Vet ikke min arme råd

[AnonymBruker]

Vi adopterte en jente som baby, hun er nå 7 år gammel. Har selvfølgelig tatt henne som vår egen, på absolutt alle måter.

Det som er vanskelig, er at hun roter seg opp i mye problemer og konflikter. Stadig brev med hjem fra skolen om smått og stort, og kommentarer fra små og store om ting hun finner på. Hun bryter regler og lyver... er veldig egenrådig og et vanvittig temperament.

Normalt utviklet og smart jente. Men mangler impulskontroll tror jeg. Jeg syns dette er så tungt. Vi har et barn til, litt eldre, som rammes av dette, og hun er rolig type som hater bråk og oppstyr. Det er det masse av hjemme nå. 

Er så sliten og føler meg som knute av bekymring for hvordan det skal gå med minstejenta vår. Hun er en herlig jente som Jeg elsker over alt på jord, vi har god tilknytning og er en vanlig familie. Men litt lite nettverk rundt oss. Er dog ressurssterke voksne. Er bare redd dette tar knekken på oss. 

Anonymkode: 8ebc1...130

[AnonymBruker]

Forskjellen på adoptivbarn og dine biologiske er at du kjenner historikken fra dag1 og arv. 

Du sier ikke noe om jenta er født i Norge eller ikke. Vet du noe om bakgrunn til foreldre? Rus i svangerskap, de første 7 levemåneder? Man må jo ta høyde for at jenta er disponibel for div om man ikke vet. Tilknytning er viktig de 7 første mnd i livet. 

Ville snakket med noen om dette, feks adoptivforening el. Mange opplever at barna får en prepubertet i 7års alderen og at ting roer seg igjen (før de virkelige tenårene slår til). Diskuter med skolen, hva ser de? Bør hun utredes? Når du snakker med de vil det føre til at de blir mer obs for å se om det kan være noe. 

 

Håper det ordner seg, og dere klarer denne også Selvom det er tungt å stå i...

Anonymkode: 4728a...a54

[AnonymBruker]

Kjenner et adoptivbarn fra Colombia som er akkurat lik. Havnet hele tiden i bråk, vanvittig temperament, stjal, løy, mobbet, gjorde hærverk og fant på mye faenskap hele tiden. Hun kom i puberteten ekstremt tidlig, var bare 7-8 år. Idag er hun voksen, men havner fortsatt hele tiden i bråk. Stjeler, mister jobber fordi hun enten stjeler fra jobben eller unnlater å møte opp, lyver, fester som en fjortis og bytter kjærester hver uke. De tror dette kommer av tidlig pubertet. Kan det gjelde jenta di og? Det fins piller som bremser puberteten vet jeg. 

Anonymkode: 4853b...e6d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forskjellen på adoptivbarn og dine biologiske er at du kjenner historikken fra dag1 og arv. 

Du sier ikke noe om jenta er født i Norge eller ikke. Vet du noe om bakgrunn til foreldre? Rus i svangerskap, de første 7 levemåneder? Man må jo ta høyde for at jenta er disponibel for div om man ikke vet. Tilknytning er viktig de 7 første mnd i livet. 

Ville snakket med noen om dette, feks adoptivforening el. Mange opplever at barna får en prepubertet i 7års alderen og at ting roer seg igjen (før de virkelige tenårene slår til). Diskuter med skolen, hva ser de? Bør hun utredes? Når du snakker med de vil det føre til at de blir mer obs for å se om det kan være noe. 

 

Håper det ordner seg, og dere klarer denne også Selvom det er tungt å stå i...

Anonymkode: 4728a...a54

Vi må jo klare det. Jenta er norsk, tror ikke det var rus i svangerskapet. Mor er psykisk syk, tror det skyldes vanskelig oppvekst. Men jeg tror mor feiler noe mer; hun lyver så hun tror det selv. Og liker drama. 

Jeg er jo livredd barnet har arvet dette! 

Anonymkode: 8ebc1...130

[Gjest GoldenLioness]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi må jo klare det. Jenta er norsk, tror ikke det var rus i svangerskapet. Mor er psykisk syk, tror det skyldes vanskelig oppvekst. Men jeg tror mor feiler noe mer; hun lyver så hun tror det selv. Og liker drama. 

Jeg er jo livredd barnet har arvet dette! 

Anonymkode: 8ebc1...130

Hva type psykisk sykdom? Det er jo mulig å arve. Ofte med alvorlig psykisk sykdom så pleier det å hoppe over en generasjon, men ikke alltid. Har dere involvert ppt for en utredning?

[AnonymBruker]

Jeg vet også om en jente med samme vansker som du beskriver. Hun er adoptert fra Afrika, og havner alltid i bråk med både voksne og barn. Har vært et enormt apparat rundt henne på skolen og hjemme siden hun gikk i 1. klasse, men det blir ikke bedre.  Hun sliter med tilknytningsvansker, noe jeg har skjønt kan være ganske vanlig blant barn som er adoptert. Kanskje jenta di har tilknytningsforstyrrelser av noe slag?

Anonymkode: 8416b...404

[AnonymBruker]

Sjekk om PPT der dere bor har foreldrekurset PMTO.

Fantastisk bra!

Anonymkode: 39d44...3b6

[AnonymBruker]

Kan være tilknytningsforstyrrelser, eller nedarvede personlighetstrekk, eller rett og slett at hun bare er sånn. Ene nevøen min er også slik. Han er sine foreldres biologiske sønn og har to brødre som har skikket seg greit bestandig, men med ham er det alltid noe. Det tærer fryktelig på min søster og mannen hennes. Men det er jo ikke så mye man får gjort, annet enn å søke den hjelp man kan innenfor skole- og helsevesenet og følge opp så langt det går. Men krevende er det definitivt, for hele familien.

Anonymkode: c3b5a...4b2

[Caramelita]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sjekk om PPT der dere bor har foreldrekurset PMTO.

Fantastisk bra!

Anonymkode: 39d44...3b6

Pmto kan være bra for mange familier, men i forhold til det som TS beskriver, vil jeg heller anbefale å undersøke om det finnes et tilbud som heter Circle of Security ( trygghetssirkelen). Dette finnes i gruppeutgave og familiemodell. Her er det fokus på tilknytning, følelsesregulering, lære seg å lese barnet sitt mtp indre følelsesliv, og hvordan forstå, møte og hjelpe barnet sitt med trygghetssirkelen som utgangspunkt. Jeg ville forhørt meg meg med psykolog i kommunen din (som jobber med barn)/ bli henvist dit, og høre om han/hennes vurdering av om dette kunne være et godt tiltak, eller om det andre anbefalte tiltak. Viktig at dere tar tak i dette nå, for det høres ut som barnet ditt har det vondt og at   hun trenger hjelp til følelsesregulering og innramming/ ledelse fra voksne rundt. Jeg jobber med dette, og vil virkelig anbefale dere å oppsøke hjelp og bistand.

Masse lykke til 😊

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi må jo klare det. Jenta er norsk, tror ikke det var rus i svangerskapet. Mor er psykisk syk, tror det skyldes vanskelig oppvekst. Men jeg tror mor feiler noe mer; hun lyver så hun tror det selv. Og liker drama. 

Jeg er jo livredd barnet har arvet dette! 

Anonymkode: 8ebc1...130

Mors vanskelige oppvekst kan også kanskje egentlig ha dreiet seg om psykiske vansker hos hennes foreldre igjen. 

Slik problematikk kan arves både genetisk og via miljø. Det dere bør gjøre er å søke hjelp. Kanskje har hun medfødte sårbarheter, kanskje har hun problemer med å være adoptert, kanskje møter hun mobbing eller andre vanskeligheter dere ikke vet om. Få ryddet av veien evt miljøproblemer som kan fikses og veiledning i hvordan ivareta behovene og sette grenser, samt veiledning til skole hvis spesielle behov blir identifisert. 

Om hun arver psykiske vansker genetisk kan dere ikke trylle det bort, men være ekstra nøye på stabilitet og trygghet og gi henne gode redskaper for å klare seg best mulig.

Anonymkode: ac0d7...2a6

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi må jo klare det. Jenta er norsk, tror ikke det var rus i svangerskapet. Mor er psykisk syk, tror det skyldes vanskelig oppvekst. Men jeg tror mor feiler noe mer; hun lyver så hun tror det selv. Og liker drama. 

Jeg er jo livredd barnet har arvet dette! 

Anonymkode: 8ebc1...130

Men jenta deres vokser opp i et helt annet miljø enn hennes mor gjorde. Det er en god buffer for at ikke Evt psykiske lidelser skal blomstre! Kjærlighet og tidlig hjelp er en annen. 

Ikke vær redde for å søke hjelp hvis dere tenker at dere trenger mer støtte! 

Anonymkode: 4728a...a54

[Måbarefåsiat...]

Be om henvisning til BUP. Eller ta kontakt med barne- og ungdomsteamet i kommunen, om dere har noe sånt.

[AnonymBruker]

Sånn var det ene barnet mitt og. Og det er klart at dette går utover søsken, adoptivsøsken eller ikke. 

 

Anonymkode: dff42...1b4

[Olaug Olsen]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi adopterte en jente som baby, hun er nå 7 år gammel. Har selvfølgelig tatt henne som vår egen, på absolutt alle måter.

Det som er vanskelig, er at hun roter seg opp i mye problemer og konflikter. Stadig brev med hjem fra skolen om smått og stort, og kommentarer fra små og store om ting hun finner på. Hun bryter regler og lyver... er veldig egenrådig og et vanvittig temperament.

Normalt utviklet og smart jente. Men mangler impulskontroll tror jeg. Jeg syns dette er så tungt. Vi har et barn til, litt eldre, som rammes av dette, og hun er rolig type som hater bråk og oppstyr. Det er det masse av hjemme nå. 

Er så sliten og føler meg som knute av bekymring for hvordan det skal gå med minstejenta vår. Hun er en herlig jente som Jeg elsker over alt på jord, vi har god tilknytning og er en vanlig familie. Men litt lite nettverk rundt oss. Er dog ressurssterke voksne. Er bare redd dette tar knekken på oss. 

Anonymkode: 8ebc1...130

Jeg tror ikke du skal tenke for mye på at de er adoptert. Min datter var rar i mange år, men nå går det bra. Noen barn trenger bedre tid på å lære seg det sosiale spillet. Når de lager oppstyr, blir det som en lek for dem. De eksperimenterer med kaos og ser hva som skjer. Som forelder skal du være en som tilrettelegger for en god utvikling. Du skal forsvare datteren utad, og prate med henne innad i familien, for å finne ut hva som skjer. Du skal få de andre familiemedlemmene til å støtte henne, og forsøke å forstå henne. Knekken tar vi alle uansett, når tiden er inne. Vær kjærlig, og sett pris på kaoset!

Endret 19. januar 2018 av Olaug Olsen

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode råd! Jeg har vært i kontakt med barnepsykolog - og fått en del råd for veien videre. Henvisning fra lege er første skritt. Så vedlegg fra skolen, som skal videre til en barnepsykolog jeg fikk anbefalt. 

Idag har jeg en tøff dag. Er så fryktelig sliten. Eldstejenta drar mot tenåra, og er begynt å trasse hun også. Naturlig utvikling, og ikke mer enn normal trass. Men den minste er jo på hele tiden! Er vi i svømmehallen, er det evig mas om is og hamburger. Er vi ferdige i svømmehallen, vil hun videre til hoppeloppeland. Henter jeg på SFO, maser hun om å få besøk. Jeg har invitert unger hit titt og ofte. Men nå orker jeg ikke så ofte. Er jo drama, hyl og skrik, hver gang ting ikke går hennes vei. Sjelden fornøyd. Starter som regel i bilen på vei hjem. Og jeg kommer nå til å stramme inn, for dette sliter meg ut. Ts

Anonymkode: 8ebc1...130

[AnonymBruker]

På 19.1.2018 den 7.55, Olaug Olsen skrev:

Jeg tror ikke du skal tenke for mye på at de er adoptert. Min datter var rar i mange år, men nå går det bra. Noen barn trenger bedre tid på å lære seg det sosiale spillet. Når de lager oppstyr, blir det som en lek for dem. De eksperimenterer med kaos og ser hva som skjer. Som forelder skal du være en som tilrettelegger for en god utvikling. Du skal forsvare datteren utad, og prate med henne innad i familien, for å finne ut hva som skjer. Du skal få de andre familiemedlemmene til å støtte henne, og forsøke å forstå henne. Knekken tar vi alle uansett, når tiden er inne. Vær kjærlig, og sett pris på kaoset!

Eh. Sett pris på kaoset??? Da har ikke du vært der jeg er nå. Hvordan sette pris på hyl og skrik, dårlig oppførsel som rammer andre unger? Høylytte protester hver gang ting ikke går hennes vei. Ts 

Anonymkode: 8ebc1...130

[AnonymBruker]

Slapp av. Det er ikke noen psykisk sykdom som har løgn eller drama som symptom, i alle fall ikke av de tyngre og arvelige. Temperament kan være arvelig, men det er ikke en psykisk sykdom på noen måte. En tur til BUP er sikkert ikke dumt, men kanskje det kunne vært en tanke å finne noe hun kan bruke all energien som kommer ut negativt nå? Idrett f.eks? Det kan jo være hun bare er understimulert og kjeder seg som besatt. 

Anonymkode: 81f82...910

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slapp av. Det er ikke noen psykisk sykdom som har løgn eller drama som symptom, i alle fall ikke av de tyngre og arvelige. Temperament kan være arvelig, men det er ikke en psykisk sykdom på noen måte. En tur til BUP er sikkert ikke dumt, men kanskje det kunne vært en tanke å finne noe hun kan bruke all energien som kommer ut negativt nå? Idrett f.eks? Det kan jo være hun bare er understimulert og kjeder seg som besatt. 

Anonymkode: 81f82...910

Hun går på kulturskole og turn. Vi er ofte på hytta vår i helger, eller så bowler vi og tar turer i svømmehallen. Har utrolig mye energi, og trives godt når ting skjer. Men vi må jo ha tid til lekser og ro hjemme også innimellom. Tror vi har funnet en god balanse her, hun trives på aktiviteter. Men. Når vi er ferdige på f eks turn, er det et evig mas for å få henne til å kle seg. Hun prater og gjør alt annet. Vi er alltid sist ut av garderoben. Ts 

Anonymkode: 8ebc1...130

[AnonymBruker]

Har hun blitt sjekket for adhd?

Anonymkode: 9386f...607

[Gjest GoldenLioness]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for gode råd! Jeg har vært i kontakt med barnepsykolog - og fått en del råd for veien videre. Henvisning fra lege er første skritt. Så vedlegg fra skolen, som skal videre til en barnepsykolog jeg fikk anbefalt. 

Idag har jeg en tøff dag. Er så fryktelig sliten. Eldstejenta drar mot tenåra, og er begynt å trasse hun også. Naturlig utvikling, og ikke mer enn normal trass. Men den minste er jo på hele tiden! Er vi i svømmehallen, er det evig mas om is og hamburger. Er vi ferdige i svømmehallen, vil hun videre til hoppeloppeland. Henter jeg på SFO, maser hun om å få besøk. Jeg har invitert unger hit titt og ofte. Men nå orker jeg ikke så ofte. Er jo drama, hyl og skrik, hver gang ting ikke går hennes vei. Sjelden fornøyd. Starter som regel i bilen på vei hjem. Og jeg kommer nå til å stramme inn, for dette sliter meg ut. Ts

Anonymkode: 8ebc1...130

Det er lurt.

Det beste er å ikke respondere annet enn kaldt og saklig om at sånn og sånn er det og nei det får du ikke nå og ikke gjenta det mer enn en gang. Ikke la følelsene overta for da eskalerer det fort. Men kjør på med postitiv forsterkning når hun har ønsket atferd. I dag var du kjempeflink som.....

Aldri gi etter i situasjoner som teller, vær streng og konsekvent og alltid følg opp det du sier. Om du ikke roer deg ned og oppfører deg så går vi rett hjem, må du være på rommet til du roer deg etc. Én advarsel, så gjennomføre. Igjen, ikke hiss deg opp, jeg stemmen eller gi noe tegn på at du er stresset eller irritert. Om hun ikke får respons på negativ oppførsel, men masse god respons på god atferd så vil det etterhvert endre seg.

Men en sånn unge trenger disiplin, faste rammer og rutiner og at du alltid er bestemt, konsekvent og ikke lar følelser ta overhånd.

Endret 21. januar 2018 av GoldenLioness