveld bare sovnet han f.eks. Det skal sies at han har en veldig travel jobb, lederstilling og mye å gjøre. Han sendte forøvrig melding på morgenen og sa at han hadde sovnet, ønsket meg en fin dag og at han tenkte masse på meg også.

Jeg klarer ikke stole på han nå etter unskyldningen han kom med forrige gang da han egentlig var veldig usikker. Jeg går med kronisk klump i magen og et forbedret på at han dumper meg nå og vil kutte ut alt. Jeh blir egentlig ganske forvirra av han, for han snakker så mye frem i tid, og har vært så veldig på med å vise interesse og slik, til å bli stillere nå. Syns det er så vondt og slet faktisk med å sove i natt. Jeg tror nok han tenker masse på hele den flyttegreia, og jeg tror kanskje han bare mister interessen nå.. .

Jeg har ikke mast eller vært veldig på i ett hele tatt, for jeg vil ikke skremme ham bort om ham er usikker og trenger å tenke. Det virker som han minnes på hvor fint vi har det når vi er sammen, men at når han er i sitt miljø igjen så blir han usikker. Det er rett og slett jævlig, og tanken på å ikke se han igjen er faktisk ganske fæl...

Hvordan skal jeg klare å holde hodet kaldt nå og unngå å skremme han bort? Har en så vond magefølelse, men den kan jo like gjerne komme av at jeg har opplevd lignende før.. Føler at jeg ikke bør konfrontere han med noenting, for jeg regner liksom med at han kommer litt tilbake om han er interessert. Vi har veldig mange felles synspunkter og verdier, og er igrunn enig i at vi kunne fungert bra i et forhold. Dette er det hele tiden han som har gått i bresjen for og hevdet og tatt opp... Så hvorfor backe ut nå? Skikkelig trist egentlig.

Fikk snapchat i stad etter at jeg skrev at jeg tenkte på han mens jeg koste meg, og i slike tilfeller pleier han å være veeldig ivrig, men skrev bare ååååå. Også ønsket han meg god vakt på jobb. Han er ivrig på sex, så jeg blir skeptisk nå. Føler meg som en fjortis som et så opptatt av sms og snap, men det er jo slik vi har kommunisert hittil. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

Ordnet det for deg.

Anonymkode: 9d893...9f9

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje du har skapt dette selv. Han virker impulsiv og kanskje hakket mer ustabil og bipolar enn han seg selv liker å tro. Jeg tror du drepte ting litt med å være så vinglete i starten, skapte usikkerhet hos han der han tok det ned et par hakk og vurderte ting mer rasjonelt enn den første innskytelsen: diskutert deg med mora, avstand osv. Ellers tror jeg du oppnår mer med å ikke si noe, og se om han kommer på banen igjen, enn å sende tacky meldinger.

Anonymkode: ce8b9...a15

[AnonymBruker]

Beklager lang tekst, glemte å lage avsnitt. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror kanskje du har skapt dette selv. Han virker impulsiv og kanskje hakket mer ustabil og bipolar enn han seg selv liker å tro. Jeg tror du drepte ting litt med å være så vinglete i starten, skapte usikkerhet hos han der han tok det ned et par hakk og vurderte ting mer rasjonelt enn den første innskytelsen: diskutert deg med mora, avstand osv. Ellers tror jeg du oppnår mer med å ikke si noe, og se om han kommer på banen igjen, enn å sende tacky meldinger.

Anonymkode: ce8b9...a15

Men på hvilken måte kan jeg ha skapt dette selv? Jeg var igrunn ikke så vinglete i starten da,bare at jeg ikke ville møte han et par ganger, men han visste jo hvorfor. Og da vi kuttet kontakten var det på bakgrunn av at han var så voldsomt skeptisk til hele greia.. Jeg vil ikke sende noe tacky nei, han har hele tiden vært initiativrik og opptatt av mine behov, interesser, så jeg forventer jo at han skal fortsette å være sånn. Best å bare trekke seg litt unna? Jeg mister jo matlysten og alt av dette.... 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mora? Seriøst?? Hvor gammel sa du han var? Ringer ett par bjeller her.

 

Han virker utstabil (han var bipolar sa du?), men lar seg styre av muligheten for sex virker det som...

Anonymkode: 02dac...27d

Jeg har også mistenkt at det er sex som styrer interessen. Han har sagt selv at han er veldig glad i sex..Han er 28 og jeg er 32.Jeg er også ganske skeptisk til at han lytter så mye til henne, selv om jeg syns det er flott at han har et godt forhold til familie altså.. Men redd for at det tar overhånd.. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[Gjest Catalina Culès]

Stol alltid på magefølelsen!

[Stortroll]

Jeg er faktisk enig med han. Flytting og avstand kan bli et reelt problem, og då er det jo bedre å ta den diskusjonen på forhånd. Jeg hadde nok oppført meg likt som han.

Og folkens; noen er faktisk utrulig heldig og har et nært, vennskapelig forhold med mødrene sine, forstår ikke hvorfor det er et varseltegm.

Ts virker til å avfeie hans behov for klarering av problemet. La han snakke om bekymringen sin. Er jo bedre å snakke om dette tidlig enn når dere er hodestups forelsket?

[AnonymBruker]

Har tidligere vært sammen med en som lot mor påvirke enhver avgjørelse. Det anbefales ikke. 

Anonymkode: 9ca2e...957

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Stortroll skrev:

Jeg er faktisk enig med han. Flytting og avstand kan bli et reelt problem, og då er det jo bedre å ta den diskusjonen på forhånd. Jeg hadde nok oppført meg likt som han.

Og folkens; noen er faktisk utrulig heldig og har et nært, vennskapelig forhold med mødrene sine, forstår ikke hvorfor det er et varseltegm.

Ts virker til å avfeie hans behov for klarering av problemet. La han snakke om bekymringen sin. Er jo bedre å snakke om dette tidlig enn når dere er hodestups forelsket?

Jeg syns det er flott at han har et godt forhold til moren sin, vi deler den verdien,det har jeg også sagt til han. Jeg har har lyttet til han hver gang han har nevnt det, og føler jeg har vært forståelsesfull, noe han også har sagt han syns jeg er. Det jeg syns er vanskelig her er at han har sagt rett ut til meg at jeg er drømmejenta hans, og at han er ganske sikker på at vi hadde fått et fint forhold. Det her blir lei meg for er at det sitter så langt inne hos han å flytye, til og med om man finner ekte kjærlighet. Jeg for mitt vedkommende syns det blir for dumt å avbryte noe som er så fint som det vi har nå. Han er jo veldig enig i at det er noe unikt. Og å skulle kaste alt det på båten pga 1,5 t i bil, er ikke det drøyt da? Og i følge han selv så har han falt for meg, hvilket også har for han.. Kanskje det bare var for impulsivt og at han ikke mener det allikevel. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har tidligere vært sammen med en som lot mor påvirke enhver avgjørelse. Det anbefales ikke. 

Anonymkode: 9ca2e...957

Hvordan var det da? 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Calandria skrev:

Stol alltid på magefølelsen!

Uansett liksom? Så jeg bør forberede meg på å bli dumpet? 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror kanskje du har skapt dette selv. Han virker impulsiv og kanskje hakket mer ustabil og bipolar enn han seg selv liker å tro. Jeg tror du drepte ting litt med å være så vinglete i starten, skapte usikkerhet hos han der han tok det ned et par hakk og vurderte ting mer rasjonelt enn den første innskytelsen: diskutert deg med mora, avstand osv. Ellers tror jeg du oppnår mer med å ikke si noe, og se om han kommer på banen igjen, enn å sende tacky meldinger.

Anonymkode: ce8b9...a15

Enig. Det var deg, ts, som skapte denne usikkerheten.

Anonymkode: a25d6...239

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men på hvilken måte kan jeg ha skapt dette selv? Jeg var igrunn ikke så vinglete i starten da,bare at jeg ikke ville møte han et par ganger, men han visste jo hvorfor. Og da vi kuttet kontakten var det på bakgrunn av at han var så voldsomt skeptisk til hele greia.. Jeg vil ikke sende noe tacky nei, han har hele tiden vært initiativrik og opptatt av mine behov, interesser, så jeg forventer jo at han skal fortsette å være sånn. Best å bare trekke seg litt unna? Jeg mister jo matlysten og alt av dette.... 

Anonymkode: ed8fc...fa6

Selv om han visste hvorfor, så er det å avlyse en måte å si at du ikke likte han så godt. Les første del av innlegget ditt, så ser du kanskje hva vi mener?

Anonymkode: a25d6...239

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Det var deg, ts, som skapte denne usikkerheten.

Anonymkode: a25d6...239

Men på hvilken måte? Det skal sies at jeg er usikker av natur altså, så det ligger nok mye hos meg også. 

Anonymkode: ed8fc...fa6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selv om han visste hvorfor, så er det å avlyse en måte å si at du ikke likte han så godt. Les første del av innlegget ditt, så ser du kanskje hva vi mener?

Anonymkode: a25d6...239

Men han var jo helt med på å kutte kontakten den gangen, han var enig i å gjøre det slik. 

Anonymkode: ed8fc...fa6