Utdanning, barn og jobb?

[AnonymBruker]

Hei! 

 

Jeg lurer på om noen der ute har utdanna seg mens de har barn? 

 

Jeg er gravid og har snart termin, etter permisjonen så har jeg lyst og prøve noe nytt. Har fulført VGs som barne og ungdomsarbeider men har ikke fagbrev. Vil skifte utdanning og bli helsefag arbeider. Spørsmålet mitt er om noen har hatt et lite barn og kombinert det med utdanning? Hvordan klarte dere det? Og hvordan klarte du deg økonomisk? Kan man kombinere jobb og utdanning?

Anonymkode: e089c...dd9

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

 

Jeg lurer på om noen der ute har utdanna seg mens de har barn? 

 

Jeg er gravid og har snart termin, etter permisjonen så har jeg lyst og prøve noe nytt. Har fulført VGs som barne og ungdomsarbeider men har ikke fagbrev. Vil skifte utdanning og bli helsefag arbeider. Spørsmålet mitt er om noen har hatt et lite barn og kombinert det med utdanning? Hvordan klarte dere det? Og hvordan klarte du deg økonomisk? Kan man kombinere jobb og utdanning?

Anonymkode: e089c...dd9

Er du alene? 

Anonymkode: d6397...536

[AnonymBruker]

Jeg går ingeniørutdanning høyskole nå. Har et barn som snart blir 2 år og har samboer som hjelper veldig til med logistikken mtp barnehage. Økonomisk sett er det mindre hver måned enn når jeg jobbet 100% men vi bor heldigvis billig og har klart å kutte kostnader hver måned. Jeg jobber deltid noen helger innimellom, men dette er kun om jeg har overskudd til det, noe jeg sjeldent har. Det tar all min tid og energi å være student og mor så jeg er lite sosial av meg utenom dette. Fokuserer på en bedre framtid når jeg er ferdig

Anonymkode: 47b99...3ad

[MaritaF]

Så du går fulltid skole? Om du gjør det hva slags inntekter har du evnt da?  

[AnonymBruker]

Alene halve året med to barn der minste var 3 år når jeg startet utdanningen samtidig som jeg var i full jobb - fullførte bachelor og master. Hardt men mulig, null sosialt liv mens det sto på egentlig. Gikk gjennom en skilsmisse på veien - men har ikke angret en dag.

Anonymkode: 4c689...d2e

[mjauritz]

Begynte å ta opp fag fra VGS når hun var 4 mnd, og studerer nå sosialt arbeid på universitetet (hun er snart 2). Ved siden av dette jobber jeg også Jeg og barnefar bor sammen. 

Ja, det er slitsomt. Eller, de vanlige dagene går fint, men med en gang det er sykdom i hus eller noe uforutsett skjer så er det veldig slitsomt. Kan også legge til at eksamensperioden er ganske tøff, og at det til tider er vanskelig å skulle si nei til 90% av alt det sosiale som foregår på skolen. Jeg er heldig, jeg har funnet en god vennekrets som alltid inviterer selv om jeg sier nei, og er villige til å finne på ting på formiddagen istedenfor på kvelden, og som er villige til å ta kollokviegrupper på morgenen istedenfor ettermiddagen. Uten dem hadde det vært mye tyngre. 

Jeg og samboer har det meste på stell, så vi er heldige sånn sett. Vi har kjøpt leilighet og har bil, noe som hjelper mye. Jeg pendler 1 time hver vei til skolen, men barnefar jobber i byen vi bor i så det er ingen krise der (i forhold til henting i barnehagen). 

Det positive er at det er mange dager jeg har mye fri som jeg kan bruke selv. Jeg liker best å lese på kvelden, så kanskje 2 dager i uken har jeg mulighet til å ha frøkna hjemme helt til kjernetid begynner og kan hente hun tidlig så vi kan finne på noe koselig. Disse dagene er gull for meg, fordi jeg slipper unna tidsklemma på mange måter. Det er også mye lettere ved sykdom fordi det ikke er så mye obligatorisk oppmøte på skolen, så hvis hun er syk så slipper vi å ta ut sykedager, for jeg kan være hjemme. 

Jeg tror at det som er avgjørende her er at jeg virkelig brenner for studiene mine. Jeg tror ikke jeg hadde klart å lese like godt og like mye om jeg hadde studert noe jeg syntes var veldig slitsomt eller kjedelig. 

Rent økonomisk går det veldig greit. Jeg får ca 10.000,- av lånekassen /mnd, i tillegg til deltidsarbeid (så mellom 5-10k der også), pluss barnetrygden på rundt 1000,-. I tillegg har mannen jobb, men utdanner seg samtidig som han jobber, så han får utbetalt ca 17.000,-. Jeg hadde ikke orke å leve på såpass lite hele livet, men med vissheten om at han er ferdig til sommeren, og jeg er ferdig om 2 år, så går det fint. Det eneste vi må droppe er sydenturen til sommeren, men så lenge hun er såpass liten så går det fint

Uansett TS, masse lykke til til deg! Dette klarer du, og det er en ekstra stor motivasjon å ha en liten som du vet at du gjør alt dette for! 

[Morgenrøden]

Jeg starta på barnehagelærerstudier da minste var 13 mnd og eldste var 4,5 år. Er ferdig med bachelor til sommeren :D 
Det har vært tøft til tider. Innleveringer og eksamensperioder er frister som må overholdes uavhengig av hva som skjer i hjemmet, og det skjer «alltid» noe når jeg burde ha fokus på skolen. Jeg hadde nok ikke kommet meg igjennom tøffere studie enn det jeg går nå, kombinert med familie. Føler jeg får endel gratis pga livserfaring og erfaring med barn/barnehage. Har ikke klart å bli den strukturerte studenten med full kontroll på pensum, men henger godt med for det . 
Det beste med å studere med barn er fleksibiliteten i forhold til å gi ungene kortere dager i barnehagen/på AKS, ved sykdom eller bare å kunne ta en fridag i ny og ne, rett og slett slippe unna den berømte tidsklemma innimellom. 

Økonomisk går det rundt ved at samboeren jobber fullt og jeg får lån og stipend, pluss barnetrygden. Det har ikke vært noen dyre ferier mens jeg har studert, men i hverdagen merker vi lite. Eier leilighet og bil.
Jeg har ikke hatt kapasitet til å jobbe, annet enn i forrige semester. Blir ikke noe dette siste semesteret heller. Om du klarer å kombinere jobb/studier kommer helt ann på studiet; antall forelesninger i uka og pensummengden. 

[AnonymBruker]

Jeg jobber 100, studerer 50% og har barna halve tiden. Alt går an 

Anonymkode: d3315...727