Hvordan holdere stemødre ut??

[AnonymBruker]

Frekke, ufordragelige, bortskjemte barn. Som er ett resultat over triste foreldre som er livredde for å såre barna noe mer enn de allerede har gjort..

Og hva kan du som stemor gjøre?? Ikke noe annet enn å se på.. holde kjeft og se på at barna får overkjøre barn, godta at de overkjører deg selv..

Hvordan holder dere ut? dere som er sammen med disse (som oftest) mennene??

Hilsen ikke stemor.

Anonymkode: f7d2e...b96

[AnonymBruker]

Har du tenkt over muligheten at ikke alle relasjoner mellom barn og stemødre er like?

Anonymkode: 57e2e...8d5

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du tenkt over muligheten at ikke alle relasjoner mellom barn og stemødre er like?

Anonymkode: 57e2e...8d5

Og at det er de som er misfornøyde man hører ifra, siden de klager sin nød. Mange steforeldre har gode relasjoner til stebarna sine, og motsatt. Og familier med mine og dine (og evt våre) barn kan fungere veldig fint. Men det er akkurat som i alle andre familierelasjoner. Noen fungerer supert, andre ikke. Jeg tenker at om man har litt is i magen, tar ting med ro og er litt bevisst på hva man faktisk går inn i når man går inn i et forhold med noen som har barn, så har man et litt bedre utgangspunkt.

Anonymkode: b56f8...260

[AnonymBruker]

Elsker stedatteren min. Er så heldig som får ha henne i livet mitt.

Dersom du ikke vil ha noen andres barn i ditt hjem foreslår jeg at du finner deg en mann uten barn.

Anonymkode: 17c45...f2f

[Zienna]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Frekke, ufordragelige, bortskjemte barn. Som er ett resultat over triste foreldre som er livredde for å såre barna noe mer enn de allerede har gjort..

Og hva kan du som stemor gjøre?? Ikke noe annet enn å se på.. holde kjeft og se på at barna får overkjøre barn, godta at de overkjører deg selv..

Hvordan holder dere ut? dere som er sammen med disse (som oftest) mennene??

Hilsen ikke stemor.

Anonymkode: f7d2e...b96

Sånt tull.  Jeg vokste opp med stefar som på alle måter tok del i livene til oss barna.  Han satt ikke bare å så på, men var en aktiv og engasjert pappa. 

Min mor tillot det, og lot ham slippe til.  Jeg var veldig heldig!

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Frekke, ufordragelige, bortskjemte barn. Som er ett resultat over triste foreldre som er livredde for å såre barna noe mer enn de allerede har gjort..

Og hva kan du som stemor gjøre?? Ikke noe annet enn å se på.. holde kjeft og se på at barna får overkjøre barn, godta at de overkjører deg selv..

Hvordan holder dere ut? dere som er sammen med disse (som oftest) mennene??

Hilsen ikke stemor.

Anonymkode: f7d2e...b96

Den onde sirkelen du beskriver der er dessverre veldig utbredt, det er det ingen tvil om. Man holder ut fordi man vet at barnet bare er barn en begrenset stund og tiden går fort, så gjør man så godt man kan med situasjonen og prøver å holde en lav profil og puste med magen.

Anonymkode: a0604...2ab

[AnonymBruker]

Jeg valgte  å holde meg unna famiie ting. Vær bare kjæresten til pappan dems. Jeg hadde nok med mine egne unger .   Ungene hans hans ansvar mine mitt  ansvar Flytta derfor ikke sammen  før hans var flyttet ut. Har en relativt  god kontakt men det hsr noe med at det er far som styrer når vi møtes. Dem har en mor og og svigermødre nå. Så jeg trengtes ikke. Er ikke den de elsker høyest men forventer ikke  det. Jeg er den som  gjør faren deres  glad det for holde. Høres også til i historien at de hadde en xstemor  som kjøpte  følelsene dems før og etter jeg ble kjent med mannen min  og jeg orket ikke kampen mot henne. 

Anonymkode: ec743...736

[Ulrikke]

Her er jeg oppriktig glad i stebarna mine. De er voksne/nesten voksne nå, men yngste var 1 da jeg ble kjent med dem. De har ikke bedt om situasjonen, det er de som har måttet forholde seg til to hjem, fire voksne, stesøsken/halvsøsken osv... Når det er sagt, så har INGEN av foreldrene akseptert ufin oppførsel. Jeg har ALDRI hørt "du er ikke moren min!". I de to hjemmene har stefar og jeg hatt like mye å si som mor og far. Når det gjelder de "store" tingene er de to foreldre som har tatt det, sånn har det alltid vært og sånn skal det være! (så lenge begge foreldre er tilstede og oppegående). 

Det som har vært mest "pes" er alt det uforutsigbare. At man må snu rundt på alle planer fordi barna trenger å komme til oss (eller at mor ønsker å bytte så de plutselig ikke var hos oss allikevel). At ferier må planlegges og tas hensyn til stefars eks sin eks for eksempel, fordi alle har barn med alle... Jeg har vært usigelig glad for at mor har vært så fleksibel hun kan og at jeg ikke hadde barn fra før i tillegg. Men følelsen av å ikke kunne påvirke sin egen hverdag fullt og helt har egentlig vært det mest "slitsomme". Men igjen, det er IKKE barnas feil, hvis jeg har syntes dette har vært slitsomt har garantert de ikke syntes det har vært noe bedre.

Det har ikke vært noe problem å "holde ut" så lenge alle voksne har en positiv innstilling til det meste og svelger litt kameler i ny og ne! Stebarna mine er familien min, ikke noen jeg må "holde ut" med! Nå er to voksne og den siste blir det i år, og vi sees mindre enn vi gjorde - og jeg savner dem! Jeg er selvfølgelig ikke LEI meg for at all logistikken osv er over, alt det styret savner jeg ikke - men stebarna savner jeg!

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt, da.. ikke alle barn er sånn. 

Anonymkode: c4091...cef

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Elsker stedatteren min. Er så heldig som får ha henne i livet mitt.

Dersom du ikke vil ha noen andres barn i ditt hjem foreslår jeg at du finner deg en mann uten barn.

Anonymkode: 17c45...f2f

jeg er ikke stemor selv.. Har en mann jeg har barn sammens med.. ts

Anonymkode: f7d2e...b96

[AnonymBruker]

Jeg er glad i stebarna, men har meldt meg litt ut. Far får styre som han vil med sine barn, så følger jeg opp mitt på den måten jeg mener er best.

Anonymkode: 51fd2...9a1

[AnonymBruker]

Jeg er stemor til ett barn, og har ett barn selv.

Jeg er veldig glad i mitt stebarn. Ser også at det er veldig positivt for mitt eget barn å ha et "søsken" (de er veldig nært i alder), og de har blitt veldig nære. For meg har det ennå ikke dukket opp noen problemer med å være stemor, annet enn at jeg i blant før kunne irritere meg over samboers eks, fordi hun kunne være litt vanskelig, men det har heldigvis bedret seg.

Jeg har selv også vokst opp med skilte foreldre, og har hatt steforeldre på begge sider. Hun ene var sammen med min far fra jeg var rundt 13 til jeg var i midten av tjueårene. Hun er jeg fortsatt veldig glad i, og har kontakt med selv om det snart er 10 år siden det ble "slutt" mellom hun og min far. Stefaren min er litt mer tilbakeholden, men han stiller opp som en bestefar for både mitt og mine søsken sine barn.

Anonymkode: efa97...953

[AnonymBruker]

Mine stebarn er hverken frekke, ufordragelige eller bortskjemte, men de kan en sjelden gang oppføre seg frekt og ufordragelige på lik linje med mine egne barn  Stort sett er de flotte og hyggelige ungdommer/unge voksne som det både er koselig å ha i hus og å være sammen med. Jeg er glad i stebarna mine og vet at de er glade i meg, og vi setter alle pris på å være sammen. Nå er alle våre såpass gamle at noen har flyttet ut, og det er like koselig når stebarnet kommer hjem som eget barn. 

Veien har selvsagt vært kronglete, og det er forskjell på måten man "tør" å håndtere et stebarn kontra eget barn, og man tåler kanskje litt mer fra egne barn enn fra stebarn. De store konfliktene har det heldigvis aldri vært, og i en tøff livssituasjon opplevde jeg mitt eget stebarn som en stor støtte. 

Vi har valgt å behandle alle barna likt, og jeg har oppført meg likedan mot stebarna som mot egne barn. Dvs jeg har bedt de rydde etter seg, vaske rom, tømme boss osv, samtidig har jeg stelt i stand bursdager, kjørt/hentet, handlet klær til de, fulgt de til lege (etter behov og ønske) osv. Min samboer gjør likedan, så dette har i grunnen gått veldig greit, jeg er sikker på at mine stebarn synes jeg er ganske streng, men vet også at mine barn syns det samme. 

Logestikken rundt dette med mine og dine er selvsagt et kapitel for seg selv, man har i tillegg til egne ønsker og behov ekspartnere som har det samme, og kanskje de igjen har partnere som har barn med tilhørende kabal å gå opp. Stort sett har det gått seg til greit, vi bor i samme by og det ordnet seg alltid til slutt. Jeg må innrømme jeg i dag er veldig glad for at de er så store i dag, og at vi slipper alle hensyn lengre. De særheter en partner kan ha er sikkert tålbart til en viss grad når man er i et forhold, men den dagen partneren blir en eks kan særheter skape problem. Nå er det vel sånn at vi kjenner våre ekser på godt og vondt, og at feks min tidligere samboer alltid var forseint ute var irriterende da, men kunne ha vært problemskapende når man skal samarbeide om barna. Igjen: mange kameler å svelge, og igjen: gled vi er ferdig med dette, gitt  

 

 

Anonymkode: 60fe5...2ae

[AnonymBruker]

På 22.1.2018 den 10.32, AnonymBruker skrev:

Frekke, ufordragelige, bortskjemte barn. Som er ett resultat over triste foreldre som er livredde for å såre barna noe mer enn de allerede har gjort..

Og hva kan du som stemor gjøre?? Ikke noe annet enn å se på.. holde kjeft og se på at barna får overkjøre barn, godta at de overkjører deg selv..

Hvordan holder dere ut? dere som er sammen med disse (som oftest) mennene??

Hilsen ikke stemor.

Anonymkode: f7d2e...b96

Særboer - hver sin bolig. Bor ikke sammen.

Hans barn er kun hans ansvar.

Anonymkode: d078e...128

[Ella1]

Jeg har et supert forhold til bonussønnen min. Synes det er spesielt viktig at man gjør en innsats for å få et godt forhold til stebarn med tanke på at de automatisk blir søsken til de eventuelle barna man får sammen med stebarnas far/mor. Å gjøre stor forskjell på felles barn og stebarn fører ingenting godt med seg hverken for barna eller for forholdet til barnas mor/far.

[AnonymBruker]

På 23.1.2018 den 0.20, Zienna skrev:

Sånt tull.  Jeg vokste opp med stefar som på alle måter tok del i livene til oss barna.  Han satt ikke bare å så på, men var en aktiv og engasjert pappa. 

Min mor tillot det, og lot ham slippe til.  Jeg var veldig heldig!

En stefar har stort sett ingen valg. Mor ønsker hjelp av en ny mann på flere plan. Økonomisk, forbedring av ting inne og utendørs, sex og nevnte jeg økonomi og økonomi?

Stefar får lov til absolutt alt, bare ikke blande seg i oppdragelsen av stebarnet. De får knapt lov å oppdra egne barn heller, mor vet best.

Jeg skjønner ikke at mannfolk orker å bo med sånne. 

Anonymkode: a1301...5d8