Kollega

[AnonymBruker]

Vi er to jenter på jobben, resten er menn. Fra dagen min kollega begynte har hun vært småufyslig mot meg. Hun kan til tider ignorere meg totalt, unngå å svare meg, later som hun ikke hører når jeg prater til hun, kritiserer det jeg gjør, himler med øynene osv. Jeg tok det opp med hun for over ett år siden, jeg spurte hun på en hyggelig måte om det var noe jeg gjorde som var grunn til oppførselen hennes. Da sa hun nei på en krass måte og gikk. Ting bedret seg ikke, og jeg strakk meg ekstra langt for å prøve å lette stemningen. Jeg inviterte hun hjem på venninne kveld (har skjønt at hun ikke har så mange venninner). Jeg skryter når hun gjør noe bra på jobb, jeg lan kommentere "så fin du var på håret idag" osv. Jeg sier alltid hei, men blir som regel oversett. Jeg kjenner det begynner å tære på trivselen min på jobb. Jeg har tatt det opp med daglig leder som vil ta en prat med hun om ikke ting bedrer deg snart. Hun er ekstremt hyggelig mot alle mannfolka på jobb, især med sjefen. Jeg har fått god kontakt med en mannlig kollega, nå i det siste har hun vært veldig på han. Jeg tror jeg begynner å skjønne greia hennes. Men jeg er for gammel til sånt. Jeg blir psykisk sliten og nedbrutt av oppførselen hennes og prøver så godt det lar seg gjøre å ta avstand fra hun. Jeg er alltid hyggelig og sier hei, men jeg har begynt å trekke meg mer og mer unna. Er det riktig å gjøre? Jeg forholder eg til hun saklig på jobb, men utover det er jeg ikke noe interessert i å ha så te med hun å gjøre. Jeg slettet hun fra sosiale medier (muligens barnslig av meg) men jeg blir bare i dårlig humør av hele hun. Jeg har prøvd å få til en god tone, men det blir glatt avvist. Noen som har noen tips til å klare å heve seg over oppførselen og kunne gå på jobb og ha det trivelig? Jeg føler meg så dum når hun stadig rakker ned på det jeg gjør, himler med øynene når jeg kommer med innspill og ideer (som de andre syntes er bra) ikke får et "hei" eller "hade" tilbake. Og generelt har en nedlatende tone til meg. 

Synd at hun alene skal klare å forsure arbeidsdagen min til tross for god tone og vennskap med de andre kollegene. Noen som har vært i lignende situasjoner på jobb og hvordan håndterte dere det?

Anonymkode: 926f1...4aa

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er to jenter på jobben, resten er menn. Fra dagen min kollega begynte har hun vært småufyslig mot meg. Hun kan til tider ignorere meg totalt, unngå å svare meg, later som hun ikke hører når jeg prater til hun, kritiserer det jeg gjør, himler med øynene osv. Jeg tok det opp med hun for over ett år siden, jeg spurte hun på en hyggelig måte om det var noe jeg gjorde som var grunn til oppførselen hennes. Da sa hun nei på en krass måte og gikk. Ting bedret seg ikke, og jeg strakk meg ekstra langt for å prøve å lette stemningen. Jeg inviterte hun hjem på venninne kveld (har skjønt at hun ikke har så mange venninner). Jeg skryter når hun gjør noe bra på jobb, jeg lan kommentere "så fin du var på håret idag" osv. Jeg sier alltid hei, men blir som regel oversett. Jeg kjenner det begynner å tære på trivselen min på jobb. Jeg har tatt det opp med daglig leder som vil ta en prat med hun om ikke ting bedrer deg snart. Hun er ekstremt hyggelig mot alle mannfolka på jobb, især med sjefen. Jeg har fått god kontakt med en mannlig kollega, nå i det siste har hun vært veldig på han. Jeg tror jeg begynner å skjønne greia hennes. Men jeg er for gammel til sånt. Jeg blir psykisk sliten og nedbrutt av oppførselen hennes og prøver så godt det lar seg gjøre å ta avstand fra hun. Jeg er alltid hyggelig og sier hei, men jeg har begynt å trekke meg mer og mer unna. Er det riktig å gjøre? Jeg forholder eg til hun saklig på jobb, men utover det er jeg ikke noe interessert i å ha så te med hun å gjøre. Jeg slettet hun fra sosiale medier (muligens barnslig av meg) men jeg blir bare i dårlig humør av hele hun. Jeg har prøvd å få til en god tone, men det blir glatt avvist. Noen som har noen tips til å klare å heve seg over oppførselen og kunne gå på jobb og ha det trivelig? Jeg føler meg så dum når hun stadig rakker ned på det jeg gjør, himler med øynene når jeg kommer med innspill og ideer (som de andre syntes er bra) ikke får et "hei" eller "hade" tilbake. Og generelt har en nedlatende tone til meg. 

Synd at hun alene skal klare å forsure arbeidsdagen min til tross for god tone og vennskap med de andre kollegene. Noen som har vært i lignende situasjoner på jobb og hvordan håndterte dere det?

Anonymkode: 926f1...4aa

Ser det ble mye skrivefeil. Håper dere forstår hva som skal stå. Telefon driver å endrer ordene.

Anonymkode: 926f1...4aa

[VoodooChild]

Det er jo helt åpenbart hvorfor hun ikke liker deg. Før var hun alene på jobb med alle mennene, nå har hun fått konkurranse.

Jeg har ikke andre tips enn å bare ikke la henne forsure dagen din. Det kan du styre litt selv. Hvorfor skal du hele tiden prøve å være/bli venner med henne? Bare overse henne. Bare ta kontakt hvis du må, hvis det har med jobb å gjøre.

Hygg deg med de andre kollegaene dine. La hun være sur. 

Ser de andre hvordan hun oppfører seg mot deg?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, VoodooChild skrev:

Det er jo helt åpenbart hvorfor hun ikke liker deg. Før var hun alene på jobb med alle mennene, nå har hun fått konkurranse.

Jeg har ikke andre tips enn å bare ikke la henne forsure dagen din. Det kan du styre litt selv. Hvorfor skal du hele tiden prøve å være/bli venner med henne? Bare overse henne. Bare ta kontakt hvis du må, hvis det har med jobb å gjøre.

Hygg deg med de andre kollegaene dine. La hun være sur. 

Ser de andre hvordan hun oppfører seg mot deg?

Det ser jo ut som hun begynte etter TS?

Anonymkode: 986f1...c22

[VoodooChild]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det ser jo ut som hun begynte etter TS?

Anonymkode: 986f1...c22

Ah, det fikk jeg ikke med meg. Uansett, jeg er ganske sikker på at grunnen er den samme.. Hun er vel vant med å få all oppmerksomhet selv.

[AnonymBruker]

Dropp å forsøke å være venninne med henne.

Kanskje er hun ikke en jentejente som er så opptatt av venninnekvelder. Kanskje synes hun det er slitsomt at dere liksom skal bli venninner fordi dere er de to jentene. Kanskje hun bare ikke liker deg. 

Uansett, vi kan ikke komme overens med alle kolleger. Jeg har en jeg ikke kan fordra. Men jobb er jobb, og fritid er fritid. 

Anonymkode: 986f1...c22

[AnonymBruker]

4 timer siden, VoodooChild skrev:

Det er jo helt åpenbart hvorfor hun ikke liker deg. Før var hun alene på jobb med alle mennene, nå har hun fått konkurranse.

Jeg har ikke andre tips enn å bare ikke la henne forsure dagen din. Det kan du styre litt selv. Hvorfor skal du hele tiden prøve å være/bli venner med henne? Bare overse henne. Bare ta kontakt hvis du må, hvis det har med jobb å gjøre.

Hygg deg med de andre kollegaene dine. La hun være sur. 

Ser de andre hvordan hun oppfører seg mot deg?

Men jeg blir så lei meg når hun hele tiden himler med øynene til meg og er ufyselig. Klarer liksom ikke å unngå at det påvirker meg. Føler meg regelrett dum i enkelte settinger og blir ukomfortabel rundt hun. Ja de andre har fått det med seg og mener det nok ikke er noe personlig mot meg, men at hun har kommunikasjonsproblemer og ikke helt klarer forholde seg til andre, da spesielt kvinner. Nå er jo jeg eneste kvinne på jobben i tillegg til hun, så vet ikke om det er derfor eller ikke. 

Anonymkode: 926f1...4aa

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dropp å forsøke å være venninne med henne.

Kanskje er hun ikke en jentejente som er så opptatt av venninnekvelder. Kanskje synes hun det er slitsomt at dere liksom skal bli venninner fordi dere er de to jentene. Kanskje hun bare ikke liker deg. 

Uansett, vi kan ikke komme overens med alle kolleger. Jeg har en jeg ikke kan fordra. Men jobb er jobb, og fritid er fritid. 

Anonymkode: 986f1...c22

Jeg prøver ikke være venninne med hun, men å være vennlig og inkluderende, jeg inviterte hun den ene gangen for å være hyggelig, men det ble bare verre.

Greit å ikke komme overens med alle man møter og jobber med, men å være hyggelig å ha folkeskikk bør man jo kunne klare?

Anonymkode: 926f1...4aa

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver ikke være venninne med hun henne, men å være vennlig og inkluderende, jeg inviterte hun den ene gangen for å være hyggelig, men det ble bare verre.

Greit å ikke komme overens med alle man møter og jobber med, men å være hyggelig å ha folkeskikk bør man jo kunne klare?

Anonymkode: 926f1...4aa

Å invitere på fritiden er jo en invitasjon til vennskap - veldig mange skiller jobb og fritid. Det siste jeg vil er å tilbringe fritiden med kollegene mine.

Jeg er enig i at hun burde vise folkeskikk, men jeg tror det er litt slik her at jo mer du prøver, desto verre blir det. Kanskje responderer hun litt mer på styrke, og det blir smiskete å forsøke å "selge seg inn" ved komplimenter. 

Anonymkode: 986f1...c22

[VoodooChild]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg blir så lei meg når hun hele tiden himler med øynene til meg og er ufyselig. Klarer liksom ikke å unngå at det påvirker meg. Føler meg regelrett dum i enkelte settinger og blir ukomfortabel rundt hun. Ja de andre har fått det med seg og mener det nok ikke er noe personlig mot meg, men at hun har kommunikasjonsproblemer og ikke helt klarer forholde seg til andre, da spesielt kvinner. Nå er jo jeg eneste kvinne på jobben i tillegg til hun, så vet ikke om det er derfor eller ikke. 

Anonymkode: 926f1...4aa

Men da lar du henne påvirke deg. Jeg vet det er veldig lett for meg å si, men jeg tror ikke mye annet hjelper. Du har prøvd å strekke ut en hånd. Det gikk ikke. Da må du heve deg over den barnslige oppførselen hennes.

Kanskje ignorering er det eneste språket hun forstår. Hun får vel noe maktfølelse over at det går inn på deg. Da må du ta fra henne det.

Endret 23. januar 2018 av VoodooChild

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg blir så lei meg når hun hele tiden himler med øynene til meg og er ufyselig. Klarer liksom ikke å unngå at det påvirker meg. Føler meg regelrett dum i enkelte settinger og blir ukomfortabel rundt hun. Ja de andre har fått det med seg og mener det nok ikke er noe personlig mot meg, men at hun har kommunikasjonsproblemer og ikke helt klarer forholde seg til andre, da spesielt kvinner. Nå er jo jeg eneste kvinne på jobben i tillegg til hun, så vet ikke om det er derfor eller ikke. 

Anonymkode: 926f1...4aa

Neste gang ho himlar med augene, ville eg rett og slett adressert det. Særleg dersom det er andre tilstades, for då blir ho meir ansvarleggjort.

"Hilde, du himla med øynene da jeg kom med forslaget. Er det på grunn av at du tenker at vi bør gjøre dette annerledes, eller er det på grunn av noe annet?"

Anonymkode: 05d2f...4fc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Neste gang ho himlar med augene, ville eg rett og slett adressert det. Særleg dersom det er andre tilstades, for då blir ho meir ansvarleggjort.

"Hilde, du himla med øynene da jeg kom med forslaget. Er det på grunn av at du tenker at vi bør gjøre dette annerledes, eller er det på grunn av noe annet?"

Anonymkode: 05d2f...4fc

Det skal jeg si neste gang. Tusen takk for svar. Har heldigvis distansert meg fra hun og sier kun hei og prater og spør minimalt om jobb relaterte ting med mindre jeg må. Annet prater jeg ikke med hun om lenger.

Anonymkode: 926f1...4aa

[AnonymBruker]

Henne... Jeg sa det til henne, jeg snakker ikke med henne, etc.

Hun er da ikke en hun (d).

Slitsomt å lese det du skriver, jeg får bare med meg at du konsekvent skriver hun i stedet for henne  🙈

Anonymkode: e33b8...9dd

[Zienna]

Jeg har opplevd nøyaktig det samme.  Var på et kurs om mobbing i arbeidslivet.  I pausen fortalte jeg kursleder.  Hun sa: Neste gang hun himler med øynene, avbryter deg i samtalen og lignende, skal du se direkte på henne og si:  Hvorfor himler du med øynene når jeg snakker?  Det er IKKE greit!  

Det virket!