Er så lei kresenhet hos barnebarna

[AnonymBruker]

Vi har to barnebarn, på 5 og 6 år. De er så forferdelig kresne av seg. 

Vi passer dem relativt ofte, de spiser middag hos oss minst 5-6 ganger i måneden. Og vi ER så lei av at datteren vår forventer at vi lager enten kjøttkaker eller pølse til dem hver gang. En ting er at vi har oppdratt våre egne barn til at de får spise det de blir servert, eller gå sultne, så det virker temmelig slepphendt å la ungene slippe helt unna å spise grønnsaker eller i det hele tatt smake på maten. Men det er nå ikke opp til oss å oppdra barnebarna, og det er ikke noe kjekt å lage mye strengere regler for dem hos oss enn de har hjemme. 

Men samtidig, så er det altså veldig plagsomt å måtte lage to middager hver gang de er her. Spesielt når vi lager litt større middager, og allerede har masse jobb med maten til de andre gjestene. 

Også dessert/kaker er det krav til. Det må være vaniljeis, og de må få kanelsnurrer (helt uten glasur) om det er kaker og sånt (og da i tillegg til is, bare snurrer fører til sutring og furting). Jeg er så lei av å MÅTTE bake kanelsnurrer, i tillegg til kaker! Og å måtte servere vaniljeis og styre med det, når det kun er til ungene. 

Jeg har så lyst til å drite i alt dette, og si at neivel, om dere ikke liker middagen, kan dere gå sultne/få en brødskive med noe skikkelig kjedelig pålegg... Neivel, liker dere ikke kaken? Da kan dere la være å spise, da. 

Hvor lenge må man degge med dem på denne måten? Jeg får fnatt av tanken på å måtte holde på sånn til de er konfirmanter.

Anonymkode: f570f...f2b

[Lulu1983]

Så lenge det ikke er noe veldig spesielt eller sært dere har til middag, så syns hvertfall jeg det er greit å la være å lage en ekstra:) Datteren min får beskjed om at hvis det er noe ho ikke vil ha, så må hun huske på at det er lenge til neste måltid(kveldsmat), så får ho velge selv (på en måte) om ho vil spise eller ikke. Og er det dessert involvert, så skal det spises mat først. Man kan ikke lage pølser og kjøttkaker hver eneste gang barnebarn er på besøk er nå min mening;)

Når det gjelder is og kanelsnurrer, så er jeg enig i at én av tingene blr holde. Det er tidkrevende å skulle lage dobbelt og trippelt opp av alt bare fordi noen ”ikke liker” og det hadde ikke jeg orket. Men må også få si at å ha en boks is i fryseren er greit i mine øyne. Ikke alle barn som er glad i bløtkake/marsipankake eller tilogmed sjokoladekake;)

[Gjest Sisti]

Du kan slutte med det med en gang. Spesielt siden de spiser så ofte hos dere synes jeg det er helt innafor at du lager en middag, ferdig med det. Men da er det hyggelig om den middagen innimellom er det de faktisk liker! Og ikke bland deg inn i oppdragelsen, ikke forsøk å overtale barna til å spise, bare si "nå er bestemor så sliten av å lage flere middager, så fra nå av lager jeg bare samme mat til alle. Håper det smaker!". 

Vi har også noen kresne barn i familien, så svigerfar steker alltid grandiosa på siden, for det liker de. Det er jo veldig enkelt å gjøre, men så har de ikke folk på middag så ofte heller. Mine foreldre hadde ALDRI giddet å gjøre noe sånt som du har gjort. Håper du ser at du har strukket deg veldig langt! 

[Harlekin]

Nå overdriver du fælt. Ingen sier du må holde på til de blir konfirmanter. Kan du ikke bare kjøpe en pakke ispinner og ha i frysen? Hvis de ikke liker desserten, kan de få en sånn. Det er da helt vanlig at barn ikke liker samme dessert som de voksne. Du trenger ikke bake noe ekstra. 

Angående middag, så er det vel bare å snakke med din datter, at du er lei av å måtte lage ekstra middag, og at du heretter ikke kommer til å lage noe ekstra (men det er hyggelig hvis du en gang i blant kan lage barnevennlig middag). Hvis barna er sultne, kan de vel få en skive eller noe? 

Min datter er kresen av seg, har vært det helt siden hun var liten. Jeg lager stort sett mat der det er noe hun liker, og dytter på at hun skal prøve noe annet. Av og til tilpasser jeg ikke, har hun spist et tørt rundstykke. Det samme skjer hos mine foreldre/svigermor; oftest er det noe hun liker, hvis ikke, lar hun være å spise. Hun blir alltid nødet/oppfordret til å smake, men jeg synes ikke tvang hører hjemme rundt matbordet. 

[AnonymBruker]

Gutane mine på 5 og 7 år må stortsett sitte og plukke i maten dersom dei får servert noko dei ikkje likar. Av og til har mamma (bestemor) trekt pølse til dei. Men det stiller eg ikkje som eit krav.

Her prøver eg å tilpasse maten, så dei skal ete. Kanskje likar dei ikkje alle grønnsakene, men dei skal få kjem på tallerkenen.

fekk ein gong 6 åringen til å ete eit par kamskjell ved å ta ketchup på og seie at det var Minifiskekaker. 6 åringen er mest sta og mest kresen, men han får heldigvis i seg nok. 

Men kva mat serverer du då? Likar dei ikkje grønsaker, ikkje salat, ikkje kylling, fisk eller kjøt? Eg serverte ein gong oppkuttet grønsaker som var sortert i skåler og dip til nokon barn vi hadde på besøk. Mora var var sjokkert, for ungane hennar heiv nedpå ting dei ikkje likar.

Anonymkode: 81e89...2a8

[AnonymBruker]

Hadde aldri forventet noe sånt. Hadde vært kjempe glad om besteforeldrene laget mat og passet barna. Hva de lager er opp til de. Trenger selvfølgelig ikke lage noe m alt du vet de absolutt ikke liker. Men fins no så mye barn spiser. Det der gjør de bare mer kresne. 

Gi de en skive om det er så fælt.. 

Barn skal lære å smake på mat.

Nevøen min er så kresen. Og moren lar han styre på. Blir helt sjokka hver gang. Og dette er med helt normal mat 99% barn liker.. 

Dette er ikke bra!

Mine spiser det meste, for de må smake på alt. De må ikke like alt. Og jeg forteller virkelig ikke andre hva de skal lage av mat og dessert. Fy så frekt. Da kan hun lage mat selv...

Anonymkode: 672d5...d89

[AnonymBruker]

Å putte noen pølser i vann og sette fram en boks med vaniljeis, må være den enkleste middag og desserten jeg kan tenke meg...

Anonymkode: 3e5af...06e

[Gjest Terence]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har to barnebarn, på 5 og 6 år. De er så forferdelig kresne av seg. 

Vi passer dem relativt ofte, de spiser middag hos oss minst 5-6 ganger i måneden. Og vi ER så lei av at datteren vår forventer at vi lager enten kjøttkaker eller pølse til dem hver gang. En ting er at vi har oppdratt våre egne barn til at de får spise det de blir servert, eller gå sultne, så det virker temmelig slepphendt å la ungene slippe helt unna å spise grønnsaker eller i det hele tatt smake på maten. Men det er nå ikke opp til oss å oppdra barnebarna, og det er ikke noe kjekt å lage mye strengere regler for dem hos oss enn de har hjemme. 

Men samtidig, så er det altså veldig plagsomt å måtte lage to middager hver gang de er her. Spesielt når vi lager litt større middager, og allerede har masse jobb med maten til de andre gjestene. 

Også dessert/kaker er det krav til. Det må være vaniljeis, og de må få kanelsnurrer (helt uten glasur) om det er kaker og sånt (og da i tillegg til is, bare snurrer fører til sutring og furting). Jeg er så lei av å MÅTTE bake kanelsnurrer, i tillegg til kaker! Og å måtte servere vaniljeis og styre med det, når det kun er til ungene. 

Jeg har så lyst til å drite i alt dette, og si at neivel, om dere ikke liker middagen, kan dere gå sultne/få en brødskive med noe skikkelig kjedelig pålegg... Neivel, liker dere ikke kaken? Da kan dere la være å spise, da. 

Hvor lenge må man degge med dem på denne måten? Jeg får fnatt av tanken på å måtte holde på sånn til de er konfirmanter.

Anonymkode: f570f...f2b

Så gjør det da. Hva er det du stresser sånt for?

[AnonymBruker]

Ispinne fungerer ikke. Det blir sutring. Eldsten skal ikke ha sjokoladetrekk på isen, og så skal ingen av dem ha pinne i den... 

Minsten nekter spise grønnsaker. I det hele tatt. Han kan spise litt potet med kjøttkakesaus på, men ellers er det blånekt. 

Jeg serverer helt normal mat, alt fra fiskegrateng, lapskaus, kjøttdeig og spagetti, lasagne, osv når de er her, i håp om at de skal smake, men ikke faen. Jeg har lånt ørten bøker av typen "kokebøker til barn", med retter som liksom er barnevennlige (uten masse krydder, skarpe smaker, osv). Men nei. Det skal ikke smakes på engang. 

Når foreldrene selv ikke har noen som helst regler på dette, og ungene ikke er vant til noen krav i det hele tatt (trenger ikke smake på, helt greit å hyle æsj ved bordet, osv), synes jeg det er vanskelig. 

Spesielt siden vi hele tiden får høre oss selv bli sammenlignet med besteforeldrene på andre siden av slekten... Svigersønnen min er også kresen, og har vokst opp med samme slappe regime som han nå viderefører til ungene, så bestemoren på den siden har alltid servert spesialmat. Så jeg risikerer å bli Slemme Bestemor om jeg ikke degger på lik linje. Bestemoren på den siden har aldri vært i jobb, vært hjemmeværende på heltid, og vi har allerede fått småsure kommentarer når vi har sagt nei til å være barnevakt pga at vi har rett og slett ikke tid, for "svigermoren har aaaaldri takket nei til en anledning til å få tilbringe tid med barnebarna".... 

Anonymkode: f570f...f2b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å putte noen pølser i vann og sette fram en boks med vaniljeis, må være den enkleste middag og desserten jeg kan tenke meg...

Anonymkode: 3e5af...06e

Ja. Det er enkelt å koke pølser. Poenget er at jeg er LEI av å måtte kjøpe inn pølser og is, og se barnebarna møte null krav om å følge normal folkeskikk når de er på besøk hos folk. Jada, det tar ikke mange minuttene å varme noen pølser, men når alle kokeplatene er opptatt, og man allerede er stresset med masse gjester og mat, så er det et ekstra irritasjonsmoment. Når fryseren er full, så er det irriterende å måtte huske på å kjøpe inn og gjøre plass til is, og så lage plass på et bord som allerede er ganske overfylt til også det. 

Det er prinsippet vel så mye som arbeidet. Normal folkeskikk  er at man spiser det man får servert, og gjør det beste ut av det. Og når ungene begynner å bli i skolealder, synes jeg det er på tide å lære seg slikt, og ikke sutre og furte om de ikke får spesialmat. 

Hva når vi får flere barnebarn? Hva om de blir like kresne, men ikke vil ha verken pølse eller kjøttkake, men bare makaroni med ketchup eller tacolefse med leverpostei? Og bare sjokoladekake i langpanne, uten noen form for krem på? Skal jeg da i gang med å lage TO spesialmiddager i tillegg til vanlig middag når jeg har hele bølingen på besøk? 

Anonymkode: f570f...f2b

[Harlekin]

TS, jeg kan godt forstå at du er lei av å lage "spesialmat", men jeg synes du er fryktelig negativ til barnebarna og familien til svigersønnen din. Du virker som du tror du er bedre enn dem, og jeg håper du ikke viser den holdningen, kun skriver det her inne. 

Ellers synes jeg du kan ta en skikkelig prat med datteren din, uten å være irritert eller spydig, og forklare at du ikke ønsker å lage "spesialmat" fremover. Men jeg synes ikke det kan være noe problem å ha en boks vaniljeis i frysen, da gjør du deg bare vanskelig. Mine foreldre og svigermor har alltid en is på lur til barna når det er desserttid, nettopp fordi de vet at det ikke er alle barn som er så glad i "voksendessert". Det kommer med tiden.

 

Endret 22. januar 2018 av Harlekin

[Hactar]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ispinne fungerer ikke. Det blir sutring. Eldsten skal ikke ha sjokoladetrekk på isen, og så skal ingen av dem ha pinne i den

 

Problemet er ikke hovedsakelig at barna er kresne. Problemet er at din datter velger å ikke lære dem folkeskikk.

Hos oss er det helt greit å ikke spise, men helt uaktuelt å sutre og si æsj til maten. 

Går det an å ta en ordentlig prat med datteren din om dette? Hun risikerer å gjøre barna sine til skikkelig upopulære gjester hos alle dersom hun lar dem tro at slik oppførsel er grei. 

[Arkana]

Jeg er enig med Harlekin. Det er helt greit å ikke lage to middager når man får besøk og barnebarna lider ikke om de bare spiser litt av middagen de få dagene i måneden det gjelder, men samtidig kan det heller ikke være noen stor sak å ha barnas favorittis liggende i fryseren eller innimellom lage akkurat den middagen barnebarna foretrekker. Det er ikke spesielt rart at små barn er kresne, da synes jeg det er rarere med godt voksne mennesker som gjør seg vanskelig.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Hactar skrev:

Problemet er ikke hovedsakelig at barna er kresne. Problemet er at din datter velger å ikke lære dem folkeskikk.

Hos oss er det helt greit å ikke spise, men helt uaktuelt å sutre og si æsj til maten. 

Går det an å ta en ordentlig prat med datteren din om dette? Hun risikerer å gjøre barna sine til skikkelig upopulære gjester hos alle dersom hun lar dem tro at slik oppførsel er grei. 

Ja, det er akkurat det jeg også mener. Det er helt greit å ikke like alle typer mat, men det er ikke greit å forlange spesialmat. 

Dessverre er min datter av typen som ikke tåler kritikk eller noen form for innblanding. Vi har fått grundig med kjeft før når vi har prøvd å komme med velmente råd. Og når det gjelder barnebarna får vi altså slengt i trynet hvor mye bedre Farmoren er enn oss om vi prøver sette krav til ungene/henne. Og det er rett og slett veldig sårt, å bli stemplet som de Slemme besteforeldrene. 

Anonymkode: f570f...f2b

[Fru Uperfekt]

Hadde ikke gidder å følge foreldrenes slapphet.

Har barn og barnebarn som er lik i alder og i mitt hus har de å spise det de får servert.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Arkana skrev:

Jeg er enig med Harlekin. Det er helt greit å ikke lage to middager når man får besøk og barnebarna lider ikke om de bare spiser litt av middagen de få dagene i måneden det gjelder, men samtidig kan det heller ikke være noen stor sak å ha barnas favorittis liggende i fryseren eller innimellom lage akkurat den middagen barnebarna foretrekker. Det er ikke spesielt rart at små barn er kresne, da synes jeg det er rarere med godt voksne mennesker som gjør seg vanskelig.

Som sagt: det er ikke snakk om "innimellom". Det er snakk om hver gang de spiser hos oss, og det er altså 5-6 ganger i måneden, minst. Hadde de spist her en gang annenhver måned eller så, hadde det nok ikke vært noen sak, men når det er minst en gang i uken, blir det et irritasjonsmoment. 

Anonymkode: f570f...f2b

[Arkana]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Som sagt: det er ikke snakk om "innimellom". Det er snakk om hver gang de spiser hos oss, og det er altså 5-6 ganger i måneden, minst. Hadde de spist her en gang annenhver måned eller så, hadde det nok ikke vært noen sak, men når det er minst en gang i uken, blir det et irritasjonsmoment. 

Anonymkode: f570f...f2b

Du har ikke lest innlegget mitt ordentlig. Jeg skriver at du trenger ikke lage to middager hver gang. Lag én middag og barna spiser det de måtte ønske av det. Du trenger ikke lage det verste de vet akkurat de dagene de kommer, men uansett lider de ingen nød om de ikke spiser så veldig mye de dagene det gjelder. Men noen av disse 5-6 gangene de er på besøk må det da gå an å lage favorittmaten deres. Og det er ikke akkurat veldig krevende å slenge en håndfull pølser i en gryte samtidig som du lager en annen middag til deg selv og mannen. Det er virkelig minimalt med jobb for maksimal uttelling hos barnebarna. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Arkana skrev:

Du har ikke lest innlegget mitt ordentlig. Jeg skriver at du trenger ikke lage to middager hver gang. Lag én middag og barna spiser det de måtte ønske av det. Du trenger ikke lage det verste de vet akkurat de dagene de kommer, men uansett lider de ingen nød om de ikke spiser så veldig mye de dagene det gjelder. Men noen av disse 5-6 gangene de er på besøk må det da gå an å lage favorittmaten deres. Og det er ikke akkurat veldig krevende å slenge en håndfull pølser i en gryte samtidig som du lager en annen middag til deg selv og mannen. Det er virkelig minimalt med jobb for maksimal uttelling hos barnebarna. 

Jeg har da aldri skrevet at jeg ALDRI har tenkt å lage kjøttkaker eller pølser til dem... Selvsagt er det helt ok å lage det en gang iblant, jeg serverer da kjøttkaker til hele familien innimellom også. 

Innlegget mitt er at de altså krever dette HVER gang, ikke bare en gang iblant. Og at det er et irritasjonsmoment, mer enn at det er så forferdelig vanskelig... 

Anonymkode: f570f...f2b

[Apis]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt: det er ikke snakk om "innimellom". Det er snakk om hver gang de spiser hos oss, og det er altså 5-6 ganger i måneden, minst. Hadde de spist her en gang annenhver måned eller så, hadde det nok ikke vært noen sak, men når det er minst en gang i uken, blir det et irritasjonsmoment. 

Anonymkode: f570f...f2b

Da blir det jo en del av hverdagen, syntes du er innenfor med og servere den middagen du lager og ferdig med det, så evt fylt på med brødskiver, vis du serverer grateng eller lever 

[Lykkehjerte]

Tenker at her må du bare sette grenser, så du ikke blir utbrent på dette, eller får et virkelig forsurnet holdning til egen datter/barnebarn. Det gagner ingen! Forstår godt du blir oppgitt og lei! Når du ser/har barnebarna såpass ofte, får du i tillegg til bestemorrollen, en oppdrager funksjon. Er besteforeldres "rett" til å skjemme bort barnebarn, men har i din situasjon har du også rett til å sette noen krav. Din datter gjør annerledes med sine barn enn det du gjorde, og ønsker at barna skal få spesialmat/desserter. Det må hun nesten få lov til å ville gi sine barn, men tenker det er freidig å forvente det hver eneste gang hos dere! Vil hun ha spesialavtaler med sine barn mht maten, så la henne ta over ansvaret for det! Gi beskjed om at hun/de kan komme litt tidligere i selskaper osv, og ordne det hun ønsker for barna, både til middag og dessert! (Blir  forresten ikke overrasket, dersom din datter setter litt krav til barna etterhvert da, mht smake/spise det som blir servert) Vær ærlig, si det blir i overkant for mye å alltid lage dobbelt opp, og at det strider mot din oppfatning av oppdragelse mht måltider. Din datter er jo selv godt kjent med deres metoder der, i hennes egen oppvekst! Jeg tenker at når du sitter inne med disse følelsene rundt dette, kan det så lett brenne deg ut, slik at det ødelegger etterhvert for hyggelig stemning i familien, med din datter og barnebarn, og det er det ikke verdt! Du er snill og stiller opp mye, det er en flott gave både til deg selv, din datter og barnebarna!Sett grenser og ta vare på deg selv midt i det hele. Bestemorrollen skal være en berikelse, ikke en belastning!