Hjelp mot angst

[AnonymBruker]

Jeg er ei dame på 30 år som har hatt kraftig angst i 22-23 år. Jeg kjenner at jeg nærmer meg bristepunktet og aner ikke lenger hva jeg skal gjøre. Det kjennes ut som om kroppen min alltid er i beredskap, og aldri kan lære seg at ting som regel ikke er så farlig. Jeg har panikkangst, sosial angst, og generell angst, så det sier seg selv at angst preger mesteparten av hverdagene. Enkelte små perioder kan jeg være så og si angstfri uten at jeg vet hvorfor, og så kommer den for fullt igjen. Jeg har testet ulike medisiner, gruppeterapi, meditasjon, mindfullness, kognitiv terapi. Noen som har vært i lignende situasjon og kommet ut av det?

Anonymkode: 2cf80...cab

[AnonymBruker]

Har du blitt henvist og fått behandling på Modum Bad noen gang? Det er å anbefale på det varmeste! 

Anonymkode: 7ae19...41b

[AnonymBruker]

Jeg tror man bare må lære seg å leve med angsten. Personlig har jeg ikke prøvd profesjonell hjelp da angsten min ikke har vært såå ekstrem. Har likevel perioder der jeg holder senga fordi kroppen min ikke fungerer. Det som motiverer meg er egentlig livet i seg selv. Det livet man får når man er handlingslammet av angsten, er ikke noe liv. Jeg pleier å drive med kognitiv atferdsterapi på meg selv; vurdere følelsene mine, sette de opp mot tankene mine, endre atferden min. Det eneste som hjelper for meg er rett og slett eksponering. Om jeg en dag ikke ønsker å gå ut av huset, så må jeg tvinge meg. Om jeg er redd for å gjøre noe, må jeg tvinge meg. I en fornuftig grad, riktig nok.

Har skjønt at angsten aldri helt vil forsvinne, jeg må bare lære å leve med den og håndtere den. Har godtatt at noen dager vil være ille, mens andre vil være gode. Dette er min "sykdom". Andre har andre sykdommer. Og jeg akter ikke la den begrense livskvaliteten, MEN den kommer til å begrense meg til å gjøre visse ting jeg ikke takler.... små skritt for å utfordre meg selv, ikke store slik at jeg går på en psykisk smell jeg ikke kommer meg ut av senere - det er det beste rådet jeg kan gi.

Anonymkode: 26a37...09e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har du blitt henvist og fått behandling på Modum Bad noen gang? Det er å anbefale på det varmeste! 

Anonymkode: 7ae19...41b

Jeg sjekket faktisk Modum bad for kort tid siden, men så de ikke tok inn flere pasienter fra andre deler av landet lenger? Mulig det åpnes for det senere og da er det absolutt en mulighet. Har hørt mye godt om det. 

Anonymkode: 2cf80...cab

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror man bare må lære seg å leve med angsten. Personlig har jeg ikke prøvd profesjonell hjelp da angsten min ikke har vært såå ekstrem. Har likevel perioder der jeg holder senga fordi kroppen min ikke fungerer. Det som motiverer meg er egentlig livet i seg selv. Det livet man får når man er handlingslammet av angsten, er ikke noe liv. Jeg pleier å drive med kognitiv atferdsterapi på meg selv; vurdere følelsene mine, sette de opp mot tankene mine, endre atferden min. Det eneste som hjelper for meg er rett og slett eksponering. Om jeg en dag ikke ønsker å gå ut av huset, så må jeg tvinge meg. Om jeg er redd for å gjøre noe, må jeg tvinge meg. I en fornuftig grad, riktig nok.

Har skjønt at angsten aldri helt vil forsvinne, jeg må bare lære å leve med den og håndtere den. Har godtatt at noen dager vil være ille, mens andre vil være gode. Dette er min "sykdom". Andre har andre sykdommer. Og jeg akter ikke la den begrense livskvaliteten, MEN den kommer til å begrense meg til å gjøre visse ting jeg ikke takler.... små skritt for å utfordre meg selv, ikke store slik at jeg går på en psykisk smell jeg ikke kommer meg ut av senere - det er det beste rådet jeg kan gi.

Anonymkode: 26a37...09e

Jeg har vært flink til å eksponere meg selv de 10 siste årene, og gjør alt som må gjøres uten å ha angsten som unnskyldning. Det tar bare så utrolig mye krefter og energi at jeg tror ikke kroppen min klarer mer snart. 

Anonymkode: 2cf80...cab

[AnonymBruker]

Høres jo ut som om du har forsøkt det meste av terapi! 

Jeg levde som deg i mange år. Riktig nok kom og gikk angsten i perioder og jeg hadde i tillegg depresjoner. Viste seg at jeg var bipolar type 2! Det vil si at angsten starter i kroppen med en fysisk kroppslig reaksjon og slet etterhvert på psyken. Da hjelper det ingenting å jobbe med atferdsterapi og mindfulness, kroppen reagerer automatisk som den gjør helt uten grunn! 

Sier ikke at det er det som feiler deg altså, men for meg var det kun medisiner som hjalp. Hadde kjempemange fordommer mot medisiner selv men de har endret livet mitt totalt til det positive. Kan medisiner være en ting å diskutere med legen? 

Anonymkode: 66a2f...3cb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres jo ut som om du har forsøkt det meste av terapi! 

Jeg levde som deg i mange år. Riktig nok kom og gikk angsten i perioder og jeg hadde i tillegg depresjoner. Viste seg at jeg var bipolar type 2! Det vil si at angsten starter i kroppen med en fysisk kroppslig reaksjon og slet etterhvert på psyken. Da hjelper det ingenting å jobbe med atferdsterapi og mindfulness, kroppen reagerer automatisk som den gjør helt uten grunn! 

Sier ikke at det er det som feiler deg altså, men for meg var det kun medisiner som hjalp. Hadde kjempemange fordommer mot medisiner selv men de har endret livet mitt totalt til det positive. Kan medisiner være en ting å diskutere med legen? 

Anonymkode: 66a2f...3cb

Jeg har tidligere slitt med mye med depresjoner, og behandler har tidligere vært inne på bipolar da både mor og mormor er bipolar 1. Hva medisiner tar du og hvordan hjelper de på angsten? Har de ikke mye bivirkninger? Er veldig redd for det ettersom jeg har slitt med mye bivirkninger tidligere. 

Anonymkode: 2cf80...cab

[AnonymBruker]

Se gjerne svar og linker i denne tråden. Noen av de bøkene som psykiater Nils Håvard Dahl anbefaler, omfatter flere typer angst enn kun helseangst.

Se anbefalinger fra psykiater Nils Håvard Dahl http://forum.doktoronline.no/topic/415738-noen-gode-bøker-for-oss-meg-helseangst/

Anonymkode: 7e1f6...b4b

[AnonymBruker]

Denne boken (Livet er et usikkert prosjekt, av Ingvard Wilhelmsen) som kan leses gratis her, er en egenterapibok som kan brukes ved flere typer angst og også ved depresjon: https://www.nb.no/nbsok/nb/f9b1aee1fd2c521c5ee615dcafdceb93?index=1#0

Anonymkode: 7e1f6...b4b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei dame på 30 år som har hatt kraftig angst i 22-23 år. Jeg kjenner at jeg nærmer meg bristepunktet og aner ikke lenger hva jeg skal gjøre. Det kjennes ut som om kroppen min alltid er i beredskap, og aldri kan lære seg at ting som regel ikke er så farlig. Jeg har panikkangst, sosial angst, og generell angst, så det sier seg selv at angst preger mesteparten av hverdagene. Enkelte små perioder kan jeg være så og si angstfri uten at jeg vet hvorfor, og så kommer den for fullt igjen. Jeg har testet ulike medisiner, gruppeterapi, meditasjon, mindfullness, kognitiv terapi. Noen som har vært i lignende situasjon og kommet ut av det?

Anonymkode: 2cf80...cab

Psykoterapi om du er enig i at du skal styre livet ditt, og angsten skal ikke styre deg i ett og alt slik du nå lar angsten holde på. 

Anonymkode: 15a08...02b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykoterapi om du er enig i at du skal styre livet ditt, og angsten skal ikke styre deg i ett og alt slik du nå lar angsten holde på. 

Anonymkode: 15a08...02b

Her er god informasjon om å gå i psykoterapi, skrevet av psykiater Nils Håvard Dahl: http://forum.doktoronline.no/topic/415958-å-gå-i-psykoterapi/?tab=comments#comment-3745564

Anonymkode: 7e1f6...b4b