Hva tenker du om småbarnsfamilie

[AnonymBruker]

Hei

Mine små på 1 og 3 år er ingen englebarn. Jeg kvier meg med å ta dem noe sted, da de oppfører seg totalt ****. Men vil ender alltid med at jeg tar dem med likevel.

Men når vi er ute blandt folk. Enten i kø i butikken eller et el annet sted med folk,og begge finner på å løpe i hver sin retning. Eller bestemmer seg for å raske ned produkter fra hyllene ved kasse osvvv. Da blir jeg gal. Jeg får tak i den ene og sette den på plass og løper etter den andre og imens så har den ene klart å flykte. Osv..  

Hvis du hadde stått i kø bak meg. Hva ville du tenkt om meg?

I slike situasjoner,som oppstår hele tide . Så lurer jeg på hva folk må tenke om meg. Som ikke klarer å holde barna i ro. Jeg ser jo at enkelte barn er nærmest englebarna npr de er ute med foreldrene. Stikk motsatt av mine barn. De blir ikke slitne og får plutselig mer energi så fort vi er ut av døra..

Anonymkode: a9688...c3d

[heipådegsann]

Jeg har heldigvis bare ett barn å tenke på, så har ikke det problemet.

Men siden jeg er småbarnsmor selv så føler jeg kun medfølelse når jeg ser situasjoner som du beskriver. Noen ganger får jeg nesten litt lyst til å hjelpe til, fordi den stakkars forelderen som prøver å få barna som løper i alle retninger til å stå i ro ser så forferdelig sliten ut. Men jeg vil jo ikke trenge meg på, så står bare der og sender medfølende tanker og håper at forelderen ikke tror de må stresse ekstra pga meg 

[Biloba]

Minst 1 barn kan sitte fastspent i vogn/trille. Ha med ett barn om gangen på øvingsturer i butikken med kort handleliste. 

[AnonymBruker]

Mest av alt er det jo uholdbart at du og barna har slike situasjoner ofte. Hva med å ta ettåringen i bæresele på ryggen slik at du har hendene fri til den eldste? 

Mine barn er heller ikke englebarn, spesielt den yngste har funnet på mye rart. Men situasjonen du beskriver hadde jeg ikke akseptert. Jeg måtte funnet en løsning rett og slett.

Anonymkode: 13a40...96f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du ikke er flink til å sette grenser. Selv har jeg tre barn  (1,4 og 5). Ikke noe problem å dra alene på butikken med de, men de vet at de må oppføre seg. Har vært bevisst på dette fra de var helt små.

Anonymkode: 03efa...3ee

[AnonymBruker]

Hva gjør du om de tuller eller river ned ting? Jeg har tre barn. Mye alene med de, Så handleturene våre er strenge og effektive. De vet at om de tuller, så er det rett i bilen og hjem. (Skjedd en gang med eldste og han lærte av det. Samme gjorde broren). Vi har en fast handleliste og jeg viker ikke fra den. De får lov til å hjelpe til å finne tinf på listen. Er det løping må den som løper sitte i vogna, og det er ikke kult når klassevenner ser deg.. minste på 1 sitter i vogn, men får lov å gå til villmannsløpingen begynner. Da er det rett opp i setet i vogna. Og Ja, han protesterer.  

Jeg tenker at du kanskje gjør ting vanskelig for deg selv. Barn elsker å delta og hjelpe til. La de finne tingene på lista. Ha egen vogn feks. Underhold og styr de. Snakk om forventinger og oppførsel i butikk på forhånd og stå på ditt! Ha konsekvenser om de ikke oppfører seg. Tål litt grining. Forlatt butikken om du må.. 

Anonymkode: fddd2...9bf

[AnonymBruker]

Jeg hadde hatt litt medfølelse med deg. Men med tanke på at dette gjentar seg, så må du jo finne en løsning og få barna til å oppføre seg bedre. Den yngste kan sitte i vogn eller bæresele/sjal, så får du holde den andre i hånden eller plassere han i handlevognen. 

Anonymkode: 5920c...68c

[AnonymBruker]

Barn er barn. Eneste jeg reagerer på er når småbarnsfamilier lar ungene være på selvstyr på kafeer, restauranter osv., og tror at andre gjester synes det er sjarmerende.

Personlig har jeg ekstremt lite interesse i unger jeg ikke har en relasjon til.

Anonymkode: 6f3d3...075

[Gjest Skogrose]

Kun medfølelse! 

[Gjest N-Nøff]

En ettåring som løper løs i butikken!?

[AnonymBruker]

1 hour ago, heipådegsann said:

Jeg har heldigvis bare ett barn å tenke på, så har ikke det problemet.

Men siden jeg er småbarnsmor selv så føler jeg kun medfølelse når jeg ser situasjoner som du beskriver. Noen ganger får jeg nesten litt lyst til å hjelpe til, fordi den stakkars forelderen som prøver å få barna som løper i alle retninger til å stå i ro ser så forferdelig sliten ut. Men jeg vil jo ikke trenge meg på, så står bare der og sender medfølende tanker og håper at forelderen ikke tror de må stresse ekstra pga meg 

Dette. Eneste foreldrene jeg tenker noe negativt om er de som står og ser på at barna deres gjør ting som går ut over andre, uten å gripe inn i det hele tatt.

Anonymkode: 6466c...35d

[AnonymBruker]

En ting til som funker her er belønning. Oppfører de seg fint, Så får de lørdagsgodt. Jeg sier aldri at det ikke blir lørdagsgodt om de oppfører seg dårlig, men snur det til at hvis de oppfører seg ordentlig, Så får de lørdagsgodt

Anonymkode: fddd2...9bf

[AnonymBruker]

Er alenemor. Så å la barna være hjemme når jeg handler er jo ikke akseptabelt. Så de må være med som regel. 

Joda.har prøvd å sette dem i egen vogn. La dem trille små handlevogn i butikken eller dra på den lille trille handlevognen osv. Nei det er ikke interessant. De skal bare løpe. Om jeg tar og setter dem i vognen og på med sele da blir det rabalder og han kan holde på evigheter. Om dr blir satt i den sete som kan slå ut på den største handlevogna,bare klatrer de ut av den.

Anonymkode: a9688...c3d

[AnonymBruker]

Full medfølelse. 

To av mine tre går an å ha med hvor som helst. Her har oppdragelsen og grensesetting virket godt. 

Men så har jeg et barn som er en krysning av Emil, Maddicken, Dennis the Menace og en huleboer på speed. 

Og den ungen klarer å jage opp de andre i rett humør. 

Alle tre har fått lik oppdragelse, tilpasset såklart. 

Så jeg tenker ikke at du er en dårlig mor, bare i en tøff situasjon og alder. Også føler jeg med deg. Kanskje jeg til og med hjelper deg å fange en unge når de løper i hver sin retning. 

Anonymkode: 4ad7e...127

[Gjest making.a.mess]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Mine små på 1 og 3 år er ingen englebarn. Jeg kvier meg med å ta dem noe sted, da de oppfører seg totalt ****. Men vil ender alltid med at jeg tar dem med likevel.

Men når vi er ute blandt folk. Enten i kø i butikken eller et el annet sted med folk,og begge finner på å løpe i hver sin retning. Eller bestemmer seg for å raske ned produkter fra hyllene ved kasse osvvv. Da blir jeg gal. Jeg får tak i den ene og sette den på plass og løper etter den andre og imens så har den ene klart å flykte. Osv..  

Hvis du hadde stått i kø bak meg. Hva ville du tenkt om meg?

I slike situasjoner,som oppstår hele tide . Så lurer jeg på hva folk må tenke om meg. Som ikke klarer å holde barna i ro. Jeg ser jo at enkelte barn er nærmest englebarna npr de er ute med foreldrene. Stikk motsatt av mine barn. De blir ikke slitne og får plutselig mer energi så fort vi er ut av døra..

Anonymkode: a9688...c3d

Gjør som i bhg. Er man på tur ved trafikk, butikk etc så må barna holde i vognen i butikken eller i hånden din når du er ute å går. De gjør selvsagt ikke det med en gang du spør, du må ta deg god tid til å stoppe, fortelle at «du må holde her når vi er i butikken» og sette hånden dit. Ikke bli sint, men vær konsekvent og gjør d om og om igjen til de hører. Det kan bli litt protester til å begynne med, men de lærer nok. Har du det travelt eller de overhodet ikke oppfører seg må de sitte med sele i vognen. De får hvertfall ikke løpe rundt i hver sin retning

[Arkana]

Jeg tenker at det er sånn små barn oppfører seg og skal man lære barn hvordan man oppfører seg må man nettopp oppsøke ulike situasjoner. Vi har vært der vi også, det er en fase de aller fleste foreldre må gjennom, men så blir barna eldre og oppfører seg bedre og man er på den andre siden og er bare mest glad for at det ikke er ens egne barn.

[AnonymBruker]

Sender et medfølende smil  og takker gud for jeg er ferdig med den tiden Sto bak en lettere stresset pappa i kø her om dagen med to unger som sprang hver sin vei og skulle ha absolutt alt som var i nærheten av kassen,smilte til mannen og tenkte stakkars mann

Anonymkode: eb042...e8e