Familiefar som har forandret seg

[AnonymBruker]

Har den siste tiden hatt veldig problemer her i hjemmet så måtte derfor komme til KG for å høre om råd.

vi er voksene, han 23 og jeg 26. Har to barn. 2,5 og 4 år. Eier hus. 

Den siste tiden har samboer forandret seg. Han skal plutselig ut å gjøre ting med noen kamerater han ikke har snakket med på lenge, og det er forsovet greit, men jeg syns han kan gjøre det utenfor familielivet (altså etter kl18, da barna er i seng eller på vei til senga) eller isåfall spørre på forhånd og ikke bare si ifra en time før.. Han har også plutselig meldt seg på en tur med jobben, vi begge ble invitert men ingen av oss var veldig interessert så vi takket nei pga jeg jobbet og det ble litt styr med barnepass. Men nå har han ordnet barnepass og skal på denne helgeturen alikkavel, men uten å sagt fra, han bare buste ut med det i en krangel om at han hadde meldt seg på og forteller hvem som er barnevakt..

en annen ting er at han bruker så mye tid og penger på bil, noe jeg forstår fordi han har alltid vært en bilgutt, men å kjøpe masse deler og utstyr for at bilen skal bli bedre å sladde eller bli tøffere med feks syns jeg er så unødvendig når vi allerede har nok å bruke penger på(står aldri i pluss på kontoene når mnd er over)og når han er å skrur da så plutselig møter noen fellesvenner han ute å sladder når han har sagt til meg for fem min siden at han skrudde enda, når jeg spurte hvordan han lå Ann fordi jeg skulle snart reise på nattvakt og var avhengig av at han kom snart. Ja jeg vet det er mye «barnslige» ting, vi skulle jo vært forbi disse kranglene når vi er såpass etablerte. Det er jo egentlig filleting, men når han støtt og stadig skal sove borte hos en kamerat eller skal bort fordi de skal skru bil, eller avgårde for å kjøre på bane føler jeg at han setter barna sist. Men han mener jeg nekter han å være med kameratene.. men jeg vil bare at han skal si ifra før han bestemmer seg og lager planer og at det så godt som mulig kan gjøres etter at barna er lagt. Forije helg tok han med seg ene barnet til en kompis for å se på huset hans, enda på visa var at han faktisk hadde med seg barnet mens de barnet når de var ute å ‘råna’.. 

 

slik har det vært siden jul, før jul var det aldri slik her... jeg er på nippet til å gå ifra han, men det er jo plutselig veldig vanskelig siden jeg kun jobber natt, vi eier huset sammen, og har så mye lån.... gode råd tas i mot med glede.

Anonymkode: 226ac...008

[AnonymBruker]

Høres ut som at det brått har gått opp for han at han er voksen, å dermed prøver å finne tilbake ungdomstiden. Det at han setter familien til side for mer og mer kompistid og råning sier sitt, han er ikke klar for å vie livet til familien. Han regner med at du ordner alt, å det blir ikke bedre før du setter bed foten og krever st han bidrar mer hjemme. Han skal (SKAL) gi beskjed i god tid dersom han vil finne på noe med venner, det hadde vært et absolutt minimumskrav fra min side. Kjenner flere menn som er i starten sv 20 årene, å det er maaaange som er fryktelig umodne. Han ble jo far i en alder av 19, så han føler vel kanskje at han har gått glipp av ungdomstiden. Mange har så vidt kommet ut av VGs når de er 19.

Anonymkode: 31b46...e70

[AnonymBruker]

Han ble altså familiefar allerede som 19 åring. Skjønner godt at han har behov for å være litt mer enn pappa og kjæreste nå da. 

Anonymkode: e4922...e14

[AnonymBruker]

Jeg er fullstendig enig med dere, han ble far tidlig og vi var ikke sammen på den tiden. Vi ble sammen da eldste var 1 år. Men skal jeg bare gi han space fordi det er synd på han? Synd på han at han valgte å stifte familie? Han valgte selv å få unge nr to.. eller det var et felles valg da🙈 selvsagt tror jeg alle har litt godt av å være noen andre enn mamma/pappa hele tiden, men så ofte? 

 

Hilsen ts

Anonymkode: 226ac...008

[AnonymBruker]

Du ble sammen når barnet var 1 år? Skjønner ikke? Er han far til begge?

Anonymkode: 0842e...bce

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du ble sammen når barnet var 1 år? Skjønner ikke? Er han far til begge?

Anonymkode: 0842e...bce

Ja han er far til begge. Lang historie kort: vi var kjærester. Jeg ble gravid. Alle kompisene hans mente det ikke var hans baby. DNA positiv. Vi ble kjærester da barnet var 1 år.  Så ja, han er pappa til begge. Ikke at jeg ser hvorfor det hadde forandret noe, han hadde uansett hatt ett barn han faktisk må ta hensyn til i mine øyne.

Hilsen Ts 

Anonymkode: 226ac...008

[heipådegsann]

Jeg ble mor like tidlig som han ble far. Jeg synes absolutt ikke alder skal være noen unnskyldning. Er man foreldre så er man foreldre, og da har man selvfølgelig en god del mer ansvar enn de uten barn.

Har du snakket ordentlig med han om det? Han må da vel forstå at det er fornuftig at han tar sin halvpart også? Ellers synes jeg det er innafor både å dra ut med venner før leggetid og å være litt spontan innimellom. Men man skal ikke ta det som en selvfølge at det er greit eller passer for den andre parten bestandig. Også skal man selvfølgelig sørge for at man bruker mye tid på barna også, ikke er ute og farter hver eneste dag eller brorparten av dem.

Det er mulig det bare er en periode som vil gå over snart. Det er jo ikke så lenge siden jul. Min samboer hadde en sånn periode i sommerferien på noen uker hvor han var ekstremt mye med venner og lite tilstede for familien, nå er han tilbake til normalen igjen. Så ville ikke reist med en gang ihvertfall.

Men du bør uansett fortelle han akkurat hvordan det han gjør får deg til å føle, også bør du også lytte til hva han føler og tenker. Det er stort sett sånn man kommer videre med dårlige perioder

Endret 18. januar 2018 av heipådegsann

[AnonymBruker]

2 minutter siden, heipådegsann skrev:

Jeg ble mor like tidlig som han blir far. Jeg synes absolutt ikke alder skal være noen unnskyldning. Er man foreldre så er man foreldre, og da har man selvfølgelig en god del mer ansvar enn de uten barn.

Har du snakket ordentlig med han om det? Han må da vel forstå at det er fornuftig at han tar sin halvpart også? Ellers synes jeg det er innafor både å dra ut med venner før leggetid og å være litt spontan innimellom. Men man skal ikke ta det som en selvfølge at det er greit eller passer for den andre parten bestandig.

Det er mulig det bare er en periode som vil gå over snart. Det er jo ikke så lenge siden jul. Min samboer hadde en sånn periode i sommerferien på noen uker hvor han var ekstremt mye med venner og lite tilstede for familien, nå er han tilbake til normalen igjen. Så ville ikke reist med en gang ihvertfall.

Men du bør uansett fortelle han akkurat hvordan det han gjør får deg til å føle, også bør du også lytte til hva han føler og tenker. Det er stort sett sånn man kommer videre med dårlige perioder

Har forsøkt å prate med han om det. Han blir bare sur med engang og litt aggressiv. Mener jeg kontrollerer han. Men prøver å fortelle han at jeg ikke kontrollerer han, men at vi er et team og må samarbeide. Har ikke nektet han å reise ut før leggetid, men syns visse ting kan vente til etter legging når det kun er å vaske biler med kompiser feks. De har ikke barn, og de er ‘frie’ alle sammen. Jeg har også reist bort før leggetid når jeg skal shoppe feks, når barna trenger klær feks. Orker ikke stresse med det like før butikkene stenger liksom, men det er da engang i mnd og ikke 1-4 g i uka....

 

Godt mulig perioden vil bli bedre snart, men vanskelig å vite om jeg skal bli sur/streng, eller ignorere og la han gå ut så mye han vil..

 

hilsen Ts 

Anonymkode: 226ac...008

[AnonymBruker]

Siden jul? I fire uker? Da kan du ikke vurdere å gå fra ham, siden dere er såpass etablerte med to barn. Snakk sammen, gå i parterapi hvis nødvendig, hør med ham om det er noe vis han kan få litt mer "frihet" på uten at det går ut over deg og ungene, og samtidig om det er noe du trenger, mer "fri" eller avlastning eller tid/bekreftelse/noe. Dere er to om denne familien, men han er veldig, veldig ung. Du er også ung, men HAR tre års forsprang. Det unskylder ham ikke, men det forklarer litt. Kan han ha kompisfri fast en dag i uka? Kan du? Dere skylder barna å prøve mye, mye mer og lenger.

Anonymkode: b1b08...9e8

[AnonymBruker]

Du må sette deg ned med han og snakke ordentlig. Ikke ta det i en krangel eller lignende. Du må få han til å forstå at ingen ting er annerledes. Dere har fremdeles ansvar for to barn. Dere kan gjøre forandringer, men da må dere bli enig om det. Hvordan ville han reagert om du plutselig skulle ha masse egentid, og gjort som du ville? Hvem skal være hjemme barna da? Det er også helt uakseptabelt at han skal være uærlig mot deg. Si at han gjør noe annet enn det han gjør.

Kan hende at det nye året har fått han til å tenke han må gjøre andre ting, og ser på det som en ny start. Han føler at du er negativ til det så han vil ikke inkludere deg, men han har nok ikke noe valg. Han kan ikke bare bestemme dette selv når han har tre andre som er avhengig av han.

Det er ikke så mye annet man kan gjøre enn å få til en dialog. Det å være i et forhold er krevende, og man må være raus. Men det blir veldig feil om det bare er en som skal være raus. Han kan rett og slett ikke bare droppe ut av familielivet når han vil. Dere må komme frem til et liv dere begge kan leve med. 

Anonymkode: 660a4...763

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fullstendig enig med dere, han ble far tidlig og vi var ikke sammen på den tiden. Vi ble sammen da eldste var 1 år. Men skal jeg bare gi han space fordi det er synd på han? Synd på han at han valgte å stifte familie? Han valgte selv å få unge nr to.. eller det var et felles valg da🙈 selvsagt tror jeg alle har litt godt av å være noen andre enn mamma/pappa hele tiden, men så ofte? 

 

Hilsen ts

Anonymkode: 226ac...008

Ja, men han reiser ut først etter barna er lagt så han prioriterer jo de?

Tror at om du holder han igjen nå så vil han rømme situasjonen i stedet.

Anonymkode: e4922...e14

[heipådegsann]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men han reiser ut først etter barna er lagt så han prioriterer jo de?

Tror at om du holder han igjen nå så vil han rømme situasjonen i stedet.

Anonymkode: e4922...e14

Forsto det som det er akkurat det han ikke gjør. TS skriver at han spontant reiser ut med kompiser flere ganger i uka _før_ leggetid, så barna blir jo nedprioritert. Hun ønsker han for det meste skal ta det etter leggetid.

[Gjest GoldenLioness]

Han er 23. Eldste er 4 år. 

Han fikk barn alt for ungt og fikk ikke levd det bekymringsløse livet unge mennesker bør før de får barn. 

Nå har det kicket inn at han ønsker å leve livet som han burde unnagjort før han etablerte seg.

Det er forståelig at han føler det slik, men som far og en viktig person i barnas liv så må han prioritere riktig.

Sett dere ned og snakk sammen. Lag en ukesplan som tillater at dere begge får egentid og får dyrket regne interesser, venner og fritid. Dere må finne en balanse mellom familieliv og fritid. Det er utrolig viktig for både forholdet og for dere som mennesker å få ha litt egentid. 

Det er en kabal, men ikke umulig. 

[AnonymBruker]

Det er ikke til å komme i fra at en mor på 19 år ofte er mye mer voksen enn en far på 19. Han fikk nok barn for tidlig, og ønsker seg en ungdomstid han ikke fikk. Men han er fremdeles far til 2 og må nok oppføre seg deretter. 

Anonymkode: 8d960...ef5

[AnonymBruker]

Om det så var jenta i forholdet som var mer med venner en periode så mener jeg at det er like forståelsefullt og greit jeg da. Kjønn her har ikke noe å si liksom, det er en grunn til at folk pleier å vente til etter fylte 25. 😊 

Anonymkode: e4922...e14

[AnonymBruker]

Dere må sette dere ned, Ts, og ikke diskutere dette over. For det er bare et symptom.

Det dere må snakke om er hva dere ønsker å få plass til i hverdagen. Hva ønsker du, Ts, å få ut av 2018? Hva ønsker partneren din å få ut av 2018? Dere må tørre lufte deres personlige ønsker og faktisk annerkjenne i det faktum at dere er både unge voksne og foreldre samtidig. Dere er ikke «godt etablerte», han er ikke engang mentalt ferdig utvokst og du er det bare så vidt. Dere må våge å legge planer og en felles stategi for å samkjøre foreldrerollen med personrollen. For begge to. På sikt. 

Så legg en plan for 2018 og hva dere skal putte inn i dette året. Omtrent som et familieregnskap der dere finner ut om dere har råd til sommerferie i telt i marka eller på all inklusive på Kreta. Bare at dette familieregnskapet skal prioritere to voksne og to barn sin tid slik at de viktigste hendelsene og hobbyene for hver enkelt av dere faktisk får plass. Uten å dytte ut det viktigste for noen av de tre andre. 

Fordi det kan faktisk være sånn Ts, at selv om å tilbringe 6 av 7 kvelder i uka med barna er ditt ønske, så er det ikke hans ønske. Kanskje holder det med 4 av 7 for han. Og det må vi begge enes om at fortsatt er mye tid. Så får du heller gjøre dine ting 2-3 kvelder i uka. Og: ja, det er selvsagt både normalt og ok å gjøre ting før barna legger seg hver uke. Flere kvelder. Så lenge barna har en forelder hjemme. Skiller dere lag får dere jo 7 av 14 kvelder hver med dem...

Anonymkode: a568c...c55

[AnonymBruker]

På 18.1.2018 den 20.24, AnonymBruker skrev:

Jeg er fullstendig enig med dere, han ble far tidlig og vi var ikke sammen på den tiden. Vi ble sammen da eldste var 1 år. Men skal jeg bare gi han space fordi det er synd på han? Synd på han at han valgte å stifte familie? Han valgte selv å få unge nr to.. eller det var et felles valg da🙈 selvsagt tror jeg alle har litt godt av å være noen andre enn mamma/pappa hele tiden, men så ofte? 

 

Hilsen ts

Anonymkode: 226ac...008

Gi han space- om du ikke mistenker utroskap.

Det der om å gjøre å ikke bli kvelt i et forhold. 

Fikser han barnevakt - eller tar med seg barna så la han leve.. 

men var jeg deg ville jeg seriøst vurdert en ny jobb..

nattevakt dreper deg,

-50% større sjans for kreft og hjerteinfarkt.

- du blir sombi .. du eksisterer, men du bare er der uten at du er der.. evig trøtt.. 

 

 

Anonymkode: 25fd6...a5e