Hva er galt med meg?

[Gjest Fortvilet ektemann]

Hva er galt med meg?

Jeg er ganske frustrert etterhvert. Min kone ble kjent med meg som røyker. Jeg har vært fast røyker gjennom hele vårt forhold. Jeg var den første til å foreslå å stifte familie. Da var hun rask til å sette foten ned. Hun ville ikke stifte familie hvis barnets foreldre var røykere. Hun klarte å slutte å røyke, men jeg utsatte røykeslutten. Jeg ville ha barn, men ville ikke slutte å røyke.

Jeg fikk frist til ut svangerskapet på å slutte. 3 måneder ut i svangerskapet sluttet jeg også, men jeg klarte ikke å følge det opp. Savnet ble for stort og jeg begynte kort tid etter. Her gjorde jeg den første tabben; Jeg fortalte det aldri til henne. Jeg var redd for å bli tvunget til å slutte igjen.

Jeg røykte i smug en stund, og hun merket meg noen ganger, men jeg er utstyrt med en barnslig idiotisk forsvarsmur som manifesterer seg i løgn for å redde mitt eget skinn. Selvfølgelig grep hun meg i løgnen. Jeg måtte love å aldri lyve for henne mer. Hun tryglet, ba, truet alt hun kunne for å få meg til å slutte. Jeg vil jo ikke gjøre henne vondt, så jeg gikk med på det.

For å gjøre en lang historie kort;

1. jeg lærte aldri av mine feil,

2. jeg ville ha i pose og sekk,

3. jeg var enda ikke klar til å slutte.

4. alle over

Jeg begynte kort tid etter og smugrøykte. Som sagt, jeg ville jo ikke gjøre henne vondt med å fortsette å røyke når hun så istendig ønsket at jeg skulle slutte. Historien gjentok seg atter en gang. Når jeg for tredje gang utførte løgnen min, var det blitt en vane. Jeg ønsket ikke å slutte å røyke, jeg ønsket heller ikke at vårt forhold skulle være kaldt og kjærlighets løst. Nå var vi i ferd med å lage vårt andre barn sammen. Hun hadde vært mistenksom til meg en liten stund, og sa at hvis jeg fortsatt røykte, måtte jeg si det til henne umiddelbart. Hun ville nemlig ikke ha flere barn med en røyker. Jeg er fryktelig glad i barn, og ønsket selvfølgelig ikke at hun skulle nekte på å utvide vår familie, så jeg blånektet på at jeg løyg. Vi ble gravide, og atter en gang spurte hun meg i ett mistenksomt øyeblikk. Jeg er så barnslig og sta, at jeg ble tvunget til å sverge på mine barns liv på at jeg ikke løyg. To dager etter, fant hun røykpakken min.

Hun sier at jeg gjør henne så vondt med å lyge og at jeg har ødelagt så mye hos henne. Ikke bare har jeg ødelagt hennes tillit til meg (som jeg har gjort før og lovet å gjøre alt i min makt for å gjenopprette). Jeg har gjort henne til en bitter, innesluttet, sint dame. Hun liker ikke den personen jeg har gjort henne til sier hun. Nå stiller hun ultimatet. Enten slutter jeg å røyke, ellers så vil hun ta ut separasjon. Jeg svarte jo selvfølgelig ja. Jeg vil jo gjerne redde ekteskapet og familien min fra oppløsning. Denne gangen var jeg helt ærlig med henne.

Jeg sprakk 1 gang, helt ok. Jeg fortalte det til henne og måtte love og ikke sprekke igjen.

Jeg sprakk 2 gang. Ikke fullt så ok. Ble truet med balle spark hvis jeg sprakk igjen.

Jeg sprakk 3 gang. Nå sier hun at hun ikke orker mer. Nå var det slutt. Jeg måtte foreta ett valg, og jeg kan ikke både røyke og ha henne. Røyken symboliserer løgn, bedrag, svik og styggeskap for henne og hun makter det ikke. Hver gang hun kjenner røykelukt, velter disse følelsene opp i henne igjen, og hun har det vondt.

Her står jeg nå; På kanten til separasjon. Og det eneste jeg kan tenke på, er hvordan jeg kan lure meg til å være i ekteskapet samtidig som jeg røyker. Jeg klarer ikke å slutte å røyke. Jeg har lest boka til Alan Carr og jeg har prøvd nikotin tyggis. Jeg er rett og slett for glad i røyken, men vil ikke at ekteskapet skal ryke. Jeg er klar over at jeg har dritt meg kraftig ut i mitt handlingsmønster, og har ett par ting jeg må jobbe med når det gjelder min person for å bli mer moden.

Hva skal jeg gjøre?

[Gjest Ninakanin]

Vet du hva? Synes det er like mye noe galt med henne som er så sta, som det er med deg som er så sta. Om røyken betyr så mye for deg, hvorfor ikke la deg ha den gleden? Hvorfor kan hun ikke la emnet ligge, la deg gå ut på trappen for å ta deg en røyk i ny og ne. Hvis du har klart å røyke i perioder uten at hun har sett det før hun fersket deg, er det tydelig at røykevanene dine ikke er særlig sjemmende med mindre hun faktisk velger å la det være et problem.

Jeg er ikke-røyker selv, og ville nok stilt de samme kravene. Men om mine krav kunne føre til seperasjon, hadde jeg sett inn i meg selv litt og tenkt over hva røyken egentlig handelt om. Om den var et symbol for andre problemer i forholdet, eller om jeg rett og slett var blitt for sta.

Lykke til, håper ting ordner seg, men slik jeg ser det så er dette et problem bygget på ingenting.

[Gjest Bellatrix]

Det er ikke noe galt med deg. skjønner at hun ikke liker koblingen barn-røyk, men du må da få lov til å røyke utendørs?

[Salamandra]

Hva skal jeg gjøre?

Slutte å røyke.

SÅ vanskelig er det ikke å slutte, faktisk... og SÅ godt er det ikke med røyk at den er verdt å ofre familien sin for.

Men du må bare bestemme deg. Sett en dato, fra og med den datoen er det ikke mer røyking, juging og mistillit.

Fra den dagen skal du ikke tenke på røyk, ikke snakke om røyk..prøv å stryke røyk fra hukommelsen din.

Det går an, har gjort det jeg

Lykke til!

[Gjest Bertine]

hmm, min første tanke var at kona di stiller litt høye krav til deg! Det er jo åpenlyst at en person ikke kan slutte å røyke når det er fordi en annen "tvinger" deg!

Klart du bare tjener på å slutte, men du må ville SELV! jeg syns kona di er lite forståelsesfull, hun har jo røykt selv og burde vite at det er vanskelig å slutte!

Men det er klart viktig at du ikke burde løyet! men noe så drastisk som seperasjon!!?? Vil si DET er verre for barna en at pappa tar seg en røyk..men det er mine tanker..

lykke til!

klem B

[Gjest Ninakanin]

Ja det var det jeg også tenkte, at ikke moren har innsett at hennes stahet er like skadelig, om ikke mer skadelig, som pappas røyking!

[Gjest Fortvilet ektemann]

Jeg elsker min kone. Jeg vil ikke gjøre henne vondt. Jeg forstår at jeg har gjort henne elendighet ved å lyge til henne. Det er faktisk brudd på ekteskapsløftene å føre hverandre bak lyset. Dette er ett mønster som har pågått i litt over 3 år. Det har etterhvert blitt en så stor del av vår historie, at det er vanskelig om ikke umulig å komme rundt. Og jeg kan ikke skylde på noen andre enn meg selv.

Jeg leser deres svar, og må innrømme at jeg har både tenkt det selv, og sagt det høyt i diskusjoner rundt temaet for hver gang jeg har lovet å slutte å røyke. Det forandrer ikke det faktum at hun ikke orker å utsette seg selv for vonde følelser hver dag i kanskje resten av hennes liv med meg som røyker. Hver gang jeg fyrer opp en røyk, blir hun minnet på hva den har gjort med oss.

Hun sier at hun forstår at jeg synes det er vanskelig å slutte. Hun forstår at jeg til og med kanskje synes at hennes krav er urimelig. Men hun gjør det for sin egen beskyttelse. Hun blir ødelagt av disse følelsene, og må fjerne årsaken til problemet. Enten må jeg bli røykfri, ellers må jeg gå.

Uff!

[Nelle]

hmm, min første tanke var at kona di stiller litt høye krav til deg! Det er jo åpenlyst at en person ikke kan slutte å røyke når det er fordi en annen "tvinger" deg!

Klart du bare tjener på å slutte, men du må ville SELV! jeg syns kona di er lite forståelsesfull, hun har jo røykt selv og burde vite at det er vanskelig å slutte!

Men det er klart viktig at du ikke burde løyet! men noe så drastisk som seperasjon!!?? Vil si DET er verre for barna en at pappa tar seg en røyk..men det er mine tanker..

lykke til!

klem B

Veldig enig i dette. Du har selvsagt driti deg skikkelig ut som har løyet flere ganger (tilogmed sverget ved dine barns liv) -men jeg synes i aller høyeste grad din kone er lite forståelsesfull når hun truer med å ta ut separasjon dersom du ikke slutter å røyke!!

Dette er definitivt ikke måten å få noen til å slutte å røyke på, det vet jeg -og det vet også alle andre x-røykere og røykere i hele verden. Man må ville det SELV, eller eventuelt ønske SELV å iallfall forsøke.

Et godt tips er forresten dr. Kimo klinikken og det opplegget de kjører. Det var sånn jeg klarte å slutte.

Nelle :-)

[Gjest Anonymous]

Synes det er noe alvorlig galt med både kona og deg!!!!!

Hvis du vil røyke så røyk, det er vel ingen andre enn deg som bestemmer det.

Herregud må juge for kona, hvor gamle er dere :-?

Nesten vanskelig å tro at dette er sant...

Hvis kona virkelig er sånn så løp ....

[koldbruna]

Jeg skjønner ikke hvorfor kan du ikke røyke ute?

Hvorfor skal du slutte å røyke hvis du ikke vil det selv.

Jeg hadde aldri fått meg til å gjort noe sånt.Min mann røyker,og så lenge han røyker ute er det helt OK for meg.

Koldbruna

[Gjest Anonymous]

Er også enig med bertine. Dette virker jo nesten litt urimeli. Du har prøvd å slutte, men misslykkes. Du velger å lyge om dette fordi du vet din kone reagerer som hun gjør. Klart du ikke vil innrømme at du røyker hvis hun truer med å gå fra deg/ikke få barn med deg osv...

Men hvis du virkelig elsker denne damen og ønsker å fortsette dette ekteskapet så er det vel egentilg bare en ting å gjøre da? Å slutte...

LYKKE TIL I ALLE FALL!

[Hu i Svingen]

Dette handler egentlig om to helt forskjellige ting.

1) At du røyker mot hennes vilje, men selv er fornøyd med det

2) At du gjentatte ganger har løyet for henne

Jeg synes vel dette egentlig er en idiotisk ting å krangle om, men punkt 2 er isolert sett en ganske drøy forseelse synes jeg.

Greit nok at du er uenig i hennes krav, men å være så feig at det går slik er bare for dumt. Hvis du ikke klarer å slutte så må du slutte å love at du skal gjøre det - himmel og hav!!!

Dere kan gjerne være uenige - men dere må tydeligvis finne en annen løsning på dette. Det er vel neppe vits i å love noe igjen heller, da hun nok stadig vil mistenke deg for å lyve...

Tilby et kompromiss: Du røyker kun utendørs, evt. et visst antall om dagen, og aldri sammen med barna. Så får hun velge om hun aksepterer det eller ikke.

Men å gå fra hverandre på dette grunnlaget er jo komplett idiotisk. Gå heller til en familierådgiver hvis dere ikke klarer å komme til enighet...

[Gjest Anonymous]

Men å gå fra hverandre på dette grunnlaget er jo komplett idiotisk. Gå heller til en familierådgiver hvis dere ikke klarer å komme til enighet...

:enig_animasjon:

[Gjest Fortvilet ektemann]

Jeg skjønner ikke hvorfor kan du ikke røyke ute?

Selvsagt røyker jeg ute. Det har jeg gjort siden vi først ble enige om å stifte familie. De få gangene etterpå hun har vært klar over at jeg har røykt (før jeg har gått med på å slutte igjen, etter at hun har fersket meg), har jeg ikke vært inne på tanken på å røyke innendørs. Inne klimaet er viktig for meg og.

[Gjest forstår faktisk kona]

Ovenfor får du stor forståelse for at du bør bestemme selv om du vil røyke eller ikke. Isolert sett er det riktig at det burde være din beslutning.

Men hva har din kone av rettigheter til å bestemme over sitt eget liv? Er det ikke hennes rett å bestemme om hun vil leve med en røyker eller en ikkerøyker? Ved å lyve har du fratatt henne denne rett. Er det ikke hennes rett å velge hvorvidt hun vil ha et barn med deg basert på din livsførsel? Ved å lyve har du fratatt henne denne rett.

For mennesker som røyker eller lever i nuet kan røyking/ ikke røyking være et trivielt spørsmål. For andre som har tatt et standpunkt mot røyking selv og har tenkt over hvilke skadevirkninger vanen har er det kanskje et spørsmål om liv og død. For deg er det kanskje en latterlig tanke, men etgvert menneske krever respekt for sin personlige avgjørelse.

Røyking er faktisk den nye folkesykdommen og statistisk sett er det mer sannsynlig at du dør tidligere med røyken enn om du stumpet den. Om du hadde avholdt fra å få barn med kona di hadde dette vært et spørsmål som kun dreide seg om deg selv, men en forelder har faktisk ansvar for å tenke utover seg selv. Ønsker du at dine barn skal miste deg tidligere enn de hadde trengt?

Dette er ikke ment som en moralpreken. Er det noe en røyker er immun mot så er det vel det. Innlegget er kun ment for å snu argumentet som oftest brukes for den enkeltes rett til å bestemme over sitt eget liv- til å røyke eller ikke om det passer en. Snus dette er det tydelig at argumentet også må brukes til din kones fordel.

Du har lurt henne til å få barn med deg påfalske premisser og har dermed krenket hannes rett til å bestemme over HENNES liv.

Om du tar ditt ansvar som far alvorlig tar du deg sammen og søker professjonell hjelp. Fordi du elsker dine barn, og fordi dette er en situasjon du selv har satt deg inn i. Ikke fordi hun "hersjer" med deg...

[Gjest Fortvilet ektemann]

Ovenfor får du stor forståelse for at du bør bestemme selv om du vil røyke eller ikke. Isolert sett er det riktig at det burde være din beslutning.

Men hva har din kone av rettigheter til å bestemme over sitt eget liv? Er det ikke hennes rett å bestemme om hun vil leve med en røyker eller en ikkerøyker? Ved å lyve har du fratatt henne denne rett. Er det ikke hennes rett å velge hvorvidt hun vil ha et barn med deg basert på din livsførsel? Ved å lyve har du fratatt henne denne rett.

Jeg er helt enig. Jeg har det. Hun mener det samme. Derfor gjør jeg henne så vondt med å fortsette å røyke, fordi jeg minner henne stadig på dette faktum hver gang jeg lukter røyk, eller forteller henne at jeg har røykt.

For mennesker som røyker eller lever i nuet kan røyking/ ikke røyking være et trivielt spørsmål. For andre som har tatt et standpunkt mot røyking selv og har tenkt over hvilke skadevirkninger vanen har er det kanskje et spørsmål om liv og død. For deg er det kanskje en latterlig tanke' date=' men etgvert menneske krever respekt for sin personlige avgjørelse. [/quote']

Ja, og hun har nettopp hatt en episode med sin far hvor han nesten omkom på grunn av hjertekramper som kan relateres til hans tunge røykeforbruk.

[CeeCee]

Hei Fortvilet Ektemann...

Hva skal du med en kvinne som er mer glad i prinsipper enn hun er i deg????????????

Må da være bedre for barna med en far som er tilstede i hverdagen deres, men røyker, enn å se faren sin annenhver helg og er knust??

Nei, hun høres tullete ut! Det MÅ ligge noe mer bak. Så prisippfast går det ikke ann å være!!! Hvis hun ikke ombestemmer seg, og tar deg tilbake, vil du få det bedre uten henne....

Håper alt ordner seg for deg!!

Hilsen CeeCee!

[Gjest porselen]

Jeg er ikke-røker og har alltid vært ikke-røker. Mannen min røyker, men bare ute. Jeg blir kvalm av røyklukt (når jeg blir sittende i røyken)men jeg nekter ikke mannen min å røyke av den grunn, men han får gå ut av huset.

Jeg støtter de som foreslår familieterapi, tror dere har låst dere fast i et negativt mønster som dere trenger hjelp til å løse opp i. Og kanskje du skal ta en full legesjekk for å se om du risikerer helsen din ved røykingen, du har andre gener enn din kone og røykingen din trenger ikke å føre til at du dør på samme måte som hennes far. Jeg kan forstå hennes bekymring også, men dere må få hjelp til å finne andre løninger enn skilsmisse.

[Gjest Anonymous]

Separasjon må være verre for barna en at pappa tar seg en røyk.

Tror faktisk ikke hun tenker så mye på barna i denne sammenheng, som sitt eget velvære. Hun har det ikke godt i denne situasjonen og kan derfor ikke være en god mamma, arbeidskollega, venn til sine venninner osv..

Det er blitt en helt enormt stor sak dette her. Det hadde gjerne ikke blitt så stort hvis jeg ikke hadde løyet i utgangspunktet, men da tviler jeg på at vi hadde stiftet familie i det hele tatt. Og når det er sagt, så tviler jeg litt på at vi ville vært sammen i det hele tatt da. Hun har i hvertfall sagt ved flere annledninger at hvis det ikke hadde vært for ungene, ville vi ikke vært sammen i dag.

Tror det er mye med meg hun er misfornøyd med. Jeg prøver å være ett godt menneske. Jeg er kanskje litt lat til tider, uoppmerksom og distre, dårlig på gaver og muligens litt for lite sosial. Dette er alle ting jeg jobber med...

Kanskje det er like greit at vi går fra hverandre. Hun fortjener mye bedre enn det jeg kan klare å tilby henne...

[Gjest Fortvilet ektemann]

Det siste innslaget her, var fra meg. Så etterpå at jeg hadde glemt å skrive inn brukernavn...