Jeg har alltid følt meg utrygg tilbake til den første dagen jeg kan huske.

[AnonymBruker]

Den første dagen i livet jeg kan huske, var en dag jeg våknet opp på rommet mitt. Jeg var ganske liten, men jeg kunne gå.

Jeg visste ikke hvem jeg var, eller hvor jeg var. Men jeg gikk ned trappa, og møtte de andre. Jeg tror lillebroren min fantes da, men husker ikke.

husker at jeg ikke visste hvem mamma og pappa var, eller hvem storebroren min var. Husker ikke hvordan jeg lærte det heller. Jeg tror jeg kunne snakke, men jeg tror ikke jeg sa noe. Prøvde heller å forstå hvem de var, hvorfor de var der, og hvorfor jeg var der. Jeg forstod det ikke med en gang.

Dette har mange ganger plaget meg. De andre så ut til å vite hvem jeg vari alle fall. Dette er det første jeg kan huske. Er det virkelig normalt å huske så lite at man en dag bare våkner, ikke vet hvor man er, og ikke kjenner ansiktet til foreldrene sine når man står opp, for så å begynne å vokse opp? Kan det være at jeg ble utsatt for noe, som gjør at jeg bare våknet en dag, der alt var ukjent og skremmende?

Det skal sies at mamma var mye sint og slo mye. Kan det være at hun har gjort noe på baby stadiet som jeg ikke er i stand til å huske?

hva er det først dere kan huske? 

Anonymkode: eb398...ede

[AnonymBruker]

Dette høres dissosiativt ut. Har du vurdert å kontakte en terapeut? 

Anonymkode: aca96...1f6

[AnonymBruker]

Dissosiativt?

jeg har aldri turt å si det til noen?

Anonymkode: eb398...ede

[AnonymBruker]

Skulle ikke være spørsmålstegn der. Men jeg har mange ganger lurt på hvorfor Dette er det første jeg kan huske, og hvorfor jeg husker då lite. 

Har tenkt på det noen ganger, men aldri turt å snakke om det.

Anonymkode: eb398...ede

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres dissosiativt ut. Har du vurdert å kontakte en terapeut? 

Anonymkode: aca96...1f6

Jeg er såpass voksen nå, at det er langt tilbake i tid. Jeg måtte google det ordet. Det er sant at jeg har glemt store deler av livet mitt.

Jeg husker ikke hverdagen generelt, men jeg husker enkelt episoder. Kan ikke tidsbestemt alt, men husker enkelthendelser. husker at jeg slet med skole, sosialt, arbeid, og hjemme.

ble diagnostisert med Aspergers i slutten av ungdomsskolen. alltid slitt med å forholde meg til samarbeid med andre. Noen ganger i løpet av en vanlig samtale kan jeg bli borte, for så å være «bevisst» igjen. Det skjer sjelden, men hender under stress. Det er ekkelt. Og folk merker at jeg ikke hørte hva de sa.

Anonymkode: eb398...ede