Hvor mye bør i finne oss i?

[AnonymBruker]

Hei alle kloke sjeler der ute:)

Til våren skal største ungen i huset konfirmeres. Vi har planlagt selskap hjemme. Far til dette barnet reiste til langt bort for mange år siden, og har sjelden vist seg. Vert innom kanskje en gang i året. Siden jeg ikke stoler på barnefar, så har jeg nektet han å ta barnet med seg til utlandet. I høst måtte nav regne ut bidraget på nytt, og det ble økning for han å betale. Ikke lenge etter så kommer tidenes bekymringsmelding fra han til barnevernet. Han regelrett skjeller ut meg og stefar. Tillegger meg psykisk sykdom, og regelrett påstår det foregår barnemishandling. Ja, trenger ikke liste det opp, men det var ille. Mye løgn! Men jeg kan kjapt dokumentere at innholdet er løgn, og bv undersøker og finner meldingen trolig ikke reell. Men det får vi snart svar på. Jeg tar egentlig den saken ganske med ro. Og bv sier vi må senke skuldrene, og la de undersøke. Noe vi gjør. Men undersøke må de selvsagt, da meldingen var svært alvorlig. Så har det seg slik at barnet skal konfirmeres. Siden barnefar aldri har vist interesse, ei heller hans familie. Så har vi planlagt dette, og hadde selvsagt tenkt å invitere hans familie. Det har før meldingen til bv kom, aldri vert konflikt, og barnet har aldri vert gjenstand for diskusjon, siden far aldri har brydd seg. Jeg har forsøkt mekling for mange år tilbake, men han stakk etter få minutter. Så det ble ingen ting av. Samvær har aldri vert nektet, kun to turer til utlandet. Synst barnet må få anl å bli bedre kjent med far, før de drar utenlands. Og så er faren for at han ikke vil komme tilbake, tilstede. Barnet selv er drittlei samtaler med bv, helsesøster, meg osv. Han synst far er en idiot, og har null interesse av dette bråket. Han er informert av bv om meldingen. Barnet har det fint, stabilt familieliv, mange venner og rikelig med fritidsaktiviteter. Savner ikke noe spesielt. Dette var også bv sin konklusjon om omsorgsforholdet. Så til problemstillingen. Jeg er så i tvil om jeg virkelig klarer å invitere far og fars familie i konfirmasjonen. Må si at etter de enorme krenkelsene vi er utsatt for, så frister det fryktelig lite å ha den gjengen i hus. Jeg tok opp problemstillingen med bv, og de forsto meg godt. Samoboer som eier huset sier per i dag at det er uaktuelt. Ungdommen selv er passelig likegyldig. Det er det han gir uttrykk for. Folk han har sett to-tre ganger i livet. Ingen forhold til dem. Jeg lurer egentlig på hvor mye dritt jeg bør finne meg i. Eller kan jeg sette ned foten? Er det andre ideer der ute? Bv uttrykte for så vidt at omsorgsevnen til far bør vurderes, også viss han går til retten for å få samvær fremover. De sa de bare ut fra meldingen, og innholdet i den. Jeg synst synd på barnet som må forholde seg til dette! Og fars vurdering av type hevn han skulle bruke i bidragssaken, slo skikkelig feil ut! Det var jo ikke særlig smart.hans mor og tante er også med på dette, og trekker i trådene. For et styr! Far har gitt beskjed om at ca 15 stk skal inviteres. Det slår meg at ubehagelighetene for barnet, ved å ha 15 stk han ikke har noe forhold til i selskapet, er verre enn om de faktisk ikke kommer. Det er jo det normale for han. Noen som har gode tips til meg? Rimelig oppgitt nå altså😨Vil jo at dagen skal bli fin for barnet! Men samtidig kan jeg ikkje finne meg i at han behandler oss slik! Og det bør han få forklart en gang for alle! På forhånd takk!😊

Anonymkode: 428e8...4f1

[Meadow]

Faren kan vel arrangere sin egen konfirmasjonsfest, hvis det er så viktig? Det går an å ha to feiringer.  

Jeg hadde ikke invitert disse folkene hvis ikke det var viktig for konfirmanten. 

[AnonymBruker]

Hjelper ikke komme busende inn i livet til barnet og forvente bli invitert om man aldri har vist interesse før. Om man vil bli invitert må man pleie forhold. Hadde en gammel kompis kommet 15 år etter vi sist snakket sammen og forlangte komme i bursdagen min, så sier det seg selv at det er urimelig. Ikke inviter tanter og onkler barnet ikke har snakket med på årevis og som aldri tar kontakt på bursdager og ellers

Anonymkode: 5aa5b...b80

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke invitert de. Far kan ordne sin egen feiring (og betale for moroa) 

Anonymkode: c9921...e79

[AnonymBruker]

Konfirmanten synes at faren er idiot, er ellers likegyldig og har ikke noe nært forhold til slekt som han ser 2-3 ganger i året? Og du vurderer seriøst å invitere dem??

Hilsen en som var sjeleglad for å ha hatt to konfirmasjonsselskaper, siden et felles ville vært like lite hyggelig som din sønns kommet til å bli hvis du inviterer far.

Virkelig, dette er jo ikke noe å kaste bort tid på. Far kan lage sitt eget selskap hvis det er viktig for ham.

Anonymkode: 45730...917

[AnonymBruker]

Takker for svarene her! Ja, mulig jeg ikke bør bruke særlig mange flere kalorier på dette her. Men problemet er jo at vi er i en undersøkelsessak med bv. Og den kan vel vare i opp til tre mnd? Føler de leter veldig etter noe å sette fingen på. Og nekter jeg invitere slekten, så kan jeg vel regne med at det i bv øyne er feil, og at vi da ikke er gode foreldre. Eller? Syns egentlig det er rart at bv starter undersøkelse uten å på noen måte ha sjekket kildene sine. Far har både hærverk og vold på rullebladet, men det har ikke vert sjekket. Det er oss som skal kles av, helt til skinnet. Det føles sånn. Og samtidig får vi beskjed om ingen ting kritikkverdig, og senk skuldrene. Det er nok en av bv finurlige metoder, og måter å jobbe på. Vi er en helt vanlig barnefamilie med gode jobber, hus, bil, bikkje og en liten gjeng blide unger. Denne oppførselen til far, fører til undersøkelse på skolen, der igjen vi har venner og familie som jobber. Det blir enormt belastende! Det virker som om de må sjekke alle punkter i meldingen, selv om de helt tydelig ser at dette er en hevnaksjon. Og dette må vi finne oss i. Pga en gal mann i utlandet. Og verst av alt, det får absolutt ingen konsekvenser for han. Og må vi i tillegg invitere desse folkene til konfirmasjonsfeiringen, så blir den også ødelagt både for oss og ungen. Og far har da erfart, at det bare er å kontakte bv, så får han det som han vil. Herremin! 

Men forslaget om to fester er kanskje ikke så dumt! Da vil han få mulighet til å lage fest selv. Noe han garantert ikke kommer til å gjøre. Men jeg har da ikke nektet noen å feire konfirmanten. Det får bli noe i den dur. 

Anonymkode: 428e8...4f1

[AnonymBruker]

Aldri i verden om jeg hadde invitert dem.

BV har sine retningslinjer, vanskelig å forstå fullt ut. Men de vil nok ikke mene det er til barnets beste de heller med felles konfirmasjon. Samtidig ville jeg ikke ha foreslått egen konfirmasjonsfeiring heller selv om det sannsynligvis ikke blir noe av. Skal konfirmanten evt bli tvunget til å være hovedperson i et selskap der han knapt har forhold til noen av de andre i selskapet. Kun ok om barnet selv sier det har lyst på noe slikt. 

Anonymkode: dab40...968

[AnonymBruker]

Bruk avsnitt er du grei, det der var tungt å lese.

Anonymkode: c5424...ddc

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke du skal invitere far og fars familie når ting er som de er. Han kan stelle i stand sitt eget selskap dersom han ønsker det. Som 15 åring bestemmer jo barnet selv om han ønsker noe særlig kontakt med faren eller ikke, når han ikke har interesse av det hadde jeg glatt droppet det. Tror forresten ikke du skal bekymre deg for barnevernet når det åpenbart er et hevnforsøk fra en far som aldri har stilt opp, og barnet selv sier han har det bra, og beviselig har det med stort nettverk og ingen åpenbare faretegn. Bare tre år igjen så slipper du å måtte forholde deg til denne faren i det hele tatt. 

Anonymkode: 39e5b...95f

[AnonymBruker]

La konfirmanten bestemme, er jo hannes dag. 

Har dere problemer med å fortelle far dette kan sikkert bli sende en beskjed siden de allerede er involvert. 

Anonymkode: 2da29...921

[AnonymBruker]

Jeg og min eks har et anstrengt forhold, men barnet vårt har godt forhold til oss begge og til begges familier. Vi klarte å feire konfirmanten sammen, men i TS sitt tilfelle hadde jeg valgt å diskutere med konfirmanten om IKKE å be far og fars familie. En ting er pågående konflikt dere ikke helt vet utfallet av (mest sannsynlig henlegges saken) i forhold til far og fars familie og utspill fra de i ettertid. 

Konfirmanten kjenner jo ikke far og fars familie, og det er godt mulig han rett og slett synest det blir kleint å ha de der! 

Anonymkode: 832b0...854

[AnonymBruker]

La verten, altså konfirmanten, selv få bestemme hvem han inviterer. 

Anonymkode: caf11...cb4

[AnonymBruker]

Jeg var nettopp i konfirmasjon der det var et "anstrengt" forhold mellom mor og far. De løste det på den måten at de spleiset på et lokale, og hadde altså middagen på restaurant. Da slapp noen å ha den andre parten inn i stua, og de betalte seg ut av spørsmål om mat og slikt. Dersom far ønsker å være med og bidra og delta i konfirmasjonen, kan dette være en løsning. Dersom han ikke er interessert i noe av det, kan dere ha konfen hjemme og ikke invitere hem..?

Anonymkode: 35cc5...64d