AnonymBruker Skrevet 18. januar 2018 #1 Skrevet 18. januar 2018 Er gravid og i dårlig form. Blir ikke store feiringen. Men i tillegg til mann og barn kommer mine foreldre og søsken. Jeg kjenner bare at jeg ikke har lyst. Ikke vil feires og gruer meg på besøk og det det bringer med. Hva gjør jeg? Anonymkode: b6347...26a
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2018 #2 Skrevet 18. januar 2018 Søker hjelp for påbegynnende svangerskapsdepresjon? Hvorfor gruer du deg? Kan du sette ord på det? Hvis du er sliten og trøtt av graviditeten er det forståelig, men virker rart når du ikke oppgir at du er dette i hovedinnlegget utover at du er i dårlig form. Hvor langt på vei er du, og hvilke symptomer har du? Anonymkode: f2b81...8f6 3
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2018 #3 Skrevet 18. januar 2018 Sluttet å feire bursdagen min med familie da jeg var 20. Nå hender det at jeg inviterer et par gode venninner på vin og reker. Hadde aldri verden orket hele slekta på besøk for å feire bursdag. Lage middag,kaker og rydde og vaske for at 20 stk skal spise og søle. Nei huff holder med barnas faniliebursdager. Hadde aldri i verden orket å feire min egen bursdag som gravid 😂😂 skjønner deg godt. Anonymkode: 1839f...fbb 6
Gjest GoldenLioness Skrevet 19. januar 2018 #4 Skrevet 19. januar 2018 Si som det er. Du er sliten og er ikke i form.
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2018 #5 Skrevet 19. januar 2018 Hva er problemet? Ring og si at du ikke er i form, da vel? Helt normal oppførsel om man faktisk ikke er i form... Anonymkode: 3a329...b5d 6
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2018 #6 Skrevet 19. januar 2018 Det er ikke store greiene skjønner dere. Faktisk et helt vanlig måltid med de aller nærmeste, min egen familie, foreldre og søsken. I tillegg nærmer jeg meg termin og er så dårlig at jeg får ikke gjort noe selv. Men av en eller annen merkelig grunn er jeg ikke glad. Jeg ser ikke frem til å bli feiret og er bare lei meg. Nesten så jeg lurer på om jeg begynner å få en slags depresjon eller om jeg bare er veldig sliten. Jeg gråter og er rett og slett veldig lei meg. Det kan henge sammen med at jeg har måttet holdt senga dette svangerskapet og føler få/ingen forstår hvor tungt det har vært både fysisk og psykisk. Det begynner å rønne på. Da ser jeg ikke helt poenget i å samle en gjeng som igjen sitter å prater om sitt og hva de opplever. For jeg vet helt sikkert at fokuset ikke er på bursdagsbarnet som når som helst kan gå i fødsel. Ts Anonymkode: b6347...26a
solmåneogstjerner Skrevet 19. januar 2018 #7 Skrevet 19. januar 2018 Si at det ikke blir noen feiring fordi du ikke er i form. Ferdig med det. Hvis du har en påbegynnende depresjon så hjelper det absolutt ikke at du må holde et selskap du ikke føler for! 1
shoppedilla Skrevet 19. januar 2018 #8 Skrevet 19. januar 2018 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er ikke store greiene skjønner dere. Faktisk et helt vanlig måltid med de aller nærmeste, min egen familie, foreldre og søsken. I tillegg nærmer jeg meg termin og er så dårlig at jeg får ikke gjort noe selv. Men av en eller annen merkelig grunn er jeg ikke glad. Jeg ser ikke frem til å bli feiret og er bare lei meg. Nesten så jeg lurer på om jeg begynner å få en slags depresjon eller om jeg bare er veldig sliten. Jeg gråter og er rett og slett veldig lei meg. Det kan henge sammen med at jeg har måttet holdt senga dette svangerskapet og føler få/ingen forstår hvor tungt det har vært både fysisk og psykisk. Det begynner å rønne på. Da ser jeg ikke helt poenget i å samle en gjeng som igjen sitter å prater om sitt og hva de opplever. For jeg vet helt sikkert at fokuset ikke er på bursdagsbarnet som når som helst kan gå i fødsel. Ts Anonymkode: b6347...26a Hvis du føler du har en begynnende depresjon så bør du absolutt søke hjelp hos lege, jordmor eller på helsestasjonen. Da vil du få oppfølging og hjelp med en gang. Får du ikke forståelse hos den ene så kontakt neste. Om ingen hører på deg så ring sykehuset du skal føde ved. En depresjon er ikke godt å gå med. Når det gjelder bursdagen din så er det lov å avlyse. Er det vanskelig å ringe så send en sms. Selv feiret jeg jul med svigers to dager før termin og orket egentlig ikke. Angrer på at jeg ikke avlyste! Håper du får hjelp og lykke til med fødsel og barseltiden😊 2
Gjest Cocosa Skrevet 19. januar 2018 #9 Skrevet 19. januar 2018 3 minutter siden, solmåneogstjerner skrev: Si at det ikke blir noen feiring fordi du ikke er i form. Ferdig med det. Hvis du har en påbegynnende depresjon så hjelper det absolutt ikke at du må holde et selskap du ikke føler for! Det er da vel ingen som har sagt noe om depresjon her. Er man «vanlig» syk, orker man ikke stort, og takker gjerne nei til sosiale aktiviteter. Er man i dårlig form måned etter måned er det i alle fall forståelig at man ikke ønsker selskapeligheter. Ts, jeg er selv gravid og har vært syk med hyperemesis i seks måneder. Kan du si at du ikke er i form til noe middagsselskap, men be dem på kaffe en times tid med en kake fra konditoriet?
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2018 #10 Skrevet 19. januar 2018 14 hours ago, AnonymBruker said: Sluttet å feire bursdagen min med familie da jeg var 20. Nå hender det at jeg inviterer et par gode venninner på vin og reker. Hadde aldri verden orket hele slekta på besøk for å feire bursdag. Lage middag,kaker og rydde og vaske for at 20 stk skal spise og søle. Nei huff holder med barnas faniliebursdager. Hadde aldri i verden orket å feire min egen bursdag som gravid 😂😂 skjønner deg godt. Anonymkode: 1839f...fbb vi er bare 8 stk, 5 før barna, man må ikke invitere hele slekta. Anonymkode: d8e12...40a
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2018 #11 Skrevet 19. januar 2018 1 hour ago, AnonymBruker said: Det er ikke store greiene skjønner dere. Faktisk et helt vanlig måltid med de aller nærmeste, min egen familie, foreldre og søsken. I tillegg nærmer jeg meg termin og er så dårlig at jeg får ikke gjort noe selv. Men av en eller annen merkelig grunn er jeg ikke glad. Jeg ser ikke frem til å bli feiret og er bare lei meg. Nesten så jeg lurer på om jeg begynner å få en slags depresjon eller om jeg bare er veldig sliten. Jeg gråter og er rett og slett veldig lei meg. Det kan henge sammen med at jeg har måttet holdt senga dette svangerskapet og føler få/ingen forstår hvor tungt det har vært både fysisk og psykisk. Det begynner å rønne på. Da ser jeg ikke helt poenget i å samle en gjeng som igjen sitter å prater om sitt og hva de opplever. For jeg vet helt sikkert at fokuset ikke er på bursdagsbarnet som når som helst kan gå i fødsel. Ts Anonymkode: b6347...26a Jeg synes du ska prøve, det er 2 timer Tror det er sunt for deg Anonymkode: d8e12...40a
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2018 #12 Skrevet 19. januar 2018 1 hour ago, Cocosa said: Det er da vel ingen som har sagt noe om depresjon her. Er man «vanlig» syk, orker man ikke stort, og takker gjerne nei til sosiale aktiviteter. Er man i dårlig form måned etter måned er det i alle fall forståelig at man ikke ønsker selskapeligheter. Ts, jeg er selv gravid og har vært syk med hyperemesis i seks måneder. Kan du si at du ikke er i form til noe middagsselskap, men be dem på kaffe en times tid med en kake fra konditoriet? lurt Anonymkode: d8e12...40a
solmåneogstjerner Skrevet 19. januar 2018 #13 Skrevet 19. januar 2018 1 time siden, Cocosa skrev: Det er da vel ingen som har sagt noe om depresjon her. Er man «vanlig» syk, orker man ikke stort, og takker gjerne nei til sosiale aktiviteter. Er man i dårlig form måned etter måned er det i alle fall forståelig at man ikke ønsker selskapeligheter. Ts, jeg er selv gravid og har vært syk med hyperemesis i seks måneder. Kan du si at du ikke er i form til noe middagsselskap, men be dem på kaffe en times tid med en kake fra konditoriet? Jo det er flere som har nevnt depresjon, ikke ts da. Uansett mener jeg at man ikke har noen som helst slags plikt til å arrangere sitt eget bursdagsselskap dersom man ikke føler for det. Er vel det samme du mener?
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2018 #14 Skrevet 19. januar 2018 58 minutter siden, AnonymBruker skrev: vi er bare 8 stk, 5 før barna, man må ikke invitere hele slekta. Anonymkode: d8e12...40a Nei men jeg har ingen som helst interesse å feire min bursdag med slekta. Det holder med mann og barn og evt en venninnekveld utenom. Alle bor noen timer unna så vi må da diske opp med middag og kaker og som sagt da holder det å gjøre det tre ganger i året da barna har bursdag Anonymkode: 1839f...fbb
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2018 #15 Skrevet 19. januar 2018 14 minutter siden, AnonymBruker said: Nei men jeg har ingen som helst interesse å feire min bursdag med slekta. Det holder med mann og barn og evt en venninnekveld utenom. Alle bor noen timer unna så vi må da diske opp med middag og kaker og som sagt da holder det å gjøre det tre ganger i året da barna har bursdag Anonymkode: 1839f...fbb nei, poenget mitt er at det er forksjell på 5 stk mot 50 stk, jeg er heller ikke intressert i feire med hele familien min, men jeg synes det er hyggelig med m.mma og pappa og brødrene mine, og mer behøver det ikke å være tilstede, Anonymkode: d8e12...40a
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2018 #16 Skrevet 19. januar 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: nei, poenget mitt er at det er forksjell på 5 stk mot 50 stk, jeg er heller ikke intressert i feire med hele familien min, men jeg synes det er hyggelig med m.mma og pappa og brødrene mine, og mer behøver det ikke å være tilstede, Anonymkode: d8e12...40a Ok jeg har ingen foreldre eller søsken å feire med. Kun samboers familie og jeg har ikke sånn kjempestor interesse av å bruke masse tid på de(De er stor familie og alle forventer invitasjon til hver minste ting) Anonymkode: 1839f...fbb
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2018 #17 Skrevet 19. januar 2018 1 minutt siden, AnonymBruker said: Ok jeg har ingen foreldre eller søsken å feire med. Kun samboers familie og jeg har ikke sånn kjempestor interesse av å bruke masse tid på de(De er stor familie og alle forventer invitasjon til hver minste ting) Anonymkode: 1839f...fbb Skjønner Og det er helt greit Hvis dette er noe som blir gjort hvert år (ts alså) synes jeg hun burde å prøve å ha det seskapet på 1,1.5-2timer Anonymkode: d8e12...40a
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2018 #18 Skrevet 19. januar 2018 Just now, AnonymBruker said: Skjønner Og det er helt greit Hvis dette er noe som blir gjort hvert år (ts alså) synes jeg hun burde å prøve å ha det seskapet på 1,1.5-2timer Anonymkode: d8e12...40a Tror de fleste å forståelse for et kaffebesøk på en time, når hun er høy gravid Anonymkode: d8e12...40a
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2018 #19 Skrevet 19. januar 2018 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Søker hjelp for påbegynnende svangerskapsdepresjon? Hvorfor gruer du deg? Kan du sette ord på det? Hvis du er sliten og trøtt av graviditeten er det forståelig, men virker rart når du ikke oppgir at du er dette i hovedinnlegget utover at du er i dårlig form. Hvor langt på vei er du, og hvilke symptomer har du? Anonymkode: f2b81...8f6 Krisemaksimering med depresjon? Har kun lyst til å være hjemme selv mener da lykkelig fordet. Anonymkode: 4f7e4...0d5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå